IKKE FØRT: Flere vitner ble avhørt av politiet, men ikke ført for retten. I en eventuelt ny rettssak vil Viggo Kristiansens forsvarer føre disse vitnene. KARTGRAFIKK: Jonas Pedersen / TV 2
IKKE FØRT: Flere vitner ble avhørt av politiet, men ikke ført for retten. I en eventuelt ny rettssak vil Viggo Kristiansens forsvarer føre disse vitnene. KARTGRAFIKK: Jonas Pedersen / TV 2

Baneheia-saken:

Dette er vitnene som aldri ble ført for retten: – Kan få betydning

KRISTIANSAND (TV 2): Flere vitner som så eller hørte ting i Baneheia den kvelden drapene skjedde, ble aldri ført for retten. Deres historier kan få betydning i en eventuell ny rettssak der forsvaret vil så tvil om Jan Helge Andersens forklaring.

Kvelden 19. mai 2000: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) bader og koser seg i 3. stampe i det populære turområdet Baneheia i Kristiansand.

Klokken 18.50 tar to studenter seg en dukkert på samme sted. De gjør den siste sikre observasjonen av jentene.

Rundt klokken 20.00 går Sørstrønens far opp i heia for å lete etter jentene, men han finner dem ikke.

Det er tørt og tomt på brygga jentene badet fra.

BADEGLADE: Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen avbildet på badetur to år før drapene.
BADEGLADE: Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen avbildet på badetur to år før drapene. Foto: Privat

Det er i dette tidsrommet, mellom klokken 19.00 og 20.00, at påtalemyndigheten og Kristiansand byrett mener jentene har blitt voldtatt og drept.

Denne tidslinjen er i stor grad basert på forklaringen til Jan Helge Andersen.

Men av de rundt 200 personene som ble avhørt i forbindelse med at de var i Baneheia denne kvelden, er det et knippe observasjoner som Viggo Kristiansens forsvarere har bitt seg merke i.

De mener observasjonene kan tyde på at drapene skjedde senere enn hva retten la til grunn.

LES SAKEN: Historien bak gjenåpningen.

Andersens forklaring

Flere vitner som ble ført for retten, hadde sett Andersen sammen med Kristiansen ved tjernet Svarttjønn rundt klokken 18.00.

I avhør rett etter pågripelsene forklarte Andersen at han gikk langs Svarttjønn da Kristiansen kom syklende. Sistnevnte skal etter hvert ha spurt Andersen om han ville bli med på en tur i Baneheia.

Andersen ble med, og han mener at kameraten låste sykkelen sin til bommen ved Stampa parkering.

TILBAKE PÅ ÅSTEDET: Jan Helge Andersen under rekonstruksjonen av drapene i Baneheia.
TILBAKE PÅ ÅSTEDET: Jan Helge Andersen under rekonstruksjonen av drapene i Baneheia. Foto: Politiet

Ifølge forklaringen gikk de to sammen fra bommen og innover i Baneheia rundt klokken 18.10.

De skal ha fulgt stien vest for Svarttjønn, tatt til venstre i sydlig retning etter et par hundre meter, før de gikk til venstre igjen – i retning 3. stampe.

Før de kom ned til 3. stampe, skal de imidlertid ha gått av hovedveien og beveget seg innover i terrenget på jakt etter en teltplass.

Det førte dem et godt stykke sørover i heia før de til slutt kom ut på hovedveien igjen – nå på vestsiden av 2. stampe.

Det var her de møtte på jentene, forklarte Andersen.

Kristiansen spurte jentene om de kunne hjelpe til med å «flytte noen kattunger», ifølge Andersen.

Slik lokket han angivelig med seg jentene tilbake langs stien de hadde kommet fra, og opp til åstedet.

Deretter ble de seksuelt misbrukt og drept.

BADET HER: De to jentene skulle bare ta en rask dukkert i 3. stampe i Baneheia da de ble lokket opp i skogen.
BADET HER: De to jentene skulle bare ta en rask dukkert i 3. stampe i Baneheia da de ble lokket opp i skogen. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Kristiansens versjon

Kristiansen har fortalt en helt annen historie.

Han sier han hadde låst seg ute av bua han pleide å oppholde seg i, og at han syklet inn mot Svarttjønn for å finne Andersen.

Ifølge Kristiansen var kameraten den eneste som hadde en ekstra nøkkel.

SIER HAN VAR HER: Viggo Kristiansen hevder han var i bua si, utenfor foreldrenes hjem, da drapene i Baneheia skjedde.
SIER HAN VAR HER: Viggo Kristiansen hevder han var i bua si, utenfor foreldrenes hjem, da drapene i Baneheia skjedde. Foto: Siw Borgen / TV 2

Kristiansen har fortalt at han gikk tilbake til bua etter at han hadde møtt Andersen. Der skal han ha vært alene frem til etter klokken 20.00, da Andersen kom fra en joggetur.

Neste gang kameratene igjen er observert sammen, er ifølge byretten og lagmannsretten noe før klokken 21.00.

