Linn (28) etter sitt livs største mareritt: – Jeg gråt og ba på mine knær om hjelp

På en rekke av landets sykehus er det ikke mulig å få innvilget abort i helligdagene. For Linn Haugland Engelsen føltes avmakten total. – Jeg tok et så stort og vanskelig valg, og så var noens ferie viktigere.

På den luneste dagen i året skjedde det mest brutale. Linn Haugland Engelsen var gravid i uke 20 med sitt første barn, og var hjemme på juleferie i Sandnes. På julaften i fjor startet det som skal bli fire marerittdøgn, med hennes første skritt ut av sengen. Vannet gikk, og fosset ut over gulvet.

– På under et kvarter forsvinner alt vannet. Fosteret lå tørt, forteller Engelsen.

Akutt vannavgang

28-åringen har fått akutt vannavgang.

– Jeg løp inn på badet. Der så jeg fort at det var alvor, og ropte på pappa. Jeg måtte ha telefonen min og ringe 113. Jeg merket at jeg ble merkelig rasjonell. Iskald. Adrenalinet pumpet, men jeg fikk ikke panikk.

På sykehuset ble hun møtt av et stort team, og masse omsorg. Engelsen forteller at hun får skissert opp tre scenarioer:

1) Livmoren fylles opp med nytt fostervann igjen; nok til at det ufødte barnet kan overleve og utvikle seg til en viss grad. Dette vil trolig bety et liv med alvorlig sykdom, og store komplikasjoner.

2) En for tidlig fødsel setter i gang av seg selv.

3) Svangerskapet avbrytes, og det aborterte fosteret kommer ut gjennom en framprovosert fødsel.

– Lovbrudd

Engelsen bestemte seg først for å tro på mirakelet om at fostervann kunne fylle seg opp igjen. Morgenen etter, 25. desember, viste det seg at det ikke hadde skjedd. Hun hadde gjennom det siste døgnet fått råd, samtaler, kunnskap og veiledning fra helsepersonell.

– Jeg hamret løs med alle tenkelige spørsmål: Hvordan føder jeg? Hvordan vil ungen se ut? Hvordan ville livet bli med alle komplikasjoner? Hva vil skje med kroppen min? Kan jeg bli gravid igjen? Har jeg gjort noe galt? Jeg spiste en salamiskive. Er det derfor det har gått galt?

Både barneleger, jordmor og sykepleiere bisto og brukte timevis på å svare på spørsmål.

MINNER: Engelsen har tatt vare på ultralydbilder fra sitt første svangerskap.
MINNER: Engelsen har tatt vare på ultralydbilder fra sitt første svangerskap. Foto: Ida Høgh

– De var helt nydelige. De så at jeg var i en veldig sårbar situasjon, sier Engelsen.

Hun forteller at hun ble rådet av helsepersonell på sykehuset til å avslutte svangerskapet: Sjansene for at fosteret ville overleve var minimal, og hvis det overlevde, ville det i beste fall bety et liv som pasient.

– Jeg følte da at jeg hadde stilt alle spørsmål, og fått all informasjon. Jeg var klar til å ta en avgjørelse om å avslutte svangerskapet.

Engelsen får da beskjed om at hun ikke kan settes i gang uten at en begjæring om abort er godkjent av abortnemnd. Abortnemnda har ferie fram til 28. desember, og det finnes ingen vaktordning.

– Overlegen forklarer at hvis de setter meg i gang uten prosess i abortnemnda, kan de bli satt i fengsel. Det er lovbrudd, hvilket de selvfølgelig er svært lite interessert i å begå.

Engelsen får beskjed om at hun kan få en avtale tre dager senere, klokka 09.00.

  • I Norge har kvinnen rett til å bestemme selv om hun skal avbryte et svangerskap fram til utgangen av 12. svangerskapsuke. Etter dette blir det mer komplisert, og skal hun få godkjent en abort må hun søke en nemnd for en avgjørelse. Hun har rett, men ikke plikt til å møte nemnd fysisk.
  • Svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke kan skje dersom ett av følgende forhold er tilstede:
  1. Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnen
  2. Det kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon
  3. Det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom på grunn av arvelige anlegg, eller at barnet kan få sykdom eller skadelig påvirkning under svangerskapet
  4. Dersom svangerskapet er et resultat av seksualforbrytelser (voldtekt og incest), den gravide er alvorlig sinnslidende eller i betydelig grad psykisk utviklingshemmet
  • Etter 18. svangerskapsuke kan det ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det, for eksempel at mors liv er i fare eller at fosteret er i en stand som ikke er forenelig med liv.

