Opprør mot stygge bygg i Norge: – Arkitekter blir vingeklippet

«Arkitekturopprøreret i Norge» mener arkitekturen i Norge gjennom flere år har blitt stygg og at arkitektene har blitt vingeklippet. Nå får de voldsomt gehør på sosiale medier. Byplanlegger mener debatten er større enn som så.

Gruppen «Arkitekturopprøreret i Norge» har eksplodert i sosiale medier i påsken. Gruppen legger ut bilder av det de kaller stygg arkitektur i norske byer og har fått voldsomt gehør. Men er alt som bygges nytt, spesielt i hovedstaden stygt, og i så fall, hvem har skylden?

Erik Holm og psykolog Saher Sourouri står bak Instagram-kontoen som har vokst enormt den siste tiden. Der viser de frem gamle bilder av bygg fra ulike steder i landet og hvordan de ser ut nå.

Psykologen sier at han har blitt mer engasjert etter at de har satt fingeren på en misnøye som mange ser ut til å dele med oppstarterne av Instagram-kontoen.

BYGGES STYGT: En av initiativtakerne bak Instagram-kontoen, Saher Sourouri, mener det bygges stygt i Norge.
BYGGES STYGT: En av initiativtakerne bak Instagram-kontoen, Saher Sourouri, mener det bygges stygt i Norge. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Vi synes det bygges stygt. Ikke minst i Oslo, der mye av fokuset er på utbyggers behov for profitt. Opplevelsen av skjønnhet og trivsel er oversett i lang, lang tid. Jeg tror det er der misnøyen ligger, sier Sourouri til TV 2.

De startet kontoen for å se om arkitekturoppgjøret har appell hos yngre mennesker. Det de har erfart har vært både gledelig og overraskende.

– Unge mennesker er ekstremt opptatt av sine omgivelser og arkitektur. Nærmere 99 prosent av våre tilbakemeldinger er tommel opp. Jeg trodde jeg var alene om dette, sier Souruori.

Må basere seg på kunnskap

Kontoen som ble opprettet 17. mars, har i skrivende stund over 22.000 følgere. Sourouri sier de ønsker å påvirke politikken til å bygge annerledes.

Han har brukt mange timer på å sette seg inn forskningslitteratur som sier noe om hva slags bebyggelse folk trives med.

– Svært mange foretrekker klassisk arkitektur. Vi mener ikke at man skal slutte fullstendig med å bygge i moderne stil, men balansen er svært skjev. Når det bygges må man basere seg mer på kunnskapen som ligger til grunn om hva det er folk trives med å ha rundt seg, sier han.

UTSIKT: Slik ser Oslo ut fra utsiktspunktet på Ekeberg.
UTSIKT: Slik ser Oslo ut fra utsiktspunktet på Ekeberg. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Sourouri sier de har fått tilsendt bilder av kulturbygg, boligområder og skoler som folk er misfornøyde med. Han sier også at de har følgere fra alle politiske partier.

– Jeg vet ikke om andre politiske saker hvor det er så bred enighet. Det er stor enighet blant befolkninger om at det som blir servert ikke er bra nok. Det tilfredsstiller ikke vårt estetiske behov for å oppleve skjønnhet.

Arkitekter blir vingeklippet

Han understreker at det ikke er arkitektene som er deres fiender. De har fått flere titalls støttemeldinger fra både arkitekter og byplanleggere som heier på dem.

– Vi er smertelig klar over at arkitekter blir vingeklippet og skjøvet til side. Deres faglige kompetanse blir ikke i tilstrekkelig grad lyttet til.

Fokus på pregløse bygg

I kommentarfeltene på kontoen får initiativtakerne bred støtte. Mange følgere synes utviklingen er nitrist. Noen mener derimot at debatten ikke er helt svart-hvitt.

En skriver at argumentene blir litt vannet ut hvis man skal være negativ til alt der man har byttet ut klassisk arkitektur med noe moderne.

– Jeg tror de fleste av beboerne samt turister er ganske fornøyde med stilen på feks. operaen, Barcode, det nye biblioteket og for så vidt også boligbebyggelsen i Bjørvika og Sørenga totalt sett, skriver hun og legger til:

– Jeg har ikke behov for at man skal produsere hus som om vi var i 1890, men det er fint at det settes fokus på alle de utrolig pregløse byggene som absolutt ikke bidrar til trivsel.

Ikke arkitektenes skyld

Bengt M. S. Carlson er byplanlegger, og partner og daglig leder Nomad. Han mener at skylden ikke skal legges på arkitektene da markedskreftene og etterspørselen styrer mye av hva som bygges.

