ÅSTEDET: Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant fra sitt eget hjem 31. oktober 2018. Igjen lå blant annet et trusselbrev.
ÅSTEDET: Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant fra sitt eget hjem 31. oktober 2018. Igjen lå blant annet et trusselbrev. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

lørenskog-saken:

Slik kan politiet finne brevskriveren

LØRENSKOG (TV 2): Politiet har bedt språkeksperter se nærmere på trusselbrevet i Lørenskog-saken. Andre eksperter tror brevet sammenlignes med Tom Hagens (70) egne notater.

«VI HAR DIN KONA ANNE ELISABETH OM DU VIL SEE HENNE IGJEN, DU VILL LESE OG FØLG INSTRUKTIONER PERFEKT», lyder den første setningen i det gruoppvekkende brevet som ifølge Tom Hagen lå på en rød stol i Sloraveien 4.

Det fem sider lange brevet er fortsatt, snart to og et halvt år etter forsvinningen, et av de viktigste sporene i Lørenskog-saken.

I brevet fikk Hagen beskjed om å kommunisere med motparten gjennom bitcoin, mens han samtidig ble bedt om å betale ni millioner euro i kryptovalutaen monero for å få tilbake kona si.

– Det vi først og fremst jobber med, er kryptosporet som er linket mot trusselbrevet. I tillegg jobber vi med gjenstander funnet i huset som vi mener er handlingsrelaterte, og så handler det om å kartlegge bevegelser i nærheten av åstedet på relevante tidspunkter, sier Gjermund Hanssen, påtaleansvarlig i Lørenskog-saken, til TV 2.

Ubesvarte spørsmål

Han sier at alt de gjør, handler om å finne Anne-Elisabeth Hagen (68), kartlegge hva som har skjedd med henne og å finne ut hvem som kan stilles til ansvar for den ugjerningen hun er utsatt for.

SJELDENT INTERVJU: Påtaleansvarlig Gjermund Hanssen leder etterforskningen av en av norgeshistoriens mest omtalte straffesaker.
SJELDENT INTERVJU: Påtaleansvarlig Gjermund Hanssen leder etterforskningen av en av norgeshistoriens mest omtalte straffesaker. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

På veien dit har de flere ubesvarte spørsmål:

  • Hvem kjørte en bil på gangveien utenfor ekteparets hus klokken 08.56 den morgenen forsvinningen skjedde?
  • Hvem kjøpte bitcoins for å kommunisere med Hagen? Og hvem mottok 1,3 millioner euro i monero som ble overført fra Tom Hagen til motparten i juli i 2019?
  • Hvem har skrevet trusselbrevet?

Politiet mener det fortsatt er skjellig grunn til å mistenke Hagen for å ha drept eller medvirket til å drepe kona si. I tillegg er den såkalte «kryptomannen» fortsatt siktet for medvirkning til kidnapping.

DRAPSSIKTET: Tom Hagen (70) nekter enhver befatning med konas forsvinning.
DRAPSSIKTET: Tom Hagen (70) nekter enhver befatning med konas forsvinning. Foto: Frode Sunde / TV 2

Etter det TV 2 kjenner til, mener politiet at Hagen sannsynligvis var på jobb da kona ble drept eller kidnappet om morgenen den 31. oktober i 2018. Ettersom de mener han har noe med ugjerningen å gjøre, mener politiet at han sannsynligvis har fått hjelp, ifølge TV 2s kilder.

– Har dere en formening om hvem andre eventuelle medvirkere er?

– Jeg ønsker ikke å gå inn på det detaljert, men det er selvfølgelig et naturlig spørsmål i etterforskningen, sier Hanssen.

Nye analyser

Nylig ble det kjent at de sakkyndige som politiet har engasjert, mener at trusselbrevet i saken mest sannsynlig er skrevet av en eller flere personer som har norsk som førstespråk.

Nå håper politiet at de samme sakkyndige skal gi enda mer presise svar. De ønsker å vite hvilken nordmann som har skrevet det.

– Politiets tilnærming er at vi skal innhente mest mulig relevant informasjon om brevet og den eller de som har skrevet det. Da bruker vi den kompetansen som er tilgjengelig på området. Vi kommer med våre konklusjoner når vi ser alt i sammenheng, sier Hanssen.

Gjennom årene har Hagen skrevet tusenvis av håndskrevne sider i dagbøkene sine. Dette er allerede finkjemmet av politiet for å belyse det de mener er et økonomisk, emosjonelt og sosialt drapsmotiv.

