BETALING: Nordmenn vaner har endret seg.
BETALING: Nordmenn vaner har endret seg. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Bruken stuper – én av fire tror det vil forsvinne helt

Koronapandemien har gjort oss mer skeptiske til å bruke kontanter. Har de fysiske pengene en framtid?

I en fersk undersøkelse har nordmenn fått spørsmål om deres forhold til kontanter. Der kommer det fram at bruken av mynter og sedler har gått betydelig ned, og at vi har blitt mer skeptiske til å bruke det som betalingsmiddel.

I undersøkelsen, som er utført av YouGov for Danske Bank, svarer kun seks prosent at de har tatt ut penger fra minibank i løpet av den siste uken. På en tilsvarende undersøkelse i 2019 svarte 20 prosent det samme.

I 2021-undersøkelsen svarer 21 prosent at de har tatt ut penger fra minibank den siste måneden, mens 40 prosent svarte det samme i 2019.

– Tallenes tale er klare. Det ser ut som nordmenn relativt raskt beveger seg bort fra kontanter og over til andre betalingsmåter. Pandemien har bidratt til det, sier Aleksander Dahl, som er leder for personmarked i Danske Bank Norge.

Hvor lenge vil egentlig fysiske kontanter være gyldig betalingsmiddel i Norge?

– Ingen tvil

Norges Bank, som har ansvaret for å sikre at samfunnet har tilgang og tillit til kontanter som betalingsmiddel, bekrefter utviklingen.

– Det er ingen tvil om at koronapandemien har ført til en reduksjon i bruken av kontanter, sier Leif Veggum, som er direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank.

Sentralbanken gjennomfører spørreundersøkelser to ganger i året, og de siste årene har kontantbetalinger utgjort i underkant av 10 prosent av antall betalinger i situasjoner der det er mulig å betale med kontanter.

Direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank, Leif Veggum, viser fram den nye 1000-lappen.
Direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank, Leif Veggum, viser fram den nye 1000-lappen. Foto: Haakon Eliassen / TV 2

I de to siste undersøkelsene, som er gjort etter at koronatiltakene ble satt i verk, er andelen helt nede i 3-4 prosent.

– Det må antas at dette har sammenheng med at mange butikker har anmodet sine kunder om å betale på andre måter, sier Veggum, og legger til:

– Samtidig så vi at mengden kontanter i omløp økte i perioden fra mars til august i 2020. Dette kan ha sammenheng med at mange ønsker å ha litt mer kontanter i perioder med usikkerhet.

Vaner endres

Ifølge YouGov-undersøkelsen har pengevanene endret seg markant også blant de over 60 år. I 2019 svarte 32 prosent i aldersgruppen at de hadde tatt ut fra minibank den siste uken, mens kun fem prosent svarer det samme nå. For uttak i butikk er fallet fra 23 prosent til 9 prosent.

– Det er interessant at utviklingen virkelig har skutt fart blant de eldre. Brukervennligheten har blitt så god at hele befolkningen beveger seg i retning av mindre kontanter, sier Dahl.

Han har liten tro på at bruken av kontanter vil komme tilbake til samme nivå som før pandemien.

– Folk endrer vaner. Man venner seg til å bruke kort, Apple Pay, Vipps og så videre. Jeg tror kontantbruken vil fortsette å gå ned i takt med at det hele tiden kommer nye og bedre betalingsløsninger, sier Dahl.

Aleksander Dahl, leder for personmarked i Danske Bank Norge.
Aleksander Dahl, leder for personmarked i Danske Bank Norge. Foto: Sturlason / Danske Bank

Samtidig tror han ikke at kontanter vil bli borte som betalingsmiddel i løpet av overskuelig framtid, slik en god del nordmenn tror.

I undersøkelsen svarer nesten én av fire at de tror kontanter vil forsvinne helt innen ti år. Det er en liten oppgang fra undersøkelsen i 2019, da nesten én av fem svarte det samme.

Undersøker «digitale kontanter»

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge, som er bankenes hovedorganisasjon, er usikker på om kontanter alltid vil eksistere som betalingsmiddel.

