PREGET: Terje Sørensen er fortsatt sterkt preget etter beskjeden han fikk i 2011.
PREGET: Terje Sørensen er fortsatt sterkt preget etter beskjeden han fikk i 2011. Foto: Erik Edland / TV 2

Terje (59) visste jobben var risikofylt, men beskjeden han fikk kom som et sjokk

Terje Sørensen viet livet sitt for å redde andre. Så måtte han plutselig redde seg selv.

Terje Sørensen har jobbet som brannmann og røykdykker i 24 år. Han har løpt inn og ut av brennende bygninger, og kun hatt én tanke i hodet: Redde så mange liv som mulig.

Derfor var sjokket stort da hans eget liv plutselig sto i fare.

– I 2010 fikk en god kollega av meg kreft, og da bestemte jeg meg for å sjekke meg. Da viste det seg at jeg hadde fått prostatakreft, sier Sørensen til TV 2.

– Stolte på utstyret

Brannmannen ble operert, men ti år senere er han fortsatt ikke frisk.

Sørensen var klar over at jobben som brannmann og røykdykker førte med seg en risiko, men han hadde aldri tenkt at den potensielt kunne ta livet av ham.

– Jeg tenkte at røyken var giftig, men jeg stolte på utstyret og var påpasselig med å bruke det hele tiden. Jeg tenkte aldri den gangen at røyken kunne gå via huden og inn i kroppen, sier han.

I Norge i dag er ingen krefttyper ansett som yrkesskader. Til forskjell er opptil flere typer godkjent i land som USA, Australia og Canada.

Det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) skriver at basert på veldokumenterte sammenhenger mellom yrkeseksponering og kreft, er det blitt estimert at mellom tre til seks prosent av alle kreftformer over hele verden er forårsaket av eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen.

KREVENDE: Arbeidsforholdene brannmennene møter er krevende, og svært risikofylt.
KREVENDE: Arbeidsforholdene brannmenn møter i hverdagen er krevende og svært risikofylt. Foto: Erik Edland / TV 2

Ved å bruke kreftforekomsttall i USA, betyr dette at det i 2012 (som er det siste tilgjengelige året) var mellom 45.872 og 91.745 nye krefttilfeller som ble forårsaket på jobb.

De understreker at tallet trolig er langt høyere, fordi man stadig vekk får ny informasjon om stoffer som kan forårsake kreft.

– Forferdelig kamp

Torkjell Helle er pensjonert brannmann, kreftsyk og nå driftsleder i Brannmenn mot kreft. Han er klar på at Norge har en lang vei å gå.

– Det vi spesielt mener noe om, er det tungrodde systemet. Vi stiller opp for samfunnet i et helt arbeidsliv, men når vi ligger nede, er det starten på en forferdelig kamp, sier Helle til TV 2.

Han er klar på at det burde være et enklere system for behandling av slike saker.

– Jeg har selv holdt på i 4,5 år. Vi har folk som har dødd under prosessen, og det er ikke bra. Du kjemper for å få hverdagen i havn med helsen, også skal du i tillegg holde på med denne kampen, sier Helle oppgitt.

MÅTTE SLUTTE: Terje Sørensen måtte gi seg som aktiv brannmann da han fikk kreftdiagnosen.
MÅTTE SLUTTE: Terje Sørensen måtte gi seg som aktiv brannmann da han fikk kreftdiagnosen. Foto: Erik Edland / TV 2

Det er NAV som behandler søknadene til alle som mener de har blitt syke på grunn av jobb.

For at en sykdom skal kunne godkjennes som en yrkessykdom, er det noen krav til sammenhengen mellom sykdommen og yrkespåvirkning som må være oppfylt.

STILLER KRAV: Fagdirektør i NAV Liv Tove Espedal sier at de stiller flere krav for at en sykdom skal bli godkjent som en yrkessykdom.
STILLER KRAV: Fagdirektør i NAV Liv Tove Espedal sier at de stiller flere krav for at en sykdom skal bli godkjent som en yrkessykdom. Foto: Privat

– Ved vurderingen av dette baserer NAV seg på spesialistuttalelser og medisinsk forskning. Medisinsk konsensus eller enighet i det medisinske fagmiljøet i Norge har betydning for vurderingen, sier fagdirektør Liv Tove Espedal i NAV til TV 2.

Driftslederen i Brannmenn mot kreft er klar på at kreftrisikoen brannmenn utsettes for på jobb er nødt til å bli tatt på alvor.

– Det er et reelt problem for oss. Hvis sykdommen er yrkesrelatert, bør man få erstatning, sier Helle.

Terje Sørensen vet så inderlig godt hvor krevende kampen mot NAV-systemet er. Da han ble diagnostisert med prostatakreft i 2011, ble det starten på en syv år lang kamp.

