SER FREMOVER: USAs president Joe Biden har varslet økt skattenivå.
SER FREMOVER: USAs president Joe Biden har varslet økt skattenivå. Foto: Drew Angerer/AFP/NTB

Nå skal USAs rikeste punge ut i skatt

Joe Biden trenger et beløp tilsvarende 1,5 norsk oljefond for å gjenreise USAs infrastruktur.

Storsatsing på infrastruktur er nødvendig for å sikre USAs lederskap i verden, sa president Joe Biden i en tale onsdag.

Biden advarte om at amerikanerne risikerer å bli frakjørt av Kina hvis ikke USA satser mer på samferdsel, strømnett, forskning og teknologi.

– Dette er et øyeblikk der vi må vise om demokratiet kan innfri eller ikke, sa presidenten i talen.

President Joe Biden talte om sin satsing på infrastruktur i Det hvite hus onsdag
President Joe Biden talte om sin satsing på infrastruktur i Det hvite hus onsdag Foto: Evan Vucci/AP/NTB

Da Biden la frem infrastrukturplanen 1. april, beskrev han den som den største investeringen i amerikanske arbeidsplasser siden andre verdenskrig.

Teknologi og skole

Store deler av USA er preget av utslitt infrastruktur som går tilbake til 1950-tallet. 32.000 kilometer med veier skal oppgraderes, tusener av bruer skal repareres og finansieringen av offentlig transport dobles.

Storsatsingen dreier seg ikke bare om infrastruktur i tradisjonell forstand.

Biden vil bruke store pengesummer på ny teknologi, forskning, bredbånd, rent drikkevann, skolebygninger, kompetanseheving for arbeidere og tiltak for å kutte klimautslipp.

USAs president legger også i planen opp til en «elektrisk bilrevolusjon» ved å bygge ut et nettverk på 500.000 elbilladere, erstatte 50.000 dieselkjøretøy og få fortgang i overgangen til en grønnere økonomi.

Over 50 prosent skatt

Nå må skattenivået økes for å finansiere den gigantiske infrastrukturplanen på 17.000 milliarder kroner. Oljefondet er til sammenligning på drøye 11.000 milliarder kroner.

For USAs aller rikeste kommer inntektsskatten til å bli over 50 prosent skatt, melder CBS News.

New York vil få høyere inntektsskatt enn California, med 52 prosent. Av de rundt tre millioner skattebetalerne i New York, er det rundt 30.000 som tjener over 1 million dollar. Rundt 4.000 av dem tjener over 5 millioner dollar i byen der det er størst forskjell på fattig og rik i USA.

Kritikerne av skatteøkningen i New York, som Demokratenes borgermesterkandidat Andrew Yang, mener at den vil bli mer til skade enn til hjelp.

På høy tid

Andre mener at det er på høy tid at velstående amerikanere betaler mer i skatt.

– Vi har hatt et tiår med innstramninger, og bedt arbeiderklassen og fattige newyorkere å betale en urettferdig andel av offentlige skoler, bibliotek og søpppeltømming. Det vi har oppdaget, er at det ikke er de rike som flytter fra dette, men fattige, sier Rebecca Bailin i «Invest in Our New York», en organisasjon som jobber for at delstatens rike må betale mer skatt.

Da presidenten la frem infrastrukturplanen tidligere denne måneden, forsikret han at han ikke er motstander av rikdom.

– Jeg har ikke noe imot millionærer og milliardærer. Jeg tror på amerikansk kapitalisme, sa Biden.

Vil øke selskapsskatten

Tidligere har Biden-regjeringen gjort det klart at de vil øke selskapsskatten i USA til 28 prosent og minsteskatten for multinasjonale selskap til 21 prosent for å finansiere satsingen.

Amazon-sjef Jeff Bezos.
Amazon-sjef Jeff Bezos. Foto: Joshua Roberts/Reuters/NTB

Økningen vil reversere deler av kuttet i skattesatsen som tidligere president Donald Trump fikk vedtatt i 2017.

Amazon-toppsjef Jeff Bezos har støttet forslaget om høyere selskapsskatt for å finansiere den massive satsingen på infrastruktur og klimavennlig teknologi.

Forslaget om en internasjonal minstesats støttes også av EU, Tyskland, Frankrike og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Hvis den amerikanske skattesatsen heves fra 21 til 28 prosent, vil de offentlige inntektene øke med 2.500 milliarder dollar over 15 år, ifølge finansminister Janet Yellen.

Biden sier imidlertid at han er åpen for forhandlinger om hvor mye skatten bør økes – og om andre mulige grep for å finansiere storsatsingen.

– Men vi er ikke åpne for ikke å gjøre noen ting. Passivitet er ikke et alternativ, understreker presidenten. (TV 2/NTB)

Relatert