TERRORTILTALT: Tirsdag legger aktoratet ned påstand i saken mot IS-kvinnnen. Hun er den første kvinnen som har returnert fra Syria. Her er hun i retten med sin forsvarer Nils Christian Nordhus.
TERRORTILTALT: Tirsdag legger aktoratet ned påstand i saken mot IS-kvinnnen. Hun er den første kvinnen som har returnert fra Syria. Her er hun i retten med sin forsvarer Nils Christian Nordhus. Foto: Esther Bjørneboe/NRK

Ber om fire års fengsel for IS-kvinnen: – Antar at andre følger med

OSLO TINGRETT (TV 2): Den tiltalte IS-kvinnen (30) forsøkte å reise hjem fra Syria. Hun må likevel straffes, mener aktoratet, som ber om fire års fengsel for kvinnen.

Tirsdag begynte prosedyrene i saken mot den såkalte IS-kvinnen. Norsk-pakistaneren er tiltalt for deltagelse i en terrororganisasjon, men ikke for å ha utført terrorhandlinger.

Det viktigste spørsmålet for retten å ta stilling til er hva deltagelse i en terrororganisasjon innebærer. Aktoratet mener fremmedkrigernes ektefeller utførte viktige oppgaver på hjemmebane som muliggjorde utføre terror.

Utgangspunkt på fem år

– Retten må ta utgangspunkt i at det dreier seg om deltakelse i ISIL. Det at hun levde en ufri tilværelse må ses i sammenheng med at hun levde i teroororganisasjonen, og dens patriarkalske regler.

Påtalemyndigheten mener det har liten betydning at kvinnen først sluttet seg til Nusrafronten da hun reiste til Syria i 2013. Hun og fremmedkrigere Vasquez flyttet, og sluttet seg til IS kort tid etterpå.

– Begge organisasjonene var brutale terrororganisasjoner, sier politiadvokat i Politiets sikkerhetstjeneste Line Nyvold Nygaard.

– Selv om det kan være riktig å legge mer ansvar på de som deltok militært, anfører vi at det ikke er grunn til å gjøre alt for stor forskjell på de som har tilsluttet seg organisasjonen, sier politiadvokaten.

I utgangspunktet mener aktoratet at det foreligger lovbrudd som tilsier en straff på fem års fengsel. Dette er tett opp til strafferammen på seks år. aktoratet begrunner dette med at kvinnen oppholdt seg i Syria i lang tid, altså seks år.

Likevel er det flere faktorer som de mener bør gi strafferabatt.

Hun har samarbeidet med politiet, og har forsøkt å komme seg hjem fra Syria. Hun fremstår også som en angrende synder, mener aktoratet.

Det er ventet at saken vil sette presedens for straffeforfølgelsen av andre kvinner som har tilsluttet seg IS. Statsadvokat Geir Evanger tror det er flere kvinner utenlands som følger nøye med på saken.

– Hvis det blir en domfellelse her så setter det en standard, og en straffeutmåling setter en standard, så jeg antar at andre er interessert i et som skjer i Oslo tingrett nå, sier Evanger til TV 2.

– Visste hva hun dro til

Påtalemyndigheten bygger sine argumenter på fire hovedtrekk:

  • Kvinnen var radikalisert da hun reiste til Syria.
  • Hun reiste til Syria med åpne øyne og visste at islamistene hun sluttet seg til sto utførte brutale henrettelser og drev krigføring.
  • Hun giftet seg med en IS-kriger. Dette innebar å gjennomføre hjemlige oppgaver som muliggjorde å gjennomføre terror, og å få barn og fostre opp «den neste generasjon IS-krigere».
  • Hun forsøkte å få andre kvinner til å reise ned og slutte seg til terrororganisasjonen.

– Tanken om å gjøre hidjra; å dra fra de vantros land til et islamsk land, var forlokkende for henne. Hun reiste frivillig, sier statsadvokat Geir Evanger i sin prosedyre.

AKTOR: Statsadvokat Geir Evanger leder påtalemyndigheten i saken mot IS-kvinnen.
AKTOR: Statsadvokat Geir Evanger leder påtalemyndigheten i saken mot IS-kvinnen. Foto: Torstein Bøe

Det er helt sentralt for påtalemyndigheten å bevise at kvinner i IS hadde en viktig rolle i kalifatet.

Han viser til professor og historiker Brynjar Lia, som under rettssaken førte at kvinner i IS skulle ta vare på mannen, og motivere ham til å gå ut i krig. De skulle også være med på å tilrettelegge for den neste generasjon IS-krigere. De skulle muliggjøre hellig krig, jihad.

