Cecilie (47) jaktet babydrømmen i ti år – så ble den knust

Etter ti år måtte Cecilie Hoxmark innse at hun aldri kunne få barn. Nå vil hun bidra til å gjøre det lettere å snakke om barnløshet.

Hele livet hadde Cecilie Hoxmark (47) sett for seg et liv med barn. Som 30-åring startet det som har fått navnet «prosjekt familie».

– Jeg var nyutdannet, hadde jobb og en partner som jeg var glad i. Og når man blir 30 år, så er det et eller annet som, eller, du har noen tanker i hodet om hva fremtiden skal bringe, så da forsøkte vi å få barn – uten å lykkes.

Paret bestemte seg for å oppsøke hjelp, og testet ut prøverørsbefruktning (IVF).

– Da havnet vi i en IVF-mølle, som jeg velger å kalle det, som kan være evigvarende og vanskelig å komme seg ut av, sier hun og fortsetter:

– Vi lykkes ikke. Det forholdet tror jeg led så mye under at vi hadde det så vanskelig, og det prosjektet med å få dette barnet, det var det eneste som betød noe for oss. Så når vi ikke kunne få det, skjønte vi ikke helt hvordan vi skulle klare oss.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Gravid med trillinger

Cecilie valgte etter hvert å gå ut av forholdet. Etter en stund forelsket hun seg på nytt, og levde livets glade dager i ett års tid.

– Livet smiler og jeg finner andre ting å tenke på. Men så kommer dette alvoret tilbake og da var jeg rundt 35 år. Vi startet med IVF-behandling, og jeg hadde også en underliggende diagnose som heter endometriose, så jeg visste at jeg hadde problemer med å få barn.

Det nyforelskede paret prøver i en stund, og til slutt blir de gravide med trillinger.

– Alt dette gikk bra helt fram til uke 17. Da mister jeg de. Jeg tror ikke min kropp var klar for å ta den store oppgaven.

OPTIMIST: I 30-årene var Cecilie fast bestemt på å få egne barn - og ga aldri opp.
OPTIMIST: I 30-årene var Cecilie fast bestemt på å få egne barn - og ga aldri opp. Foto: Privat

Tapet var stort og sorgen tung å bære. Men Cecilie sørget ikke bare over trillingene i magen. Hun bar på en lang historie med mange års prøving for å få dette barnet. En enorm forventning hadde bygget seg opp over tid, men den ble aldri innfridd.

– Jeg må si at det er en veldig ensom sorg. Litt fordi man ikke er flink nok selv til å snakke om det, men også fordi man blir møtt med en uforståelighet. Det er veldig få som tør å snakke om det og spør de spørsmålene som; «Hvordan går det med deg nå? Hvordan var det? Hvordan opplevdes det?». Og det er også noe man kan tørre å være litt flinkere på, fordi det er ikke det å få spørsmålet som er vondt. Det er det å ikke bli spurt om det, som er veldig vondt, påpeker hun.

«Wall of Fame»-babyer

Cecilie ser tilbake på årene og de mange timene hun tilbrakte på IVF-klinikkene.

– Det er et enormt fokus på at dere skal lykkes og man møter opp på et venteværelse fullt av babybilder på veggene, akkurat som at det er en «Wall of Fame» på denne klinikken. Og at neste gang er det deres tur og du kan kjøpe en pakke på tre for to på fertilitetsbehandling, sier hun og fortsetter:

– Det kan hende at noe har endret seg nå, men hvis jeg snakker om min erfaring, så var det akkurat det som var det bildet. Det er så vanskelig å ta pauser og stoppe også, for du tenker at neste gang – da skjer det.

Etter tapet av trillingene bestemte paret seg for å søke om adopsjon. Men en krevende adopsjonskø tok knekken på forholdet. I en alder av 40 år og ti år med prøving, bestemte Cecilie seg for at nok var nok.

– Men det er veldig vanskelig å sette et endelig punktum, hvert fall sånn som nå, hvor du får eggdonasjon og mange andre muligheter – da er det vanskelig å lukke de dørene. Og jeg strevde nok veldig med det i starten; «Er den døren virkelig lukket? Skal jeg dra til Danmark? Nei, det er ikke noe for meg. Hva om jeg finner en ny mann og han ikke har barn?». Det var veldig trøblete den første tiden, også bar jeg nok på mye bitterhet og mye sorg.

Cecilie måtte nå omdefinere livet sitt. Alt hun hadde sett for seg tidligere, ble snudd på hodet.

– Jeg måtte ta et steg tilbake og finne nye veier. Og det er ikke så enkelt å gjøre det når folk spør: «Har du barn? Hvor mange barn har du? Tenker ikke du på å få barn?». Så det var veldig forstyrrende når du prøver å forestille deg et liv uten barn. Men jeg tenkte at jeg måtte gjøre noe. Jeg måtte ta noen grep.

Hjelper andre

Det er nå syv år siden Cecilie satte et endelig punktum. Via boken «Barnløs» og podkasten «Barnløs på godt og vondt», har hun de siste årene viet all sin tid til å hjelpe andre i samme situasjon. Hun har valgt å kalle dette for «Prosjekt åpenhet».

BRUKER EGNE ERFARINGER: Cecilie sa opp sin jobb som biolog og har de siste årene viet all sin tid til å hjelpe andre ufrivillige barnløse.
BRUKER EGNE ERFARINGER: Cecilie sa opp sin jobb som biolog og har de siste årene viet all sin tid til å hjelpe andre ufrivillige barnløse. Foto: God morgen Norge

– Det er et prosjekt som jeg savnet selv, da jeg slet med å få barn. Jeg tenker at det nå er på tide at vi kan snakke om barnløshet på en helt normal måte. Det er så mange vonde følelser knyttet til dette, og det kan skape så mange vanskelige samtaler, men jeg tror at åpenhet er det som er nøkkelen som skal til for å gjøre det lettere.

I dag har Cecilie slått seg til ro med tanken om å leve et liv uten barn. Selv om hun brukte ti år på å jakte en drøm som aldri ble noe av, har hun i ettertid forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen.

– Jeg klarte å definere at heller de neste ti årene skulle bli mine beste. Det er noe med hvordan man ser på livet og hvilke muligheter som byr seg, og at man har et ønske om å ta det inn, forteller hun.

Relatert