SAKSØKER STATEN: En omstridt NAV-praksis er nå på vei til domstolen som skal ta stilling til om det er rett lovtolkning av foreldre som utfører samværssabotasje skal oppnå at den andre forelderen må betale økt barnebidrag samtidig som vedkommende urettmessig hindres samvær med eget barn.
SAKSØKER STATEN: En omstridt NAV-praksis er nå på vei til domstolen som skal ta stilling til om det er rett lovtolkning av foreldre som utfører samværssabotasje skal oppnå at den andre forelderen må betale økt barnebidrag samtidig som vedkommende urettmessig hindres samvær med eget barn. Foto: Ørn E. Borgen

samværssabotasje:

Saksøker NAV for praksis i strid med loven

Advokatfirmaet Sølverud mener NAV feilaktig øker barnebidraget til foreldre som saboterer samvær. Nå skal domstolen ta stillingen til om NAV tolker bidragsreglene korrekt.

Denne uken sendte advokatfirmaet Sølverud varsel om gruppesøksmål til Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

En omstridt NAV-praksis som TV 2 har omtalt i flere reportasjer, er dermed på vei inn i domstolen.

Mange har kritisert dagens NAV-praksis og bidragsregler i saker som omhandler såkalt samværssabotasje. Jusprofessorer mener at NAV-praksisen er i strid med loven.

NAV pålegger foreldre som blir hindret i samvær med egne barn, å betale økt barnebidrag til den som hindrer samværet.

Når NAV vedtar størrelsen på barnebidrag teller blant annet etaten dager, altså hvor mange dager barna bor hos foreldrene. Etaten ser bort fra det som er avtalt i samværsavtaler, rettsforlik eller er bestemt ved dom.

Gruppesøksmål

– Fagpersoner og mange jurister er uenig i forståelsen av bidragsreglene og dette vil domstolen kunne klargjøre tydelig, forklarer advokat Marie Sølverud i Advokatfirmaet Sølverud.

SØKSMÅL KLART: Denne uken ble Regjeringen varslet om at det er et søksmål på gang.
SØKSMÅL KLART: Denne uken ble Regjeringen varslet om at det er et søksmål på gang. Foto: Petter Sørum-Johansen/TV 2

Advokatselskapet har blitt engasjert av organisasjonen Mannsforum som representerer mange foreldre som vil stille seg bak søksmålet.

Stridens kjerne

Så hva handler denne konflikten egentlig om?

Hovedregelen i loven er at barnebidrag skal beregnes ut fra antallet samværsdager som er bestemt eller avtalt i samværsavtaler, rettsforlik og dom. Det er alle enige om.

Så finnes det en «snever unntaksregel» som gjør at man kan se bort fra denne «hovedregelen».

Dette er stridens kjerne.

Unntaksregelen åpner for at NAV kan pålegge samværsforeldre å betale økt barnebidrag, dersom de bevisst og uten grunn ikke følger opp samværet med egne barn.

– Vi mener å se at NAV i for stor grad går rett på det som er ment å være en snever unntaksbestemmelse, nemlig å fastsette barnebidrag etter reelt samvær, opplyser Sølverud.

Det innebærer at samværsforelderen betaler økt bidrag dersom den barnet bor hos fast bevisst og uten grunn lar være å sende barnet på samvær eller saboterer slik at samvær med barnet ikke gjennomføres.

I følge Sølverud har lovgiver i forarbeidene, sagt at hovedregelen skal følges fordi bostedsforelderen skal stimuleres til å sende barnet på samvær - og ikke bli «premiert» gjennom økt barnebidrag dersom vedkommende saboterer.

I tillegg mener saksøkerne at NAV har misforstått hva som skal bevises i de tilfeller hvor den snevre unntaksregelen faktisk kan benyttes.

Uenigheten og det som gjør at saken nå havner i domstolen, gjelder de tilfellene hvor bidragsmottaker (den som barnet bor fast hos) er den som faktisk saboterer samværet.

Her mener NAV at unntaksregelen også trer i kraft. Altså: NAV fastsetter bidraget ut fra antallet dager barnet er hos hver av foreldrene.

For NAV spiller det ingen rolle om den som mottar bidrag oppnår dette som en konsekvens av å være den som også saboterer samværet.

– Mange er berørt

– Det er veldig mange som er berørt av dette. Totalt har rundt 100 personer tatt kontakt og gitt utrykk for at de mener bidragsreglene umulig kan være ment å fungere slik de gjør i dag, opplyser Sølverud til TV 2.

– Når forvaltningen er på kollisjonskurs med det vi mener lovgiver hadde tenkt, så må domstolen gå inn og klargjøre og kontrollere forvaltningen, sier Sølverud.