Videre legger statsadvokaten frem faktaopplysninger som ikke er bestridt. De mener følgende underbygger deres påstand om at det hun har gjort er straffbart.

– Hun har reist ned, hun har blitt kone til en fremmedkrigere som deltok i kamp. Hun har vært hjemmeværende med ulike oppgaver i hjemmet. Hun er utvilsomt underlagt Bastian Vasquez, og forøvrig de strenge reglene i ISIL. Hun må forholde seg til strenge regler, og er fratatt sine rettigheter, sier Evanger

– Ikke frifinnende at hun ble hindret

Kvinnen selv nekter straffskyld, og mener hun ble holdt i Syria mot sin vilje. Hun har erkjent i retten at hun var radikalisert da hun reiste til Syria, men mener at hun ikke kan straffes for å ha laget mat og tatt vare på sine barn.

Hun oppholdt seg i Syria fra 2013 til 2019. I denne perioden fikk hun barn med to forskjellige fremmedkrigere.

Fakta i saken er ikke bestridt, og kvinnen erkjenne å ha reist til Syria av egen fri vilje, og at hun har vært gift med tre menn tilknyttet terrororganisasjonen.

Aktoratet legger tirsdag vekt på at kvinnen må straffes, selv om det er dokumentert at hun angret, og ønsket seg hjem. Evanger viser til at kvinnens forsvarer, Nils Christian Nordhus, har argumentert for at kvinnen ikke skal straffes, fordi hun forsøkte å reise hjem.

FORSVARER: Nils Christian Nordhus forsvarer den tiltalte IS-kvinnen.
FORSVARER: Nils Christian Nordhus forsvarer den tiltalte IS-kvinnen. Foto: Torstein Bøe

– Er det bevismessig dekning for den påstanden? At hun ikke hadde mulighet til å komme seg hjem ser vi på som åpenbart, men er det grunnlag for å si at dette skal lede til straffefrihet? Jeg frykter vi vil ende i en situasjoner vi sier det er urimelig å straffe henne, på grunn av det hun har opplevd. Det er ikke et argument for straffefrihet, men et argument som kan være straffenedsettende, sier Evanger.

Et annet viktig moment er at det først ble straffbart å delta i en terrororganisasjon i 2013, etter at kvinnen hadde reist til Syria. Aktoratet mener likevel at dette kun kan ses på som straffenedsettende, ikke frifinnende.

Detaljert forklaring om vold, mishandling og angivelig barnedrap

Kvinnen har helt siden hun ankom Norge i 2019 samarbeidet med Politiets sikkerhetstjeneste.

I retten har hun gitt en detaljert forklaring, og fortalt om hvordan det var å leve på innsiden av en av verdenshistoriens mest brutale terrorgrupper. Hun har fortalt at den kjente fremmedkrigeren Bastian Vasquez var svært voldelig og utsatte henne for mishandling og overgrep.

FREMMEDKRIGERE: Bastian Vasquez (t.v.), Syria sammen med Djibril Bashir (t.h.) OG Joseph Benkhriss fra Trondheim som ble drept i Syria i juni 2013, og en ukjent mann fra Syria.
FREMMEDKRIGERE: Bastian Vasquez (t.v.), Syria sammen med Djibril Bashir (t.h.) OG Joseph Benkhriss fra Trondheim som ble drept i Syria i juni 2013, og en ukjent mann fra Syria. Foto: Politiets Sikkerhetstjeneste

Hun har også hevdet at Vasquez utsatte en ett år gammel norsk gutt fra Bærum for så brutal vold at gutten døde.

Vasquez selv døde den 9. april 2015 i en eksplosjon i Syria.

Viktig dom

30-åringen er den aller første av de såkalte IS-kvinnene som blir stilt for retten, i norsk sammenheng. Det er dermed ingen direkte sammenlignbare dommer i rettshistorien, og en resultatet i saken vil dermed få stor betydning for rettsforfølgelsen av andre kvinner som har sluttet seg til terrorgrupper uten å utføre terrorhandlinger.

Minst ti kvinner er blant de som har reist ned fra forskjellige steder i Norge.

Det er ventet at hun vil få rabatt for å ha samarbeidet med politi og påtalemyndighet, og for at hun faktisk har forsøkt å komme seg hjem.

Strafferammen er seks år, men aktoratet signaliserte tidlig i saken at deres påstand neppe vil bli veldig streng.

Relatert