ÅSTEDET: Politiet mener at Anne-Elisabeth Hagen (68) ble drept i sitt eget hjem den 31. oktober i 2018.
ÅSTEDET: Politiet mener at Anne-Elisabeth Hagen (68) ble drept i sitt eget hjem den 31. oktober i 2018. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

lørenskog-saken:

Motparten ville bevise sin identitet – detalj fikk Hagen til å reagere

Da gjerningsmennene skulle bevise sin identitet, tok de, ifølge drapssiktede Tom Hagen (70), feil av en gjenstand som lå under trusselbrevet.

Ved 13.30-tiden den 31. oktober i 2018 kom Hagen hjem. Han hadde ringt til kona si flere ganger uten å få svar. Hagen sier han var redd for at hun hadde blitt syk, og at han derfor dro hjem for å etter henne.

Ektemannen fant ikke kona si i huset. I stedet, forteller Hagen, oppdaget han en konvolutt som lå på en pinnestol i gangen.

I konvolutten lå det mye omtalte trusselbrevet med beskjed om at Anne-Elisabeth Hagen (68) var kidnappet, og at ektemannen måtte betale ni millioner euro i kryptovalutaen monero for å få henne hjem.

GRUNDIG UNDERSØKT: Kriminalteknikere har saumfart boligen på Fjellhamar for spor.
GRUNDIG UNDERSØKT: Kriminalteknikere har saumfart boligen på Fjellhamar for spor. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Under konvolutten fant Hagen, ifølge sin egen forklaring, en klokke, konas giftering som hun hadde båret i 49 år, samt en ring til.

Fikk ulike pengekrav

Etter å ha funnet brevet og konas gjenstander kontaktet Hagen politiet som åpnet en storstilt etterforskning som de så holdt skjult for offentligheten i ti uker.

27. januar i 2019, da saken var blitt offentlig kjent, mottok Hagen en kryptert e-post fra den antatte motparten. Innholdet i e-posten var truende.

Den handlet blant annet om at Hagen hadde prøvd «å fucke» med motparten fordi han kontaktet politiet. Han ble også bedt om å betale 2,25 millioner euro for å få et bevis på at kona var i live.

Noen måneder senere, 8. juli i 2019, mottok han en ny e-post med oppfordring om å forhandle med motparten.

Løsepengekravet ble samtidig senket med omkring 40 millioner kroner, mens han nå kunne få et livsbevis om han betalte 1,35 millioner euro – omtrent 13 millioner kroner.

Dagen etter, den 9. juli, betalte milliardæren for et livsbevis.

Innholdet i meldingene er tidligere gjengitt av VG.

– Bommet på detalj

For å bevise at det faktisk er de som står bak forsvinningen, skriver motparten om gjenstandene som Hagen har forklart at han fant under konvolutten.

Men det er et problem: I begge e-posten glemmer motparten å nevne én av de tre gjenstandene.

De skriver om klokka og én ring, ikke klokka og to ringer, som er det korrekte, ifølge Hagens forklaring.

TV 2 er kjent med at den drapssiktede milliardæren har vært opptatt av denne detaljfeilen. Han har tatt opp temaet både i avhør og i et notat han sendte til politiet høsten 2019.

I notatet lanserer han teorier om at den eller de som begikk ugjerningen, var så stresset at de har glemt detaljen.

Hagen åpner også for at forfatteren av e-posten er en annen enn den som utførte selve bortføringen, og at vedkommende ikke har fått detaljene nøyaktig nok gjengitt.

«Kanskje kan det også være at den eller de som står bak ikke er vant med å gjennomføre en kidnapping og derfor gjør feil», skriver Hagen.

Hagens forsvarer, advokat Svein Holden, ønsker ikke å svare på TV 2s spørsmål om saken.

Tror ikke på Hagen

TV 2 har også stilt etterforskningsledelsen flere spørsmål knyttet til saken, men svaret er at «politiet av hensyn til etterforskningen ikke har noen kommentarer til spørsmålene».

Uansett tror ikke politiet på Hagens forklaring. Han ble i april i fjor siktet for drap eller medvirkning til drap.

Politiet mener at han har drevet en bevisst villedning av etterforskningen. De mener også at Anne-Elisabeth Hagen aldri ble kidnappet, men at hun sannsynligvis ble drept i huset, og at gjerningspersonene har forsøkt å få det til å se ut som en bortføring.

De mener også at det er flere medvirkere til ugjerningen.

Hagen selv nekter enhver befatning med konas forsvinning.

Henter ekspertise

Selv om politiet de siste månedene har vært ordknappe, er det kjent at de har brukt mye tid på å analysere både trusselbrevet med løsepengekravet og de to e-postene fra den påståtte motparten.

De har blant annet henvendt seg til den britiske rettslingvisten Tim Grant for å få hjelp.

Sentrale spørsmål å få svar på, er følgende:

  • Er det en nordmann eller en utlending som har skrevet brevet?
  • Er avsenderen av brevet og e-postene samme person?
  • Kan det være ord og uttrykk i brevet som på andre måter kan bidra til å identifisere forfatteren?

Nylig ble det kjent at politiet mener brevskriveren har norsk som førstespråk.

Ved siden av tekstanalyse har jakten på Anne-Elisabeth Hagen vært høyt prioritert. Politiet har kartlagt 122 lokasjoner både i Norge og i utlandet, men uten å finne henne.

Relatert