Det er Arbeids- og sosialdepartementet er mottaker av varselet fordi Arbeids- og velferdsetaten (NAV) er underlagt dette departementet.

Advokat Marie Sølverud bekrefter at massesøksmålet er en ren konsekvens og reaksjon på at lovavdelingen i justisdepartementet denne uken fastslo at NAV-praksisen ikke er i strid med loven.

To typer samværssabotasje

Samværssabotasje kan sies å komme i to former: Den ene varianten omhandler de tilfeller hvor samværsforelderen av ulike årsaker ikke selv bidrar til å gjennomføre samvær.

Den andre varianten av samværssabotasje foreligger når bostedsforelderen aktivt forhindrer samvær mellom barn og samværsforeldre, til tross for at den barnet ikke bor hos fast ønsker samvær.

Høsten 2020 kontaktet TV 2 flere juridiske eksperter med ønske om å få en grundig vurdering lov, forskrifter og forarbeidene som regulerer det som omhandler barnebidrag i saker hvor en av foreldrene hindrer barn samvær med den andre forelderen.

NAV har overfor TV 2 tilbakevist at etaten feiltolker loven og har utover dette i svært liten grad svart på spørsmål fra TV 2 eller imøtegått konkrete innvendinger som TV 2 har fremsatt.

Ropstad på banen

Sent i 2020 havnet saken så på bordet til barneminister Kjell Ingolf Ropstad.

Ropstad frikjente først NAV etter «dialog» med etaten. «Det er på bakgrunn av denne dialogen, ikke grunnlag for å si at NAV har praktisert bidragsregelverket feil», skrev barneministeren i et svar til Frp.

En samlet familie- og kulturkomité ba om en utdyping og et juridisk grunnlag for de vurderinger som lå til grunn for svaret.

I januar kom så et femten sider langt skriv til Stortinget. Her redegjør Ropstad for hvorfor han mener NAV tolker loven rett.

Denne utredningen fra Ropstad bestrides av flere fagfolk. Jusprofessorene Camilla Bernt og Asbjørn Strandbakken (UiB) sender et skriftlig tilsvar tilbake til Ropstad.

FÅR STØTTE: I juridiske kretser er det flere som støtter Strandbakken og Bernt som mener NAV feiltolker loven.
FÅR STØTTE: I juridiske kretser er det flere som støtter Strandbakken og Bernt som mener NAV feiltolker loven. Foto: Haakon Eliassen/TV 2

Det pekes på mangler og feil. Ifølge jusprofessorene Bernt og Strandbakken har barneministeren derfor feilinformert Stortinget.

Her kan du lese de fullstendige kommentarene professorene gir til det svaret Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har gitt til Stortinget.

Lovavdelingen støtter NAV

Ropstad sender så saken til justisdepartementets lovavdeling som er et juridisk ekspertorgan for regjeringen og sentralforvaltningen.

Denne uken konkluderte lovavdelingen med at NAV tolker loven korrekt. Dermed er konklusjonen at NAV-praksis ikke er i strid med loven.

Flere jusprofessorer og eksperter står på sitt og mener at lovavdelingen konkluderer feil.

SATSER PÅ SAK FØR SOMMEREN: Marie Sølverud mener det er realistiske å få saken behandlet i tingretten før sommeren.
SATSER PÅ SAK FØR SOMMEREN: Marie Sølverud mener det er realistiske å få saken behandlet i tingretten før sommeren. Foto: Petter Sørum-Johansen/TV 2

– Den eneste måten å få avklart spørsmålet, er å gå til domstolen.

Sølverud stiller seg undrende til lovavdelingens konklusjon. Hun mener at rettskildebildet synes å være mer nyansert enn hva lovavdelingen har lagt til grunn.

– Har begrenset verdi

– Vi ønsker også å minne om at lovavdelingens uttalelser generelt sett har en begrenset rettskildemessig verdi, og at uttalelsen etter vårt skjønn ikke kan erstatte en domstolsbehandling av det foreliggende spørsmålet. Lovavdelingens uttalelse vil for øvrig bli nærmere omtalt i stevningen som har blitt forhåndsvarslet, avslutter Sølverud.

Det spiller ifølge NAV ingen rolle om den samværsforelderen som blir sabotert har en dom, et rettsforlik eller en samværsavtale som slår fast at det skal være samvær.

Antall dager barna bor hos foreldrene danner grunnlag for å beregne hvor mye samværsforelderen skal betale i barnebidrag og hva vedkommende får i såkalt samværsfradrag.

Relatert