samværssabotasje:

– Hevn og økonomi er motiv bak samværssabotasje

Barn som hindres samvær med en av foreldrene ender ofte opp med å ta avstand fra den personen de ikke får treffe, viser TV 2-undersøkelse. Samværssabotasje skader flere barn og unge og er et samfunnsproblem, fastslår eksperter.

«»Foreldrekonflikter og brudd ender noen ganger med at barn hindres kontakt med en av foreldrene uten at det er en god grunn til dette.

Barn som mister all kontakt med far eller mor utvikler i noen tilfeller et ubegrunnet og overdrevet negativt bilde av den omsorgspersonen.

Negativ påvirkning fra den barnet bor fast hos bidrar i noen tilfeller til å skape et fiendebilde av den andre forelderen.

TV 2 har snakket med flere titalls foreldre, både fedre og mødre, fra alle kanter av landet som fortviler over at barna brått eller gradvis har tatt avstand.

– Overdreven negativ holdning

– Hvis barn får høre fra den forelderen de bor fast hos at det er noe galt med den andre så får barn et feilaktig bilde av denne forelderen og får en overdreven negativ holdning til den forelderen, sier psykologspesialist Jørgen Sundby ved Institutt for psykologi UiT.

– Kan vi i noen tilfeller si at barn blir manipulert?

– Manipulering forekommer selvsagt, men er vanskelig å bevise og ofte er motivene for utestengningen mer sammensatt.

Sundby er medlem av fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet i Norsk Psykologforening. Han har vært sakkyndig i en rekke rettstvister mellom foreldre.

Sundby mener at dersom barn stadig får bekreftet en feilaktig motforestilling så vil det forsterke et «ufortjent» negativt bilde av den andre forelderen.

HEVN OG ØKONOMI: Jørgen Sundby, er medlem av Fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet i Norsk psykologforening. Som sakkyndig i flere saker har han erfart at det er ulike årsaker til samværshindring.
HEVN OG ØKONOMI: Jørgen Sundby, er medlem av Fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet i Norsk psykologforening. Som sakkyndig i flere saker har han erfart at det er ulike årsaker til samværshindring. Foto: Daniel Fosseng / TV 2

Hevn og økonomi

–Hva er vanlig motiv for samværssabotasje?

– Det kan være mange motiv. Det kan vært et ubevisst eller bevisst ønske om hevn etter et dramatisk brudd. Når du gå fra meg så skal du i hvert fall ikke ha noe med barna å gjøre, det skal jeg sørge for, forklarer Sundby.

I noen tilfeller kan en forelder ha veldig negative forestillinger om den andre som de tror på selv, men som ikke er reelle.

– Det kan også være økonomiske eller religiøse motiver, erfarer Sundby.

I noen tilfeller er det personlighetstrekk ved foreldre som drastisk avviser den andre og noen foreldre kan bli lett krenket i en konflikt og at de reagerer med irrasjonell maktbruk.

Ingen oversikt

Ingen norske studier har kartlagt hvor mange barn som rammes av alvorlige foreldrekonflikter. Man vet også lite om hvordan barn påvirkes av samværshindring.

I noen tilfeller snakker man også om samværsvegring, at barn av ulike årsaker vegrer seg for å være hos den andre forelderen. Årsaken til dette er ikke alltid at foreldre motarbeider hverandre.

I en TV 2-undersøkelse blant advokater - som du kan lese om lengre nede i artikkelen - oppgir en stor andel av de som svarer at de ofte - eller av og til - opplever at «samværshindringen fører til at barn selv tar avstand fra forelderen som hindres samvær».

Eksperter mener det kan være svært skadelig for barn og unge.

Blir spilt sjakk matt

Mens mindre barn naturlig nok ikke klarer å danne seg tydelige motforestillinger, mener Sundby litt eldre barn kan utvikle like holdninger til den «foretrukne forelder».

– Det kan bety at de tar avstand fra far eller mor, og hele slekten på den siden, forteller Sundby.

Foreldre som blir «svartmalt», blir i følge Sundby ofte satt "sjakk matt", og dermed spilt ut over sidelinjen.

– De får aldri anledning til å motbevise noe fordi de slipper ikke til, og da blir disse negative forestillingene mer og mer sementert i barnets sinn og når de er over 12 så har de stor uttalerett selv og da kan det vært vanskelig å få snudd dette frem mot at de blir 18 år og myndig, forklarer Sundby til TV 2.

– Et samfunnsproblem

Psykolog Frode Thuen mener samværshindring og de negative konsekvensene det får for noen barn, er et samfunnsproblem.

– Dette er en av de verste sidene ved samlivsbrudd og det som er mest ødeleggende for barn, sier Thuen.

SAMFUNNSPROBLEM: Frode Thuen er psykolog og professor ved Høgskulen på Vestlandet.
SAMFUNNSPROBLEM: Frode Thuen er psykolog og professor ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Det å bli fanget i sånne konflikter som gjør at de mister kontakten med den ene forelderen, en forelder som i utgangspunktet er omsorgsfull og som vil være en berikelse for barnet, dette er absolutt et samfunnsproblem.

– Blir barn utsatt for maniupulering?

