Derfor ble det polske slottet pusset opp for norske penger

WILANOWPALASSET (TV2): Siden 2004 har Norge betalt over 59 milliarder kroner for EØS-avtalen, som blant annet er brukt til å pusse opp historiske bygninger i Polen.

Nå venter nye harde forhandlinger med EU om prisen på EØS-avtalen.

Wilanowpalasset er imponerende stort. Slottet i barokkstil var sommerslottet til kong Jan den 3. av Polen. Ved hjelp av norske penger har palasset fått en ansiktsløftning.

Siden 2004 har Polen mottatt over 19 milliarder kroner i EØS-midler.

Dette er penger Norge betaler til EU, for å være en del av det indre markedet i Europa. Polen får mest penger av alle landene, som er kvalifisert til å motta penger.

– Turistene, publikum, kommer for å se den polske historien. EØS-midlene ga oss mulighet til å ta det første steget, sier Maciej Balaz, kurator ved Wilanow-museet.

Han tegner og forteller og viser fram slottet og hagen. Gjennom år er slottet renovert, både med midler fra Norge og over polske budsjetter. Hagen rundt slottet er svært populær på kveldstid, på grunn av mange lys-skulpturer.

Wilanowpalasset har fått til sammen fått over 38 millioner kroner fra Norge, fra 2007 og fremover. Pengene er et eksempel på hva den såkalte «EØS-kontingenten» går til. Listen er lang over hva pengene går til i Polen. Det finnes prosjekter innen kunst, kultur, justissektoren og utdanning for å nevne noe.

Milliardprislapp

Ved Wilanowpalasset er pengene blant annet brukt til å bygge en paviljong, for å oppbevare de originale skulpturene. Slottets fasade er rikt utsmykket med skulpturer. På slottet henger kopier, fordi forurensning tærer på skulpturene.

– Denne er reparert mange ganger på grunn av ødeleggende prosesser, sier Eryk Bunsch, og viser fram en av de originale kvinneskulpturene.

Et krav for Wilanow og andre som får EØS-penger er samarbeid med Norge. Wilanow samarbeider også med Norge på annet vis enn det som finansieres direkte via EØS-midlene. Museet deltar blant annet i et prosjekt om kulturarv for nye generasjoner, som er ledet av NTNU. Prosjektet har fått penger av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.

Wilanowpalasset og hagen rundt er et populært utfluktsmål i den polske hovedstaden. Flere prosjekter ved slottet har fått støtte fra Norge. Foto: Santiago Vergara/TV 2
Wilanowpalasset og hagen rundt er et populært utfluktsmål i den polske hovedstaden. Flere prosjekter ved slottet har fått støtte fra Norge. Foto: Santiago Vergara/TV 2

Norge skal på nytt forhandle med EU om prisen på EØS-avtalen. Helt siden 1994 har Norge bidratt til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EU.

Fra 2004 har Norge gitt støtte på to måter. En norsk ordning, og en ordning sammen med Island og Liechtenstein, tilsammen EØS-midlene. Norge betaler mesteparten av EØS-midlene, hele 98 prosent. Resten betales av EØS-partnerne Island og Liechtenstein. Gjennom årene har bidraget fra Norge økt betraktelig.

Mellom 2004-2009 betalte Norge litt over 13 milliarder kroner

Det økte til over 18 milliarder kroner i tiden mellom 2009-2014

Mellom 2014-2021 var summen økt til 28 milliarder kroner.

EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked på lik linje med bedrifter i EUs medlemsland.

Den gir nordmenn rett til å jobbe, studere og bo i andre land i EU.

EØS-avtalen betyr at Norge må akseptere lover og regler fra EU, hvis vi ikke nedlegger «veto». Til nå har Norge aldri utløst reservasjonsretten mot noen av direktivene fra EU.

EØS-pengene går til mer enn slott. De skal jevne ut sosiale og økonomiske forskjeller i 15 EU-land, alle i Øst-Europa bortsett fra Portugal. Polen mottar nesten en tre-del av EØS-midlene, rundt 8,5 milliarder kroner for den nåværende perioden.

– De norske pengene er midler som virkelig hjelper oss. Vi kan gjennomføre mye takket være dem. Vi ønsker å bruke pengene så godt vi kan, sier Waldemar Buda, statssekretær i Departementet for utviklingsfond og regionalpolitikk i Polen.

TAKKER: Polen takker for pengene fra Norge, men statssekretær Waldemar Buda sier det er en uheldig situasjon at Norge har stoppet deler av pengestrømmen. . Foto: Santiago Vergara/TV 2
TAKKER: Polen takker for pengene fra Norge, men statssekretær Waldemar Buda sier det er en uheldig situasjon at Norge har stoppet deler av pengestrømmen. . Foto: Santiago Vergara/TV 2

Norges ambassadør i Polen, Anders Eide, sier at et bærende prinsipp for ordningen er åpenhet, dialog og samarbeid, men at ansvaret for gjennomføringen ligger på polske myndigheter.

Stanset støtte til Polen

Både Norge og EU har kuttet støtte til prosjekter som ligger inne i såkalte LHBT-frie soner. Rundt 100 kommuner, fylker og regioner har erklært seg mot såkalt «LHBT-ideologi». Erklæringene er symbolske, men brukes blant annet til å stoppe Pride. Unntaket er norsk støtte til sivilt samfunn, organisasjoner som f.eks jobber for rettssikkerhet.

HAR SAGT IFRA: Norge har stanset støtte til prosjekter inne i LHBT-frie soner. Ambassadør Anders Eide i Polen sier polske myndigheter vet godt hva Norge mener om disse erklæringene. Foto: Santiago Vergara/TV 2
HAR SAGT IFRA: Norge har stanset støtte til prosjekter inne i LHBT-frie soner. Ambassadør Anders Eide i Polen sier polske myndigheter vet godt hva Norge mener om disse erklæringene. Foto: Santiago Vergara/TV 2

– Det er en veldig problematisk situasjon. Dette er initiativ fra små kommuner. Det er ikke noe som er bestemt ved lov, det er heller en erklæring. Bortsett fra disse erklæringene, så skjer det ingenting i disse kommunene, som betyr at LHBT-personer blir diskriminert, sier statssekretær Buda.

Norge er av en annen oppfatning.

– Som nære partnere er vi i løpende dialog med polske myndigheter om disse spørsmålene. Men det er ingen tvil på polsk side hva Norge og de fleste andre europeiske land mener om disse LHBTI-erklæringene, sier ambassadør Eide.

Forhandlinger om ny avtale

Det er ventet tøffe forhandlinger med EU om en ny avtale om EØS-midlene. EU trenger penger blant annet for å tette budsjetthullet etter Storbritannia.

Norge har allerede utnevnt en forhandlingsdelegasjon som ledes av den norske EU-ambassadøren i Brussel. Flere partier, blant dem Senterpartiet og SV er kritiske til EØS-avtalen. Etter Brexit har begge partiene gått inn for å utrede alternativer til EØS. Det har også Fellesforbundet.

Forhandlinger med EU starter enten i vår, eller til høsten. Det avgjøres av koronasituasjonen. Mye tyder på at pengene i større grad skal brukes til klimatiltak. LO og NHO skriver i et felles brev til regjeringen at en større andel av EØS-midlene bør gå til prosjekter som bidrar til rettferdig omstilling under det grønne skiftet.

Ved Wilanowmuseet ønsker de seg nye penger fra Norge, og de dreier gjerne søknadene i mer klimavennlig retning.

Relatert