UENIGE: Diabetesforbundet og Norsk forening for allmennmedisin er ikke av samme oppfatning om oppfølgingen av diabetes type 2-pasienter. ILLUSTRASJONSFOTO: FRANCK FIFE / AFP)
UENIGE: Diabetesforbundet og Norsk forening for allmennmedisin er ikke av samme oppfatning om oppfølgingen av diabetes type 2-pasienter. ILLUSTRASJONSFOTO: FRANCK FIFE / AFP)

Bekymret for oppfølging av diabetespasienter: – Situasjonen er alvorlig

En studie viser en stor variasjon i oppfølgingen av diabetes type 2-pasienter. Generalsekretær i Diabetesforbundet sier det kan få fatale konsekvenser.

Fastlege og stipendiat ved Allmennmedisinsk avdeling ved Universitetet i Oslo, Kjersti Nøkleby er førsteforfatter av en studie med data fra 2014, som viser store forskjeller i behandling av pasienter med diabetes type 2.

Studien tar for seg fastleger fordelt på fem fylker, der de ser på legenes prosedyrer ved behandling av type 2-pasienter.

Selv om studien har hentet helsedata fra 2014, mener generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, at det er så nærme sannheten man kan komme. Han sier det har vært lite fremgang.

– I hovedsak er dette representative data. Det er dessverre ikke veldig ulikt fra det vi erfarer i dag, sier Allgot til TV 2.

Han mener at det som preger undersøkelsen, er at det er få leger som blir gode av å jobbe alene. Når leger i tillegg har mange pasienter på listen, blir tiden kortere på hver enkelt.

– Det å jobbe solo øker ikke kunnskapsnivået. Utviklingen i diabetes har gått voldsomt fort. Da blir det utfordrende å henge med dersom leger ikke har noen å rådføre seg med, sier han.

– Unødvendig stor variasjon

I studien kommer det frem store variasjoner mellom legekontorene. Det vises til at små legekontorer gir dårligere oppfølging enn de store legekontorene. Dette mener Allgot er urettferdig for pasientene, og er en unødvendig stor variasjon.

– Det er altså helt bingo om du blir godt fulgt opp eller ikke. Variasjonen i oppfølgingen spriker såpass mye, at det er helt tilfeldig om en diabetespasient havner hos en lege som følger deg opp godt nok eller ikke, forteller generalsekretæren.

– Er det økte forskjeller mellom by og bygd?

– Både ja og nei. Vi ser at variasjonene også er store eksempelvis i hovedstaden. Det er nok tilgjengelig kunnskap om denne sykdommen, så gapet er ganske ille, svarer han.

 Foto: Peder Songedal/Diabetesforbundet
Foto: Peder Songedal/Diabetesforbundet

Komplikasjoner kommer over tid

Konsekvensene av dårlig oppfølging kan bli fatale for diabetespasienter over tid.

Allgot presiserer at komplikasjoner ikke skjer over natten, men at dårlige rutiner ved oppfølgingen kan ramme pasientene hardt over en lengre tidsperiode.

– Føtter og øyne skal bli undersøkt hvert år. Den enkelte pasient vet nødvendigvis ikke at oppfølgingen er litt for dårlig. Det er over tid at de merker at arbeidet har vært for dårlig. I verste fall kan det føre til fotamputasjon eller blindhet.

– Situasjonen er alvorlig, legger han til.

Må forbedre kvaliteten

I studien kommer det i tillegg frem at leger over 60 år kommer dårligst ut. Allgot sier at man ikke kan få gjort noe med alderen på legene, men at man kan forbedre kvaliteten på arbeidet.

Kostnaden er ikke stor bare for den enkelte, men også samfunnet for øvrig. Dersom diabetespasienter utviklinger komplikasjoner, vil dette øke sykehusinnleggelsene og behandling.

– Vi ser en økning blant yngre pasienter som må leve med denne sykdommen mye lengre enn pasienter som får påvist diabetes i sen alder. Da er det ekstremt viktig at kvaliteten på arbeidet er bra, sier Allgot.

Flere bruker NOKLUS

Nøkleby sier at det sannsynligvis ikke er noen stor endring siden studien ble gjennomført, annet enn at det er litt flere leger som bruker NOKLUS-verktøyet.

Dette er en programvare som fastlegene kan laste ned på pc-ene sine. Et vindu vil dukke opp når de åpner journalen til en diabetespasient.

– Da får man hjelp til å huske på alle tingene som skal gjøres ved en oppfølging. Det er ikke bare å måle blodsukkeret og blodtrykket. Det er ganske mye mer som inngår i diabetesbehandling, forklarer Nøkleby og viser til blant annet undersøkelse av nyrer, føtter og syn.

Noe som overrasket Nøkleby, var at leger som blant annet har diabetessykepleiere tilgjengelig, ikke kom bedre ut i studien.

– Jeg tror mye handler om tidspress, og at mange er overarbeidet. Det er ofte komplekse pasienter vi har med å gjøre, hvor kanskje andre ting kan være mer presserende der og da, sier hun.

