Kamerater og Alzheimer-syke:

– Livet er ikke over, det er mye moro igjen

Hver tirsdag ankommer eldre herrer møtelokalet i Trondheim. To ting har de felles - de er akademikere og de har diagnosen Alzheimer.

Ole Martin Hansen (72) fisker fram noen ark med ord og uttrykk. Den gamle ingeniøren har begynt å miste ordene. Derfor pugger han ord fra «ordlista» si.

– Se her, manual, manual, manual, repeterer Ole Martin. Eller han kan øve på navn fra ei navneliste.

– Hva betyr denne gruppa for deg, Ole Martin?

– Alt!

Den tidligere ingeniøren ved NTNU mener han er den samme personen som før, selv om ordene ikke kommer til ham lenger.

ORDENE SOM FORSVANT: Pensjonert ingeniør Ole Martin Hansen (72) pugger ordlista si, ei liste han begynte å skrive da ordene forsvant for ham.
ORDENE SOM FORSVANT: Pensjonert ingeniør Ole Martin Hansen (72) pugger ordlista si, ei liste han begynte å skrive da ordene forsvant for ham. Foto: Heidi Venæs/TV 2

Holder liv i dem

De tidligere akademikerne kjente ikke hverandre fra før, men har nå funnet et fellesskap, hver tirsdag klokken 13. Det glemmer de ikke, selv om mye går i glemmeboka nå.

– Det positive med oss er at en god historie kan fortelles om og om igjen, gliser Kjell Solheim (73), den er jo like morsom hver gang.

Kjell var den som tok initiativ til å danne gruppa, som nå kaller seg for Alzheimer-aspirantene. Han var sosionom i sitt yrkesaktive liv, og har fått beskjed om ikke å opptre så sosionomaktig på møtene deres.

– Nei, vi sosionomer skal jo organisere og styre litt, vet du, så det måtte jeg slutte med. Men ellers er denne gruppa viktig for meg, jeg bruker den til å holde liv i meg sjøl. Jeg tror vi kan snakke om temaet Alzheimer på en annen måte enn vi gjør med andre.

De har ikke noe fast tema på dagsorden, men snakker om mangt og mye.

Holder seg unna politikk

– Vi har ikke noen møteagenda, men vi må holde oss unna temaene politikk og religion, påpeker pensjonert lærer, Torleif Hoem (79). Jeg frykter gruppa ville blitt ødelagt hvis vi skulle gått inn på de temaene der.

INGEN MØTEAGENDA: Unngår politikk og religion, ellers prates det om alt mulig.
INGEN MØTEAGENDA: Unngår politikk og religion, ellers prates det om alt mulig. Foto: Heidi Venæs/TV 2

Sykdommen Alzheimer står på nordmenns liste over sykdommer en frykter mest. Den nevrologiske lidelsen dreper hjernecellene dine, og det er irreversibelt. Det som er tapt er tapt.

Dessverre viser statistikken stadig flere tilfeller. I dag er det registrert mer enn 100.000 tilfeller, og Alzheimer utgjør størstedelen av demens-sykdommene.

I år 2050 vil Norge ifølge demenskartet.no ha 238.499 demente personer. Altså, en økning på 130 prosent.

Alle i gruppa Alzheimer-aspirantene har vært helt avhengig av å bruke tankevirksomheten sin i jobbene de hadde. Diagnosen deres forteller at celledøden er godt i gang.

– Jeg tror jo at medisinen som kan stoppe dette en gang kommer. Men ikke i tide for vår del, erkjenner Kjell. Det tar vel minst ti år før den kommer på markedet.

– Ja, men da kan den jo redde meg, repliserer Torleif (79) raskt, jeg skal jo bli 100 år, så det er ennå godt med tid.

Karene får seg en god latter. Hvis en god latter virkelig forlenger livet, kan de se for seg mange år, denne gjengen.

Underbuksa i kjøleskapet

– Jeg legger fra meg ting her og der, på de underligste plasser, og det tar dager før jeg finner dem igjen, forteller Michael Goody, som innvandret til Norge på 80-tallet.

– Som for eksempel da jeg fant igjen underbuksa mi i kjøleskapet. Don't tell my wife, ler den pensjonerte sykepleieren

Han finner også stor glede i å møte gruppa.

– Da vet jeg hvor jeg skal hen, til fast tid, og så kan jeg se fram til møtet.

Antallet nordmenn som dør av Alzheimer øker. Hjernesykdommen oppstår oftere i høy alder, og den norske befolkningen blir stadig eldre. I 2019 døde omtrent hver tiende person i Norge av demens. Det er, ifølge Folkehelseinstituttet, 11 ganger så mange tilfeller som i 1970.

– Dette blir en veldig stor utfordring for samfunnet, bemerker forsker og ergoterapeut Linda Gjøra. Hun har forsket på forekomsten av demens-sykdom blant eldre.

– Vi kommer nok ikke til å bevilge penger til sykehjemsplasser for dobbelt så mange mennesker som i dag, og heller ikke til dobbelt så mye helsepersonell. La oss benytte oss av det mulighetsrommet vi har i dag, og tenke nytt, oppfordrer forskeren ved aldring og helse, Sykehuset Levanger

TVINGES TIL Å TENKE NYTT: Det store antallet demente i framtida tvinger oss til å være kreative. Vi må benytte oss av det mulighetsrommet vi nå er inne i, oppfordrer forsker Linda Gjøra.
TVINGES TIL Å TENKE NYTT: Det store antallet demente i framtida tvinger oss til å være kreative. Vi må benytte oss av det mulighetsrommet vi nå er inne i, oppfordrer forsker Linda Gjøra. Foto: Heidi Venæs/TV 2

– Hvordan kan vi løse det?

– Blant annet ved hjelp av god velferdsteknologi. Mange demente har fremdeles fysisk form inne, og ved å bruke GPS-teknologi kan de få mulighet til å klare seg mer på egenhånd. Gå turer uten at omgivelsene behøver å engste seg – om de går seg bort finner man dem igjen.

Selskapsklubb for likemenn

– En kan faktisk lære mye av andre, forteller Arne Mathias Bredesen, pensjonert professor i kuldeteknikk.

– Jeg og kona mi Lisbeth kan sitte og snakke om det hjemme etter møtene våre her. Uten denne gruppa her, ville ikke jeg og Lisbeth ha klart det så godt, legger han til.

– Så det er er mye selvoppholdelse i gruppa her?

– Javisst, plutselig så opplever vi at det er jævla mye moro! Livet er ikke over.

Professoren som i sin tid ble hedret med Kongens fortjenstmedalje for sin innsats innafor faget energi og miljø på NTNU, lærer nå mest av kameratene i Alzheimer-aspirantene.

Relatert