Trodde på Andersen

Både Kristiansand byrett og Agder lagmannsrett har trodd på Andersens forklaring.

Men nå som saken mot Kristiansen er gjenåpnet, har det liten betydning hva retten mente for 20 år siden.

Dersom påtalemyndigheten velger å gjennomføre en ny rettssak, er det Borgarting lagmannsrett som skal vurdere bevisene.

Da vil Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin, forsøke å så tvil om Andersens forklaring.

FENGSLET: Over 20 år etter drapene sitter Viggo Kristiansen fortsatt i fengsel.
FENGSLET: Over 20 år etter drapene sitter Viggo Kristiansen fortsatt i fengsel. Foto: Eivind Pedersen

Ble aldri brukt

Forsvaret mener at Kristiansen allerede har alibi ettersom han mottok og sendte tekstmeldinger i løpet av den timen politiet mener drapene skjedde, og at disse ble sendt over en basestasjon som ikke har dekning i Baneheia.

Sjødin mener samtidig at det er flere vitner som kan underbygge en teori om at drapene og den påfølgende skjulingen av de to jentene skjedde senere enn klokken 20.00.

Om gjerningstidspunktet flyttes frem, vil det gi Kristiansen et sterkere alibi fordi han beviselig snakket i mobiltelefonen sin klokken 20.20, mener forsvaret.

Årsaken til at disse vitnene ikke ble kalt inn i retten var at påtalemyndigheten mente de ikke var relevante. Heller ikke Kristiansens daværende forsvarer valgte å bruke vitnene.

Det kommer Sjødin til å gjøre.

FORSVARER: Advokat Arvid Sjødin representerer Viggo Kristiansen.
FORSVARER: Advokat Arvid Sjødin representerer Viggo Kristiansen. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Ut fra en samlet vurdering tilsier vitnene at det har skjedd hendelser på åstedet på andre tidspunkter enn hva retten legger til grunn, sier forsvareren.

Sjødin mener særlig én observasjon kan være relevant. Den kommer fra en daværende SAS-pilot.

Pilotens vitnemål

Den da 33 år gamle piloten kom til Kristiansand klokken 15.00. Fordi han ikke skulle fly videre før neste dag, bodde han på hotell i sentrum.

Utpå kvelden ville piloten løpe seg en tur, og han ble anbefalt Baneheia som et fint område.

Noen dager senere forklarer flyveren til politiet at han forlot hotellet i sentrum cirka klokken 19.10.

Han hadde sett nyhetene og været på TV 2 før han skiftet til treningstøy og dro ut. Han løp til Baneheia og fortsatte oppover mot 3. stampe – der jentene badet.

Cirka klokken 19.45 gjorde han en observasjon.

På motsatt side av vannet, anslagsvis 150-200 meter fra der piloten sto, så han tre personer som gikk i nordlig retning. Han er sikker på at de gikk i følge med hverandre, og han tror det var to barn og en voksen.

En person hadde noe rødt på seg, mens de to andre hadde noe hvitt på seg. Han mener den voksne gikk bak barna.

Forsvarer Sjødin mener piloten kan ha sett at Jan Helge Andersen lokket jentene med seg. Dessuten er fargene på klærne interessante: Sløgedal Paulsen hadde en rød jakke, mens Sørstrønen hadde hvite bukser.

Hadde ikke briller

Sjødin mener også det er interessant at de tre gikk nordover, som er den ruta jentene alltid fulgte til badebrygga.

Dessuten er forsvareren opptatt av tidspunktet. Om jentene ble lokket vekk så sent som 19.45, kan det få betydning for sakens tidslinje.

TV 2 har vært i kontakt med piloten, men han ønsker ikke å stille til intervju.

Mulige feilkilder ved flyverens observasjon er at han på dette tidspunktet brukte briller med styrke minus én, og at han jogget uten brillene. I tillegg var sola lav, noe som ikke gjorde sikten optimal.

I tillegg er det flere vitner til som kan bli viktige for forsvarer Sjødin.

Skrik og raslelyder

En mann som var på joggetur i Baneheia den aktuelle kvelden, mener å ha hørt skrik i skogen da klokken var cirka 20.05. Han husker at fuglene på vannet ble skremt opp av lyden.

«Vitnet mener skrikene må ha kommet fra hans høyre side og det aktuelle området for der jentene ble funnet», men han utelukker ikke at det kan ha vært «gutteskrik» selv om han ikke helt vet hvordan gutteskrik høres ut, heter det i avhørsrapporten.

TV 2 har snakket med vitnet, som sier han ikke husker detaljene like godt i dag, men at han er sikker på at han ga en korrekt forklaring til politiet for 20 år siden. Han ønsker ikke å uttale seg om saken for øvrig.

En annen mann som gikk på tur i Baneheia, hørte kraftige raslelyder i skogen da klokken ifølge ham var omtrent 20.15-20.30. Lydene var så kraftige at han trodde det var et større dyr. Han stoppet opp og så seg tilbake, men han verken så eller hørte noe mer.