– Luktet brann av urinen

I 2018 fikk han, som en av få brannmenn, medhold av Trygderetten, og det ble fastslått at prostatakreften var et resultat av jobben som brannmann.

– Flere dager etter et oppdrag luktet det fortsatt brann av urinen. Jeg burde tenkt at det ikke var bra. Men jeg følte hele tiden at jeg hadde en samfunnsnyttig jobb, for der alle andre løp ut – løp jeg inn. Det var drivkraften. Men jeg hadde ingen fantasi om at helsa kunne bli vesentlig dårligere, sier han.

KAMP: Foreningen Brannmenn mot kreft jobber for å få anerkjent kreft som en yrkesskade i Norge.
KAMP: Foreningen Brannmenn mot kreft jobber for å få anerkjent kreft som en yrkesskade i Norge. Foto: Erik Edland / TV 2

I Sørensen sin sak i Trygderetten ble rapporter fra USA og Canada lagt til grunn. Fagdirektør Espedal i NAV sier at det er viktig for dem å følge med på medisinsk forskning og det medisinske fagmiljøet i Norge sin oppfatning fremover.

Hun er åpen for at deres grunnlag kan endre seg.

«Cocktail av kjemikalier»

En rekke undersøkelser fra flere land har funnet at brannmenn har noe høyere risiko for enkelte former for kreft enn gjennomsnittsbefolkningen.

Statens arbeidsmiljøinstitutt og Kreftregisteret har derfor satt i gang en større undersøkelse for å finne ut hva grunnen kan være. Resultatet er imidlertid ikke ventet før neste år.

Overlege Kristina Kjærheim ved Kreftregisteret sier til TV 2 at til tross for mye forskning, er det vanskelig å slå fast en sikker sammenheng mellom brannmannyrket og kreft.

HØYERE RISIKO: Undersøkelser viser at brannmenn er utsatt for en høyere kreftrisiko enn andre.
HØYERE RISIKO: Undersøkelser viser at brannmenn er utsatt for en høyere kreftrisiko enn andre. Foto: Erik Edland / TV 2

– Det er for lite god eller avklarende forskning som finner noe tydelig mønster, som gjør at man kan se at det er sannsynlig med en sammenheng, sier Kjærheim.

Overlegen er klar på at brannmenn blir utsatt for en cocktail av kjemikalier, som igjen kan sette i gang prosesser i mange organsystemer.

– Det gjør at kreften kan dukke opp litt her og der, og det blir ikke det typiske mønsteret og årsakssammenhengen blir vanskeligere å påvise, sier hun og legger til:

– Men får man kreft i lungesekken og er brannmann, er det en opplagt yrkesskade fordi kreftsykdommen er ekstremt sjelden og er bare knyttet til asbestpåvirkning, og det vet vi at brannmenn kan utsettes for.

– Blir bare verre

Selv om Terje Sørensen har fått stadfestet at kreftdiagnosen skyldes jobben som brannmann, tillater han ikke seg selv å være bitter.

– Jeg orker ikke gå rundt å tenke sånn. Hvis jeg skal gjøre det, blir det bare verre. Livskvaliteten har blitt så mye dårligere uansett, så jeg må tenke positivt og holde meg i form. Jeg må gjøre det jeg kan for å holde ut så lenge som mulig, sier Sørensen og fortsetter:

– Jeg har hatt verdens fineste jobb, og hvis det har medført at jeg har fått kreft, så synes jeg det er fælt. Men da vet jeg i hvert fall grunnen. Det er ikke livsstilen, men yrket som har gjort meg syk.

Overlege Kjærheim håper at deres forskning kan utgjøre en forskjell for fremtidige kreftrammede brannmenn.

– Jeg er redd for at siste ord ikke blir sagt med vår studie, men jeg håper at vi kan bidra med å konkludere noe, sier hun.

RISIKO: Brannmenn utsettes for høy risiko og potensielt livsfarlig røyk og gass.
RISIKO: Brannmenn utsettes for høy risiko og potensielt livsfarlig røyk og gass. Foto: Erik Edland / TV 2

– Mye å se frem til

Sørensen har levd med kreften i ti år, og har innsett at han trolig ikke blir frisk.

– Hva tenker du om fremtiden?

– Det er større fare for at jeg dør av kreften, enn med den. Men jeg håper at jeg kan kjempe noen år til. Vi har enda en lang kamp å gå for å få kreft godkjent som yrkesskade i Norge.

– Men har du motivasjon til å ta den kampen?

– Sammen med gode kollegaer kjenner jeg at jeg har det. Men jeg kjenner også at jeg blir mer og mer sliten. Jeg har fokus på å leve så godt jeg kan, for jeg har barn, barnebarn og mye å se frem til, sier Sørensen.

Relatert