– I Norden har vi et av verdens mest effektive betalingsinfrastrukturer, og vi er i ferd med å bli kontantfrie. Jeg vet ikke om vi vil ha kontanter til evig tid, men bankene tilbyr kontanter så lenge folk vil ha det, sier Staavi.

Han peker på en viktig forskjell mellom fysiske og digitale penger, nemlig at kontanter er en fordring på Norges Bank og dermed staten, mens digitale penger er en fordring på de ulike bankene. Dette handler om hvem som har ansvar for at dine penger har verdi.

– Denne todelingen i hvordan vi organiserer pengevesenet er en viktig grunn til at sentralbanker verden over diskuterer «digitale kontanter». Det skal sikre at folk fortsatt har tilgang til verdier som er en fordring på staten, selv om de ikke utsteder digitale kontanter, sier Staavi.

Det pågår nå et prosjekt hos Norges Bank for å undersøke om digitale sentralbankpenger er noe som skal innføres i Norge, som du kan lese mer om på Norges Banks nettsider.

– Vi vet at kontanter er dyrt å håndtere, og det er også forbundet med risiko. Jo færre som bruker kontanter, jo høyere blir også prisen for å bruke det, fordi det blir færre å fordele kostnadene på, sier Staavi.

Bekymret

Selv om undersøkelser viser at stadig færre bruker kontanter, mener informasjonsdirektøren at man ikke skal avfeie dem som faktisk bruker det.

– Det er fortsatt en god del som er avhengig av kontanter og som er mest komfortabel med det. Dem skal man ha respekt for. Det er også kulturelle forhold innblandet i dette; Norges mynter og sedler er nasjonalsymbol som mange har følelser knyttet til, sier Staavi.

Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi.
Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi. Foto: CF-Wesenberg

For personer som er nye i landet kan kontanter noen ganger være deres eneste mulige betalingsform, fordi de mangler oppholdstillatelse.

Staavi er bekymret for om norske forbrukeres kunnskap strekker til, og etterlyser mer diskusjon om pengevesenet.

– Akkurat nå skjer det en revolusjon på feltet. Det eksisterer mange tusen former for kryptovaluta, og man hører for eksempel om at verdien på Bitcoin stiger til værs. Så skal nordmenn hive seg på, men blir i stedet lurt av svindlere fordi de ikke har nok kunnskap idet de entrer en ukjent verden.

Kontanter som kriseløsning?

I Danske Banks undersøkelse svarer 27 prosent at de er mer skeptiske til å bruke kontanter som følge av koronaviruset. Da pandemien var i startfasen, stilte Norges Bank et spørsmål til Folkehelseinstituttet (FHI) om smittefare ved bruk av kontanter.

– Det foreligger ingen indikasjoner på at bruk av kontanter som betalingsmiddel representerer en risiko for spredning av covid-19, og det er heller ingen indikasjoner på at bruk av kontanter representerer noe høyere risiko for kontaktsmitte enn ved bruk av kort, var svaret fra FHI.

På spørsmål om hvorfor man behøver kontanter i samfunnet, peker Norges Bank på at kontanter er sentralbankpenger og det eneste alternativet til bankkontopenger for folk flest.

– De utgjør en viktig del av infrastrukturen i betalingssystemet. Kontanter understøtter tilliten til bankkontopenger, de sørger for at det er konkurranse mellom betalingsmidler, og de har noen egenskaper som bankkontopenger ikke har, sier Veggum, og fortsetter:

– For eksempel kan kontanter brukes uavhengig av tredjeparter eller elektroniske systemer, og de utgjør derfor en sentral del av beredskapen dersom elektroniske systemer skulle svikte.

Finans Norge mener det er viktigere å bruke tid på å lage sikre og robuste betalingssystemer enn å se til kontanter dersom krisen rammer.

– Pengemengden i Norge er på over 2000 milliarder kroner, mens det finnes under 40 milliarder kroner i kontanter. Sånn sett er ikke kontanter en særlig god kriseløsning. Det vil også være vanskelig å distribuere kontanter under en krise, sier Staavi, og fortsetter:

– Hvorvidt kontanter en gang skal avskaffes, vil uansett være en politisk beslutning. Vi tilbyr kontanter så lenge vi er pålagt av myndighetene å gjøre det.

Relatert