Byttet fastlege

Bettina Søby Andersen (51) var 44 år da hun fikk diagnosen diabetes type 2. Hun kjenner seg godt igjen i studien som er lagt frem, og bestemte seg for å bytte fastlege på grunn av dårlig oppfølging.

Det var ved en ren tilfeldighet at Andersen fikk påvist livstilssykdommen.

BLIR BEDRE FULGT OPP: Bettina Søby Andersen blir bedre fulgt opp nå, enn da hun fikk påvist diabetes type 2. Foto: Privat
BLIR BEDRE FULGT OPP: Bettina Søby Andersen blir bedre fulgt opp nå, enn da hun fikk påvist diabetes type 2. Foto: Privat

– Jeg skjønte ingenting, for jeg var hos legen for noe helt annet. Men beskjeden var tydelig: ta piller og gå ned i vekt, sier hun til TV 2.

Andersen hadde på det tidspunktet lite kunnskap om diabetes selv, og hadde tiltro til legen om at han hadde kontroll. Hun sier at hun aldri fikk tilbud om kurs eller fikk informasjon om sykdommen.

– Det var ikke før det hadde gått en stund at jeg ble dårligere. Jeg begynte å få en del symptomer som jeg har skjønt i ettertid at hadde med diabetes å gjøre, men det ble jeg jo aldri undersøkt for, sier hun.

Utviklet føling

Hun sier det var tøft å få en kronisk diagnose slengt i ansiktet, samtidig som hun fikk beskjed om å ta en slankekur.

– Det er faktisk en sykdom man har for resten livet for mange av oss, så det å bli fulgt opp godt er et stort ønske, sier hun.

Selv fikk hun aldri undersøkt føttene, men har i senere tid fått sjekket synet.

For pasienter med diabetes type 2, er det mange som kun tar tabletter. Fordi Andersen i mange år ikke ble fulgt opp godt nok, har hun utviklet føling, og må derfor ta insulin i tillegg.

Hun tror hun kunne vært foruten insulin dersom hun hadde blitt behandlet bedre.

– Nå har jeg en fastlege som er ung og engasjert i sykdommen min. Det er bare synd det tok for lang tid. Når du ikke vet selv hva diabetes kan gjøre, eller får informasjon om det fra legen, så kan det bli ganske alvorlig, sier hun.

Uenig i studien

Marte Kvittum Tangen leder av Norsk forening for allmennmedisin er ikke enig i at denne studien gir grunnlag for å si at oppfølgingen av diabetes type2-pasienter generelt er for dårlig.

– Hver fastlege har i gjennomsnitt 70 pasienter med diabetes på sin liste. Dette er en stor pasientgruppe i allmennmedisin og de fleste får god oppfølging av sin fastlege, sier hun.

Tangen sier at tallene i studien det vises til her er 7-9 år gamle og pasientene med alvorligst diabetes var ikke inkludert i studien.

UENIG: Marte Tangen mener at studien alene ikke kan forsvare legenes oppfølging av diabetes type 2-pasienter. Foto: Lisbeth Nilsen
UENIG: Marte Tangen mener at studien alene ikke kan forsvare legenes oppfølging av diabetes type 2-pasienter. Foto: Lisbeth Nilsen

Fastlegene gjør ofte en vurdering av nytten av undersøkelsene før de gjennomføres, og det viktigste er at pasientene får færrest mulig komplikasjoner av sin sykdom, ifølge Tangen.

– Det har vært en utvikling i kvaliteten av behandling av diabetespasienter i allmennmedisin etter at studien ble gjennomført, men det er selvsagt fortsatt behov for systematisk arbeid med kvalitet, og vi vet at det er variasjon, sier hun.

Pasient og lege sitt ansvar

Tangen sier at studien vektlegger at innsending av NOKLUS-skjema er sterkt forbundet med om fastlegen fulgte anbefalingene for hva som skal kontrolleres, og at man vet at det er langt flere innsendte skjema nå enn tidligere.

– Det er likevel slik at utfylling av et skjema i seg selv ikke gir bedre behandling eller færre komplikasjoner, sier Tangen.

Tangen er heller ikke enig i at små legekontorer gir dårligere oppfølging enn større legekontorer. Men, hun sier at leger som driver solopraksis kan få utfordringer med å heve kvaliteten på arbeidet.

– Hvem sitt ansvar er det å ha kunnskap om diagnosen som blir stilt?

– Både lege og pasient. Selv informerer jeg alltid pasientene mine når en diagnose blir stilt, og de får ofte med seg et skriv som gir informasjon om sykdommen eller råd om hvor de kan finne god informasjon. Samtidig mener jeg det er til det beste for pasienten at de selv også oppsøker kunnskap.

– Når det gjelder kunnskap om diabetes type 2, ligger denne veldig lett tilgjengelig, både for leger og pasienter, legger hun til.

Relatert