– Ja, når det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene, er det ikke tvil om at barn kan bli manipulert av den ene til å vende seg mot den andre. Det er et tragisk faktum som hjelpeapparatet altfor ofte neglisjerer.

I en TV 2-undersøkelse blant 154 advokater som jobber med foreldrekonflikter oppgir åtte av ti som svarer at barn - ofte eller av og til - ender med å ta avstand fra den forelderen som hindres i å få samvær med eget barn.

SAMVÆRSHINDRING: Mange advokater mener at de har jobbet med mange saker hvor samværshindring fører til at barn selv tar avstand fra den forelderen de ikke har samvær med.
SAMVÆRSHINDRING: Mange advokater mener at de har jobbet med mange saker hvor samværshindring fører til at barn selv tar avstand fra den forelderen de ikke har samvær med. Foto: TV 2 / Grafikk

Større helseplager

Thuen viser til en studie hvor han er medforfatter. Den ble publisert i tidsskriftet Journal of Divorce and Remarriage i februar.

– Den viser at gjennomsnittlig 10 prosent av barn og unge fra skilte familier, ikke har noe kontakt med deres far, opplyser Thuen.

– Hvordan påvirker dette barna?

– Vi ser at de har større og mer helseplager, de har vondt i hodet, de har vondt i ryggen , i musklene, de sover dårlig og de føler uro og engstelser og så videre. Subjektive helseplager kaller vi det gjerne for, og de rapporterer også generelt om lavere livstilfredshet, sier Thuen.

Over 4000 barn og unge har deltatt. Undersøkelsen sier ikke noe om hvorfor de ikke har kontakt.

– Men det skyldes nok ulike grunner, og det er all grunn til å tro at samværsnekt eller samværsvegring er blant de vanligste grunnene.

– Hva med barn som er fratatt muligheten til kontakt med sin mor?

– Det er all grunn til å tro at de samme mekanismene og samme konsekvensene vil gjøre seg gjeldende også for de barna som ikke har kontakt med mor.

Foreldrefiendtliggjøring

– Foreldrefiendtliggjøring er ikke uvanlig mener, professor emeritus Eivind Meland ved UiB.

Han presiserer at han snakker om foreldre som har gode nok omsorgsevne, men som blir det skapes et veldig negativt bilde av. På sikt vil barnet adoptere denne oppfattelsen.

– Noen mener du forsvarer foreldre som ikke bør ha samvær med barna.

– Det er ikke snakk om å forsvare foreldre som utøver vold eller ulike former for overgrep mot egne barn, presiserer Meland.

Meland peker på at det er ulike former for vold i nære relasjoner. Han mener foreldrefiendtlighet, eller foreldrefremmedgjøring, er en farlig form for indirekte familievold.

INDIREKTE FAMILIEVOLD: Eivind Meland, prof. emeritus ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.
INDIREKTE FAMILIEVOLD: Eivind Meland, prof. emeritus ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Hvorfor mener du det?

– Fordi det er til stor skade for barn at de tvinges inn i en lojalitetsfelle hvor de må ta avstand fra en god nok forelder, og en god nok forelders familie som kan gi de omsorg og kjærlighet. Det er et overgrep, presiserer Meland.

Meland har i flere år pekt på fenomenet «foreldrefiendtlighet» og hvordan det kan påvirke barn som står midt i en foreldrekonflikt.

– Det ene er at barn får innadvendte problemer som angst og depresjon. Eller de kan utvikle aggressiv voldelig atferd og kriminalitet, rus og komme i konflikt med samfunnet, hevder Meland.

– Dette er et betydelig folkehelseproblem som vi dessverre har lukket øynene for i alt for lang tid.

Lovfestet rett til samvær

De tre ekspertene peker på barnets lovfestede rett til samvær med begge foreldre. Når ikke det handler om omsorgssvikt i en eller annen form, mener ekspertene at det grunnleggende viktig å sikre at barn samvær med begge foreldre.

Mange eksperter mener at det tradisjonelt sett har vært flest fedre som utsettes for samværssabotasje. Men de siste årene viser en utvikling hvor flere mødre varsler om det sammen.

Husby mener samværshindring og konsekvensene av dette er et underkommunisert problem.

I en fersk TV 2-undersøkelse opplyser ni av ti advokater at de ofte eller med jevne mellomrom, opplever samværshindring i foreldretvister om barn.

Ikke et godt nok "system"

– Dette er et tema som fortjener plass i alle de etater og hos alle de fagpersoner som jobber med dette. De fleste foreldre løser ting greit etter et brudd, men det er saker samværshindring og langsiktig avvisning som får alvorlige konsekvenser.

– Det er ikke bra og vi har ikke per i dag ikke et godt nok system til håndtere dette. Jeg tror vi må tidlig inn å identifisere problemet og tidlig inn med mottiltak, mener psykologspesialist Jørgen Sundby.

– Burde flere saker vært løst slik at barn kunne hatt kontakt med begge foreldre?

– Ja, det er helt avgjort. Jeg mener flere av disse sakene burde det vært jobbet intenst med og gitt foreldrene all støtte for å få dette til fordi det har så store konsekvenser og jo lengre tiden går desto mer sementert blir disse negative holdningene, avslutter Sundby.

Relatert