Han trekker frem det nye juridiske fakultet, som hans selskap står bak, og operataket som gode eksempler på ny arkitektur som ikke er i tradisjonell stil.

– Debatten avskriver nesten hundre år med byggekunst. Gjennom klikkvennlig kampanje på Instagram fordummer man debatten litt. For dette handler om mer enn stygg og pen arkitektur.

Carlson mener deler av problemet som arkitekter og planlegger ser, er at det er mangel på arkitektur.

– Fellesområder og et flott inngangsparti er ikke et salgbart areal og blir heller ikke prioritert. Da det er mangelen på arkitektur, ikke nødvendigvis at den er klassisk er modernistisk.

– Vi gir for lite rom til arkitekter i enkelte prosjekter. Vi må se på hvilke markedskrefter vi operer i, for det er ikke arkitektenes skyld. Markedet bestemmer nok litt for mye på grunn av hva kjøperne ønsker, sier Carlson.

MÅ LØFTES: Byplanlegger Bangt M. S. Carlson mener debatten må løftes høyere enn å debattere hva som er pent og hva som er stygt.
MÅ LØFTES: Byplanlegger Bangt M. S. Carlson mener debatten må løftes høyere enn å debattere hva som er pent og hva som er stygt. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Carlson sier at det må stilles krav, og det er et politisk- og forbrukeransvar.

– Man ser at det er lommeboka som rår, og man får til gode prosjekter der man virkelig vil. Det kan også skille litt mellom type prosjekter. Det er viktig at vi går videre og heller snakker om kvaliteter, og det er en debatt som er kjempeviktig og som jeg håper kan tas inn i stortingsvalget, sier byplanleggeren.

Stusser over svarte bygg

Rasmus Reinvang (MDG), byråd for byutvikling Oslo, mener det er en god debatt. Han synes det varierer mye, men at det er for dårlig fargebruk.

– Det er lite kjærlighet i detaljene. Det gjør meg trist.

Reinvang sier at det er for mye av bebyggelsen som er for monoton, og at etterspørselen blant kjøperne også styrer mye.

Rasmus Reinvang vil ha mer kjærlighet i arkitekturen.
Rasmus Reinvang vil ha mer kjærlighet i arkitekturen. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Husene og fasadene er byens klær. Selv stusser jeg veldig over svarte bygg. Det er mye grått. Men, det bygges også mye bra, så det er ikke helt entydig, sier Reinvang.

Han viser til krydderhagen på Løren som et godt eksempel på noe vakkert.

– Vi har en historie hvor vi må begynne å strekke oss litt mer. Å bygge en bolig og boligblokk er ikke bare et produkt som skal selges, det er en del av en byutvikling. Vi holder på å bli en storby. Vi må ta større ansvar, og da særlig utbyggere.

– Det er fire-fem store utbyggere som bygger nesten alle boliger i Oslo-området. De må virkelig ta et ansvar og ta dette på alvor, og bygge en by og et byområde vi kan være stolte av, sier Reinvang.

Verdsetter pene omgivelser

Dagny Thurmann-Moe, også kjent som farge-Dagny, er en av landets fremste fargedesignere. Hun er kjent med Instagram-kontoen, men er imidlertid ikke enig i at man kun skal hente inspirasjonen fra 1800-tallet.

– Det er flott at man ønsker å påvirke arkitekturen i dag, for mye av det som bygges er virkelig ikke bra. Men, jeg mener det er viktigere å hente inspirasjon fra flere ulike epoker og bruke det i sanntidsarkitekturen, sier fargeeksperten.

HENTE INSPIRASJON: Dagny Thurmann-Moe mener man bør være flinkere til å hente inspirasjon til nybygg fra forskjellige tidsepoker.
HENTE INSPIRASJON: Dagny Thurmann-Moe mener man bør være flinkere til å hente inspirasjon til nybygg fra forskjellige tidsepoker. Foto: KOI Colour Studio

Hun erfarer at folk er flinkere til å ta vare på omgivelsene de selv oppfatter som pene, og at det skaper en større stedstilhørighet.

– Estetisk pene omgivelser setter folk mer pris på, sier hun.

Thurmann-Moe synes det er trist at utbyggere har såpass stor makt til å skape billige nybygg, uten at estetikken blir tyngre vurdert.

– Jeg kjenner til flere arkitekter som har virkelig gode visjoner om hvordan et nybygg skal se ut, men som blir fullstendig maltraktert av utbyggerne i slutten av prosessen. Dette ansvaret ligger på politikerne og utbyggerne, sier hun.

Relatert