OPTIMIST: Ola Honningdal Grytten, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, NHH.
Foto: Marit Hommedal / NTB
OPTIMIST: Ola Honningdal Grytten, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, NHH. Foto: Marit Hommedal / NTB

– Selv etter spanskesyken i 1919 reiste samfunnet seg på kort tid

Mange tror at de økonomiske virkningene av pandemien vil være langvarige i Norge. Det tror ikke professoren i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Selv om smittetallene stiger igjen, og tiltakene strammes til, ser nå flere en ende på de tyngende tiltakene.

Norge vil kunne få tilgang på godt over fem millioner vaksinedoser før det blir sommer, og helsetoppene snakker om at livet kan bli normalt igjen på det tidspunktet St. Hans-bålene blir tent.

Kriser går raskt over

Mange bransjer har slitt det siste året og blitt tvunget til å permittere ansatte. Frykten er at det skal føre til flere langtidsledige når pandemien er over.

– Det er slik at når økonomiske kriser kommer, så er det alltid noen som sier at «oj, dette er det verste som har skjedd, dette kommer til å vare så lenge og kommer aldri til å gå over». Men om vi ser bakover i historien har de fleste kriser gått over mye raskere enn vi har trodd, og de blir glemt ganske fort, sier professor i økonomisk historie og samfunnsøkonomi ved NHH, Ola Grytten.

De ferskeste tallene fra NAV er en indikasjon på at Grytten har et poeng. Lettelser i tiltak gir umiddelbar effekt.

Lettelser gir færre ledige

I starten av mars 2021 var det 206 000 helt eller delvis ledige i Norge. Det er 7,3 prosent av hele arbeidsstyrken.

Men det finnes lyspunkt. Tallet er høyt, men likevel lavere enn i slutten av februar. Da var det 1900 flere ledige enn nå. Ifølge NAV er det et direkte utslag av tiltaksnivået.

– Nedgangen i antallet arbeidssøkere skyldes hovedsakelig at det er færre som er helt arbeidsledige. I forrige uke innførte flere kommuner lettelser i smitteverntiltakene, og det førte til at flere kom helt eller delvis tilbake i jobb, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

LETTELSER GIR UMIDDELBARE UTSLAG: Nav-direktør Hans Christian Holte. Foto: Lise Åserud / NTB
LETTELSER GIR UMIDDELBARE UTSLAG: Nav-direktør Hans Christian Holte. Foto: Lise Åserud / NTB

Butikk- og salgsarbeid, samt reiseliv og transport, er de næringer der vi ser størst reduksjon av helt ledige og størst økning av delvis ledige.

Raskt frisk etter Spanskesyken

– Tar vi for eksempel Spanskesyken i 1918/1919, som er mest naturlig å sammenligne denne krisen med, så tok det kun noen måneder før den var glemt. Det var ikke snakk om denne krisen i økonomisk sammenheng. Så ser vi i bakspeilet, så vil også denne krisen gå mye fortere over enn vi tror, påpeker Ola Grytten.

Grytten er en av Norges fremste eksperter på markedsmekanismer, og han mener at nettopp etterspørselen i markedet vil mer enn kompensere for skadene tiltakene har påført næringslivet.

Markedet regulerer

– Vi må huske at vi har en lengsel i oss, vi ønsker å gjøre en masse vi ikke har kunnet gjøre på lenge nå. Så når vi da kommer tilbake i arbeid og får muligheter til å gjøre ting, så realiserer vi det vi ikke har kunnet gjøre.

– Som regel etter en kraftig krise, så ser vi en svært kraftig oppgang, og det er jeg helt sikker på at vi vil se denne gangen også, sier økonomiprofessor Grytten.

Relatert