SPENT: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på UiO er nå veldig spent på hvilke vurderinger FHI vil gjøre de neste dagene.
SPENT: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på UiO er nå veldig spent på hvilke vurderinger FHI vil gjøre de neste dagene. Foto: Rune Blekken / TV 2

Derfor mener vaksineforsker at nordmenns genetikk må undersøkes nøye

Nordmenns genetikk gjorde at flere fikk narkolepsi etter vaksinen mot svineinfluensa. Vaksineforsker spør seg nå om genetikk også kan være sammenhengen mellom AstraZeneca-vaksinen og blodpropp.

EMA uttalte torsdag at de anbefaler videre bruk av AstraZenecas vaksine, mens FHI setter vaksineringen på pause i en uke før de skal konkludere om vaksinen skal brukes i Norge.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg sier at de nå skal vurdere grundig om det er sammenheng mellom vaksinene og de alvorlige sykdomstilfellene.

– Vi vil komme med en vurdering i slutten av neste uke, sa Stoltenberg.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på UiO syns FHI gjør en klok vurdering med å pause bruken av vaksinen.

Hun innrømmer at hun er veldig spent på hvilke vurderinger folkehelseinstituttet kommer til å gjøre de neste dagene.

Genetisk disponert

Grødeland tenker da spesielt på konsekvensene av svineinfluensavaksinen i 2009.

– Alle her til lands husker godt 2009, hvor vi hadde flere tilfeller av narkolepsi etter svineinfluensavaksinen. Det er vist at nordmenn, og skandinaver, er mer genetisk disponerte for narkolepsi enn mange andre. Det er svært viktig nå å finne ut om det er underliggende forklaringer som kan påvirke hvem som er spesielt utsatt for de mulige alvorlige bivirkningene når det gjelder AstraZeneca og blodpropp, sier Grødeland.

Det var 2,2 millioner nordmenn som fulgte myndighetenes råd høsten 2009 og vinteren 2010, og vaksinerte seg mot svineinfluensa ved å benytte Pandemrix-vaksinen.

I ettertid viste det seg at vaksinen førte til i underkant av hundre tilfeller av den kroniske søvnsykdommen narkolepsi.

Risikofaktorer

Studier i ettertid viste at man hadde fem ganger så stor sjanse for å få narkolepsi, etter man hadde vaksinert seg mot svineinfluensa. Men også infeksjon av selve viruset kan gi narkolepsi.

Og den den økte forekomsten av narkolepsi etter vaksinering var mest fremtredende i de nordiske landene.

Norsk pasientskadeerstatning har utbetalt 365 millioner kroner til personer som har fått bivirkninger etter svineinfluensavaksinasjon.

Grødeland mener FHIs viktigste jobb nå er å finne ut hvorfor vi har fått flere alvorlige sykdomstilfeller.

– Det er svært viktig nå å prøve å finne ut hvilke, eller om det er noen, risikofaktorer som kan forklare hvorfor enkelte har fått så alvorlige bivirkninger, sier vaksineforskeren.

Relatert