Kilde: Abortregisteret, Helsedirektoratet, SNL

Ulike ordninger

TV 2 har fått svar fra ti av sykehusene landet over, som har abortnemnd, om hvordan praksis er hos dem er.

  • Om lag halvparten svarer at de ikke har en operativ nemnd på røde dager. Flere har kun mulighet til nemndsbehandling på hverdager.
  • Den andre halvparten opplyser at de har ulike vaktordninger, og at nemnden kan være operative hele året.

For eksempel ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Vi betrakter denne funksjonen som en øyeblikkelig hjelp-funksjon, som må kunne ivaretas på kort varsel, sier avdelingsleder Ingard Nilsen ved Kvinneklinikken.

– Vi har i flere år også tatt i bruk godkjente digitale verktøy til dette formålet, for å kunne være lett tilgjengelig til enhver tid, legger Nilsen til.

– Følte meg umyndiggjort

Engelsen følte seg fullstendig låst i situasjonen, med et foster som hun kjente lå tørt i livmoren i dagevis.

– For meg var det en helt desperat situasjon. Jeg er ikke en dame som går stille i dørene, men da var jeg helt nummen.

Samtidig viste hun at en framprovosert fødsel kunne ta nye 3-4 dager.

– Jeg tenkte: «Skal jeg holde ut totalt åtte døgn med dette?» Jeg var allerede så sliten, og da hadde jeg kun stått i situasjonen i et døgn. Jeg tenkte: «Hvordan skal jeg orke en fødsel?».

For Engelsen kjentes avmakten total.

– Jeg ble sint. Jeg tror aldri jeg har vært så sint. Jeg følte på en avmakt. Det er min kropp, det har vært mitt barn i fem måneder. Jeg har tatt et så stort og vanskelig valg, og så var noens juleferie viktigere. Jeg følte meg helt umyndiggjort, så utrolig liten.

AVMAKT: Engelsen kjente på en total avmakt de tunge romjulsdagene i fjor.
AVMAKT: Engelsen kjente på en total avmakt de tunge romjulsdagene i fjor. Foto: Ida Høgh

Engelsen tenkte mye på at den store kampen kom etter fødsel.

– Sorgen var allerede stor, men bearbeidelse av sorgen kan jo ikke gå i gang før dødsfallet faktisk har skjedd, sier hun.

Engelsen ba gjentatte ganger sykehuset om å få tak i abortnemnda, som besto av to leger, en kvinne og en mann.

– Jeg ble overraska hvor tøff jeg måtte være. Jeg følte jeg måtte stille hardt mot hardt som om jeg var i en forhandling på jobben, når jeg egentlig trodde jeg skulle bli ivaretatt av helsevesenet.

– Kjenner ikke liv

Situasjonen tærte psykisk. Engelsen oppdaget et mørke i seg som hun ikke visste var der. Hun ba om å få snakke med psykolog, men fikk det ikke.

– Jeg blir desperat. Gråter, roper, trygler på mine knær om å få hjelp og forløsning.

Hun klarte verken sove eller spise. Hvert sekund føltes som en evighet.

– Man får ingen pause, fordi det jo skjer i kroppen. Samtidig kjente jeg ikke lenger bevegelse og liv i magen. Jeg kjente tydelig at fostervannet som min baby trengte for å overleve rant ut. Hvert sekund ble en bekreftelse på hvor stor ulykken vår var.

– Sitter igjen med et traume

Morgenen 28. desember gjorde hun seg klar for å møte abortnemnda. Ifølge Engelsen fikk hun aldri noe alternativ til fysisk oppmøte presentert.

– Først klokka 10.00 kom to muntre leger inn, og ønsket meg god morgen og spurte hvordan det gikk. De forteller at de skal prøve å få arrangert et møte med abortnemnda samme dag. Da raste det fullstendig for meg, og jeg skjelte dem ut.

En overlege kom siden inn og beklagde at det var gitt informasjon på en måte som hadde fått henne til å misforstå.

