Stoppet svindelforsøk for 700 millioner kroner

Lav rente gjorde at mange nordmenn i koronaåret 2020 ble fristet til å satse pengene på falske sparetilbud og «lukrative investeringer».

Bankenes sikkerhetssenter i Mo i Rana i Nordland avdekket over 200.000 transaksjoner knyttet til investeringssvindel, og avverget svindel for over 700 millioner i fjor.

Til sammenligning lå nivået i 2019 på rundt 100.000 transaksjoner og 450 millioner.

– Det er mange som går i fellen, og vi avdekker mange svindelforsøk, sier Andrè Moen Eide, seksjonsleder for finanskriminalitet hos TietoEVRY.

LURT: –I 2020 ble over 200 tusen transaksjoner stoppet, sier Andrè Moen Eide, seksjonsleder i TietoEVRY
LURT: –I 2020 ble over 200 tusen transaksjoner stoppet, sier Andrè Moen Eide, seksjonsleder i TietoEVRY Foto: Bendik Aarsæther, TV Klipp

Selskapet håndterer og overvåker tre milliarder korttransaksjoner i løpet av et år.

I gjennomsnitt ligger beløpene på om lag 4000 kroner, men man har også avvist enkeltbeløp for nærmere 700.000 kroner.

Investeringssvindel

Det er personer i alle deler av befolkningen som er representert, både alder, kjønn, bosted og inntekt.

Det synes å være en overrepresentasjon av menn i alderen 30–50 år.

Nå har svindeljegerne på Mo oppdaget en ny trend. For lave renter gjør at mange blir fristet av gunstige sparetilbud via sosiale medier.

– Vi ser mer og mer at det er et målrettet angrep og sosial manipulering der svindlerne har gjort hjemmeleksen sin. Det har sjekket hvem du er og har prøvd å tilpasse sin svindel til deg da, sier Moen Eide.

Det mange undervurderer er risiko knyttet til investeringer. I enkelte tilfeller er det også snakk om ren svindel.

Selve markedsføringen skjer ofte gjennom sosiale medier og fremstår som meget profesjonell. På Finanstilsynets hjemmesider legger man ut advarsler om selskap som oppfattes og registreres som svindel.

UTSPEKULERT: Svindlerne blir stadig proffere og utspekulerte.
UTSPEKULERT: Svindlerne blir stadig proffere og utspekulerte. Foto: Finanstilsynet

Nordmenn lar seg lure når det gjelder kryptovaluta, eiendom og fondsplasseringer. Dette er blant eksemplene på investeringskonsepter man skal være forsiktig med.

I koronaåret 2020 er det mange som har latt seg lure.

– Det at vi har stått i korona og mange har fått en kjedeligere hverdag, kan nok påvirke risikoviljen og at man søker spenning på andre områder, sier Andrè Moen Eide, seksjonsleder for finanskriminalitet hos TietoEVRY.

Strengere netthandel

I et forsøk på å stoppe denne type svindel har myndighetene fra årsskiftet innført krav om sterk kundeautentisering når du skal handle på nett.

Dette har ført til en nedgang, men det er fortsatt mange som lar seg lure, så det er all grunn til å være forsiktig.

Samtidig tar svindlerne i bruk nye metoder for å lure nordmenn for penger.

– Nå som det har blitt vanskeligere å utnytte kortinformasjonen, har svindlerne økt fokuset mot deg og meg gjennom såkalte phishing-forsøk, sier Geir Remman, kommunikasjonssjef i TietoEVRY.

OMFATTENDE: – Vær kritisk til forlokkende sparetilbud, sier Geir Remman, kommunikasjonssjef i TiestoREMMAN
OMFATTENDE: – Vær kritisk til forlokkende sparetilbud, sier Geir Remman, kommunikasjonssjef i TiestoREMMAN Foto: TiestoREMMAN

Phishing er en betegnelse på digital snoking eller «fisking» etter sensitiv informasjon, som passord eller kredittkortnummer.

– Hittil i år er nærmere 30 prosent av sakene vi detekterer knyttet til phishing, mens dette tidligere år kun har stått for rundt fem prosent. Det er ganske utspekulerte phisingmetoder som gjør at mange blir svindlet, sier Remman.

Proffe kriminelle

Bankens sikkerhetssenter ber nå alle om å være generelt kritiske til forlokkende sparetilbud.

– Hvem står egentlig bak produktene?

– Det er relativt enkelt å sette opp en profesjonell nettside, og mange bedragere bruker mye ressurser på markedsføring, for eksempel ved annonsering i nettaviser og i sosiale medier, sier Remman.

Bedragere unnlater å oppgi kontaktpersoner, eller benytter fiktive eller stjålne identiteter.

Vær kritisk og undersøk for eksempel om portrettbilder som benyttes egentlig tilhører andre personer.

– Dette kan gjøres ved å bruke såkalt «reverse image search». Fiktive identiteter er gjerne også satt opp med falske LinkedIn-profiler eller lignende for å få disse til å fremstå som reelle, forteller han.

Undersøk også hva som blir skrevet i diskusjonsfora på sosiale medier.

Det enkleste rådet er:

– Er det et tilbud som er litt for godt til å være sant, så er det som oftest det, sier Andrè Moen Eide, seksjonsleder for finanskriminalitet hos TietoEVRY.

Relatert