Påtalelederen vil verken bekrefte eller avkrefte at de sakkyndige ser på Hagens egne tekster når de jakter på brevskriveren.

– Jeg vil ikke kommentere annet enn at trusselbrevet er et pågående etterforskningsskritt.

– Der målet er å finne ut hvem som har skrevet det?

– Ja.

– Tror dere at det er mulig?

– Vi håper det. Det vil være av stor betydning for saken, sier Hanssen.

Slik går man frem

Rettslingvist og trusselbrevforsker Tanya Karoli Christensen ved Københavns Universitet mener Hagens notater er et relevant sammenligningsgrunnlag for å si noe om hvorvidt han har vært med på å utforme trusselbrevet.

Hun mener de sakkyndige likevel vil være bevisste på at det er en sjangerforskjell.

– Å skrive notater til seg selv er noe annet enn å skrive trusselbrev. I tillegg er det ene skrevet for hånd og det andre på computer. Men mange av de grammatiske tingene, som tegnsetting og bøyninger, vil være det samme, sier hun.

Hun påpeker at det neppe er brukt noen form for stavekontroll under arbeidet med trusselbrevet, og at det derfor er enda mer sammenlignbart med håndskrevne notater.

Ifølge Christensen ser de sakkyndige på en kombinasjon av språklige særtrekk.

– En språklig vane eller en særegen måte å stave noe på, typisk skrivefeil, kan det være mange som har. Men hvis du finner flere, er det ikke så mange som har den samme kombinasjonen av særtrekk.

– Er man grundig, ser man etter likheter på flere språklige nivåer. Det kan for eksempel være akademiske termer eller hverdagslig slang, sammenholdt med bøyninger. Man kan også se etter et tegnsettingsmønster, hvordan vedkommende starter setninger eller om det er enkelte bindeord de bruker mye, sier hun.

Språkforsker Jan Terje Faarlund ved Universitetet i Oslo er overbevist om at trusselbrevet er skrevet av noen som behersker norsk bedre enn de gir uttrykk for.

EKSPERT: Professor Jan Terje Faarlund mener at brevskriveren har norskkunnskaper.
EKSPERT: Professor Jan Terje Faarlund mener at brevskriveren har norskkunnskaper. Foto: Magnus Braaten / TV 2

Han tror derfor det er vanskelig, men ikke umulig, å sammenligne brevet med autentiske tekster skrevet av Hagen eller andre mistenkte.

– Det forutsetter i så fall at vedkommende sitt egentlige språk skinner igjennom i det manipulerte brevet, sier han.

– Det måtte vært at man finner noen faste uttrykk som går igjen begge steder, og at det sånn sett kunne gitt en indikasjon, men jeg tror det er veldig vanskelig med det brevet her, sier han.

Christensen mener sakkyndige språkanalyser kan bli viktige som bevis i en eventuell rettssak.

– Det kan aldri være et bevis alene, så det er det vi kaller et indisium. Men det er ikke ukjent fra både Danmark og utlandet at denne typen analyser tillegges veldig mye vekt, gjerne sammen med andre beviser av samme type, sier hun.

Langt igjen til mål

Fremdeles, snart to og et halvt år etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant, jobber omkring 30 etterforskere fulltid med saken.

– Hvordan er stemningen i etterforskningsgruppen?

– Det er profesjonelle etterforskere som jobber systematisk over tid, selv om det er kompliserte oppgaver, sier politiadvokat Hanssen.

Han vil ikke svare på om politiet mener mistanken mot Hagen er svekket eller styrket siden lagmannsretten løslot 70-åringen mot politiets vilje i mai i fjor.

Nylig skrev Nettavisen og NRK at flere vitner den siste tiden har vært inne til nye avhør i saken, noe også TV 2 får bekreftet.

– Det er naturlig i en så omfattende og langvarig etterforskning at vi fortløpende vurderer og verifiserer den informasjonen vi har, og at vi i den forbindelse henter inn andre kilder som kan understøtte opplysningene, sier Hanssen.

Han vil ikke si noe om når han ser for seg å skrive en innstilling til statsadvokaten, der han må foreslå enten en henleggelse eller en tiltale mot Hagen.

Én ting er Hanssen likevel åpen om:

– Vi er ikke ferdige med den pågående etterforskningen før sommeren.

Relatert