TRAUME: Engelsen opplever å sitte igjen med et traume etter opplevelsen på sykehuset.
TRAUME: Engelsen opplever å sitte igjen med et traume etter opplevelsen på sykehuset. Foto: Ida Høgh

Klokka 14.30 den ettermiddagen fikk hun møte abortnemnden. En kvinnelig lege kom inn på rommet.

– Hun stilte noen få spørsmål: «Forstår du hva som kommer til å skje med kroppen din når vi setter fødsel i gang? Forstår du hva som skjer med barnet når vi setter fødselen i gang?»

Hun konfererer med en annen lege på telefon, og på om lag 5 minutter er saken avgjort og Engelsen får innvilget abort.

– Jeg satt igjen med et ekstra traume, og en uverdig opplevelse, forteller Engelsen.

Hun holdt en tordentale til legen fra abortnemnda, som forklarte at hun kunne klage saken inn til pasientombudet og statsforvalteren.

«Politisk problemstilling»

Det er nettopp det Engelsen har gjort, og 8.mars fikk hun følgende svar fra statsforvalteren.

«(…) Dessverre er det ikke noe mer vi får gjort med denne saken da vi anser dette å være en politisk problemstilling knyttet til regelverket om nemndsbehandling og som ligger utenfor vårt myndighetsområde (...)»

Engelsen har i tillegg klagd behandlingen inn til Norsk Pasientskadeerstatning som har åpnet sak.

Uansett hvordan den saken ender håper Engelsen at ingen trenger oppleve det samme som henne.

– Jeg ønsker for de som kommer etter meg at de i det minste skal få valget om de ønsker å vente i flere dager, eller ikke. Det er jo tross alt vår historie som vi skal bære med oss resten av livet.

– Vil fjerne abortnemndene

I flere partier går debatten om regelverket rundt abortnemndene. SV ønsker å fjerne nemndene helt, og mener de er en belastning for mange kvinner som grunnet forholdene må avbryte svangerskapet.

– Selv om det er sent i svangerskap, ønsker vi at det skal være kvinnens valg, og at nemndene skal erstattes med en rådgivningstjeneste som kan være med på å opplyse og understøtte det valget som må tas, sier nestleder i SV, Kirsti Bergstø.

Stortingsrepresentant i Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, mener opplevelsen til Linn er et uttrykk for at svangerskapsomsorgen ikke er god nok i dag.

– Dette viser at vi må styrke norsk fødselsomsorg. De som skal være tilstede for norske kvinner som skal føde eller når det oppstår akutte situasjoner som dette, de må være der hele året, gjennom hele døgnet, sier Moflag.

– Vi er lei oss

TV 2 har framlagt Engelsens historie for Stavanger Universitetssykehus.

Det er Astrid Rygh som leder abortnemnda på Stavanger Universitetssykehus (SUS), som kommenterer saken til Engelsen.

– Vi forstår at hun har vært i en fortvilet situasjon og at dette har vært en stor påkjenning. Vi har vært opptatt av å informere og snakke med pasienten hele veien underveis. Vi ser at vi dessverre ikke har lykkes med dette i tilstrekkelig grad. Det er vi lei oss for, sier Rygh som i tillegg til å lede abortnemnda er avdelingsoverlege ved Kvinneklinikken.

BEKLAGER: Stavanger Universitetssykehus er lei seg for behandlingen Engelsen fikk.
BEKLAGER: Stavanger Universitetssykehus er lei seg for behandlingen Engelsen fikk. Foto: Carina Johansen/NTB

Rygh understreker at sykehuset har et system og en struktur rundt abortnemnden som er i tråd med det gjeldende lovverket, og at det er Helsedirektoratet som gir føringene for hvordan alle landets abortnemnder skal driftes.

Nemnda består av en lege oppnevnt fra sykehuset og et eksternt nemndmedlem oppnevnt av Statsforvalteren. Dette skal sikre en god saksbehandling, forklarer Rygh.

– Abortnemnda er derfor ikke en del av sykehusets ordinære pasientbehandling 24 timer i døgnet 365 dager i året, men foregår på virkedager. I dette tilfellet sørget vi for at nemnda kunne behandle saken ved første mulighet i romjula, sier Rygh.

Sykehuset tar likevel noe selvkritikk.

– Vi vil selvsagt lære av denne saken. Vi ser på om det er noe vi kan gjøre framover for å forbedre oss og kommunikasjonen med pasienter når disse situasjonene oppstår, sier Rygh.

Relatert