VENTER: I september har Viggo Kristiansen sittet 21 år i forvaring. Nå etterforskes Baneheia-saken på nytt, og det er uvisst hva som blir utfallet.
VENTER: I september har Viggo Kristiansen sittet 21 år i forvaring. Nå etterforskes Baneheia-saken på nytt, og det er uvisst hva som blir utfallet. Foto: Eivind Pedersen

Drapsavsnittet i Oslo er satt på saken, men ett bevis blir umulig å få nye svar om

Drapsavsnittet i Oslo politidistrikt er i gang med ny etterforskning av Baneheia-saken. Imidlertid synes det svært vanskelig å få nye svar knyttet til Viggo Kristiansens mobiltelefon.

18. februar kom nyheten om at dobbeltdrapsdømte Viggo Kristiansen får gjenåpnet saken sin. Han soner fortsatt dommen på 21 års forvaring i Ila fengsel i Bærum.

I begynnelsen av mars ble det kjent at den videre behandlingen av saken er flyttet fra statsadvokatene i Agder til Oslo.

Samtidig er en gruppe etterforskere fra drapsseksjonen i Oslo politidistrikt gjort tilgjengelige for å gjøre nye etterforskningskritt av Baneheia-saken de neste månedene.

To hovedoppgaver

STATSADVOKATEN: Andreas Schei blir aktor dersom det blir en ny rettssak mot Viggo Kristiansen.
STATSADVOKATEN: Andreas Schei blir aktor dersom det blir en ny rettssak mot Viggo Kristiansen. Foto: NTB

Statsadvokat Andreas Schei, som i løpet av noen måneder skal ta stilling til om Viggo Kristiansen bør gjennom en ny rettssak eller om det bør avsies en frifinnelsesdom, forteller at etterforskerne jobber primært med to oppgaver.

  • Å lage en kartleggingsrapport der det gjennomgås hva som er mulig å etterforske ytterligere i den snart 21 år gamle saken.
  • Å skaffe seg oversikt over alle bevegelser og observasjoner i Baneheia den kvelden drapene skjedde.

En stor utfordring er imidlertid å slå fast noe som helst.

– Det er ikke som i dag, der vi i stor grad kan kontrollere folks bevegelser opp mot overvåkningsbilder, teledata, korttransaksjoner og bompasseringer, sier Schei.

Opptatt av mobiltelefon og DNA

Han er klar på at det er et viktig arbeid å få sammenfattet vitners observasjoner og bevegelser i Baneheia for å fastslå tidspunkter eller et tidsvindu for når drapene ble begått.

Det er en del av jobben med å fastslå hva som ligger fast, og hva det er usikkerhet om.

Det gikk fire måneder fra drapene skjedde til Viggo Kristiansen og hans meddømte kamerat Jan Helge Andersen ble pågrepet. Det er en av årsakene til at politiet gjennomførte svært mange avhør i saken.

Det er derfor en betydelig mengde dokumenter som skal gjennomgås av statsadvokat Schei og hans kollega Johan Øverberg før de skal sende en innstilling til Riksadvokaten som til slutt avgjør sakens utfall.

– Slik saken står nå fremstår mobilbeviset og DNA-beviset som to momenter vi må se nærmere på.

Åpner for nye DNA-analyser

DNA-beviset var svært sentralt for Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse.

Ny teknologi og nye sakkyndige uttalelser har bidratt til å skape rimelig tvil om det var fra én eller to menn, eller om det kun var DNA fra Jan Helge Andersen på åstedet.

Ifølge Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, finnes det ekstrakter på Oslo universitetssykehus som aldri har vært gjenstand for analyse.

Gjennomgang av dette er ett av de sentrale punktene forsvarerteamet mener burde etterforskes av politiet. Statsadvokatene i Oslo åpner for å gjøre slike analyser.

– Ja, hvis det finnes slikt materiale, og det er mulig å analysere dette videre, sier Schei.

Umulig å rekonstruere

Det kan imidlertid bli vanskelig å gjøre nye undersøkelser av det såkalte mobilbeviset. Viggo Kristiansens forsvarere mener teledata viser at han var hjemme i bua si - og ikke i Baneheia - da drapene skjedde.

EKSPERT: Dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, vitnet i Baneheia-saken.
EKSPERT: Dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, vitnet i Baneheia-saken. Foto: NTB

Telebeviset ble et sentralt tema i retten tidlig på 2000-tallet. To ulike sakkyndige forsøkte å gjenskape dekningsforholdene og ingen klarte å konstatere at Kristiansens mobiltelefon var i Baneheia.

I dag er tilsvarende undersøkelser umulig å gjøre, ifølge Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen. Han vitnet både i byretten og i lagmannsretten.

– Den gang da hadde vi 2g, NMT og GSM. Både denne og omkringliggende basestasjoner er vesentlig bygd om siden den gang. Det er teknisk umulig å gjenskape tilsvarende forhold i dag, sier Amundsen, som ikke ønsker å gi ytterligere kommentarer.

Relatert