Farens sykdom fikk Siri til å gjøre noe helt spesielt med egen arv

Da faren ble syk, visste Siri Nodland (54) hva hun ville gjøre med testamentet.

For fire år siden merket Siri Nodland (54) og familien de første tegnene på Alzheimer hos faren.

– Det er en snikende sykdom for mange, også for min far, sier Siri til God morgen Norge.

– Han har alltid vært en veldig god historieforteller, og alltid fortalt sine gamle historier om igjen og om igjen. Derfor var det vanskelig å merke, fortsetter hun.

Da faren ble mindre trygg på trafikkreglene og hvor han skulle når han kjørte bil, skjønte de imidlertid at han var blitt syk. Selv om sykdommen påvirker hele familien, forteller Siri at det er moren som har den tøffeste jobben.

– Det er mamma som er den sanne helten her. Hun er pappas hukommelse og hjelper der hun kan hjelpe.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Vil gi etter sin død

I tillegg til å være pårørende, er Siri Nodland generalsekretær i Norges Innsamlingsråd. De jobber med å bistå norske organisasjoner og institusjoner med innsamlingsaksjoner.

Da faren ble syk, ble det ekstra viktig for Siri å gi støtte til forskning på demens.

– Det ble ganske tydelig for meg at jeg hadde lyst til å bli demensvenn, altså en fast giver med månedlige beløp, forklarer hun.

Men Siri stoppet ikke der. I en alder av 54 år bestemte hun seg også for å skrive testament, og der har hun valgt å sette av en sum penger som skal gå til demensforskning.

– Jeg vet at de har kommet ganske langt på forskningen, men at de fortsatt trenger midler for å få ting på plass fortere. Det eneste som kan knekke Alzheimer-gåten er forskning, sier Siri.

DEMENS: For Siri ble det viktig å støtte demensforskning etter at faren ble syk.
DEMENS: For Siri ble det viktig å støtte demensforskning etter at faren ble syk. Foto: Privat

Kun én av ti nordmenn skriver testament, og bare fire prosent av dem som gjør det gir deler av arven bort i gave. Tallene er basert på en undersøkelse Norges Innsamlingsråd har gjennomført i samarbeid med Høyskolen Kristiania.

Siri Nordland og Norges Innsamlingsråd ønsker, blant annet gjennom kampanjen Det gode testament, å få flere nordmenn til å testamentere bort deler av arven sin til hjertesaker og gode formål.

Barn har krav på arv

Det finnes imidlertid regler for hvor mye arv barn, barnebarn eller andre livsarvinger har krav på, og hvor mye man kan sette av til andre formål.

– Denne pliktdelsarven til livsarvinger er i utgangspunktet to tredjedeler av det en person etterlater seg, forklarer advokat Jacob Winderen Lindegaard.

– Og så har man det man kaller et maksimalbeløp, og det går ut på at pliktdelsarven aldri er mer enn 15 G (grunnbeløpet i folketrygden, red.anm.) til hver livsarving. Og det tilsvarer i dag cirka 1,5 millioner kroner, fortsetter han.

Lindegaard forklarer at alle som ønsker å gjøre noe annet enn å la arven følge arvelovens regler, bør skrive testament, og det gjerne så tidlig som mulig.

– Det er en kjensgjerning at mange gjør det sent i livet, sier han.

TESTAMENT: Advokat Lindegaard mener man bør skrive testament så tidlig som mulig.
TESTAMENT: Advokat Lindegaard mener man bør skrive testament så tidlig som mulig. Foto: Morten Brakestad

Advokaten mener også at en av de største tabbene i forbindelse med testamentskriving, er at man ikke er åpen med familien om hva man ønsker.

– Det å ha en samtale med sine barn sånn at de ikke får noen overraskelser, og at de føler seg inkludert, det tror jeg er veldig viktig for å forhindre konflikt og ikke minst uklarheter, understreker han.

Den viktige samtalen

Og det var nettopp det Siri Nodland bestemte seg for å ha med sine to barn på 26 og 28 år.

– Jeg synes det er utrolig viktig at mine barn forstår hvilke prioriteringer som er viktige for meg, sier Siri, og fortsetter:

– Det ble en fin samtale. De syntes det var naturlig og flott. Det er fordi de har et nært forhold til sin morfar.

I første omgang er det «Nasjonalforeningen for folkehelsen», en frivillig organisasjon som blant annet jobber med demens, Siri har valgt å gi penger til i sitt testament. Men hun har tanker om andre saker hun også vil støtte.

– Vi blir preget av ting gjennom livet, enten det er kreft, psykiske lidelser, eller andre ting. Og de fleste som støtter sine hjertesaker er jo opptatt av at formålet skal oppnås for de organisasjonene som jobber med dem.

Relatert