I forbindelse med en rekonstruksjon ble det antatt at vitnet bare var 20-30 vest for åstedet da han hørte lydene.

Jentene ble funnet under avkappede kvister, og forsvarerne mener at lydene vitnet hørte kan ha vært forårsaket av opprydding på åstedet.

Tilbake i Baneheia

Den tredje turgåeren forsvarerne peker på, er Anne Lise Elgesem (69). Hun er tilbake i Baneheia for første gang siden 19. mai i 2000.

– Jeg synes det er forferdelig. Det er så mye minner som kommer, sier hun til TV 2.

TILBAKE: Anne Lise Elgesem tilbake i Baneheia for første gang siden drapene skjedde.
TILBAKE: Anne Lise Elgesem tilbake i Baneheia for første gang siden drapene skjedde. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Elgesem har vanskelig for å tidfeste nøyaktig når hun gikk hjemmefra kvelden for drapene, men i avhør trodde hun det kunne ha vært ved 20.30-tiden.

Hun forklarte at hun hadde sett begynnelsen eller slutten på et dyreprogram på TV 2 som startet klokken 20.00 og var ferdig klokken 20.30.

69-åringen gikk ofte alene i området. Det gjorde hun denne kvelden også.

Knaste i greiner

Den faste runden hun pleide å gå tar omtrent én time. Ruta går inn i Baneheia fra Konsul Christiansens vei, sørvest for turområdet – forbi 2.- og 3. stampe og opp til Svarttjønn.

Herfra pleide hun å gå ned langs veibanen og rundt byen hjem igjen.

Omtrent syv eller åtte minutter etter at hun gikk hjemmefra, var hun snart oppe ved 2. stampe. Til politiet forklarte Elgesem at det var her hun begynte å høre dunkelyder i terrenget til venstre for seg.

– Jeg hørte kraftige lyder. Det knaste i greiner, sier hun.

HØRTE LYDER: Anne Lise Elgesem ble avhørt av politiet etter drapene, men ble ikke ført som vitne i retten.
HØRTE LYDER: Anne Lise Elgesem ble avhørt av politiet etter drapene, men ble ikke ført som vitne i retten. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Stedet hun beskriver er et stykke øst for drapene og voldtektene.

I avhøret sa hun at hun «kikket vannrett inn i terrenget, men er ikke sikker på dette».

– Kan det ha vært et dyr?

– Det kan det selvfølgelig ha vært. Jeg vet ikke.

Til politiet forklarte hun videre at det hørtes ut som om noen slo opp leir, men at hun ikke hørte stemmer. I avhøret forklarte hun følgende om lydene:

«Hun mente at det var raske lyder – korte mellomrom. Vitnet sier hun følte at lyden ikke kom fra noe dyr. Hun tenkte at dersom hun ikke hadde vært i Baneheia kunne lyden komme fra et veldig stort dyr. Vitnet tenkte at det sannsynligvis kunne være mennesker som oppholdt seg der og at lydene kom fra dem».

Om Elgesem skulle bli kalt inn som vitne i en eventuell ny rettssak, er hun usikker på hvordan hun vil reagere.

– Nei, jeg vet ikke. Men hvis det skjer, så får jeg ta stilling til det da, sier hun.

Kommisjonens vurdering

I Gjenopptakelseskommisjonens nylige beslutning om å gjenåpne saken er det satt av fem sider til å diskutere vitnene som ikke ble ført for retten.

Her viser de hovedsakelig til avslag på tidligere begjæringer.

Blant annet trekkes avslaget fra 11. desember i 2013 frem, hvor det bemerkes at teorien om et senere drapstidspunkt står i kontrast til Kristiansens egne forklaringer:

«I gjentatte politiavhør har Kristiansen forklart at Andersen kom hjem til ham ca. kl. 19.30, mellom kl. 19.15 og 19.30 eller litt før kl. 19.30, - etter at Andersen hadde vært på joggetur», heter det i avslaget fra 2013.

KOMMISJONENS LEDER: Siv Hallgren tilhører mindretallet som mener saken ikke burde vært gjenåpnet.
KOMMISJONENS LEDER: Siv Hallgren tilhører mindretallet som mener saken ikke burde vært gjenåpnet. Foto: Frode Sunde / TV 2

Også påtalemyndigheten har vært opptatt av at Kristiansen i flere avhør fastholdt at kameraten kom til ham ved 19.30-tiden.

De kan ikke forstå dette på noen annen måte enn at forsvarerne «prøver å tidfeste forbrytelsene til et tidspunkt Kristiansen gir Andersen et falskt alibi.»

I kommisjonens rapport konkluderes det med at vitnene som ikke ble ført for retten riktignok er å anse som nye beviser, men at det er et annet spørsmål om de er egnet til å føre til frifinnelse eller mildere straff.

De gir «i det vesentlige» støtte til tidligere vurderinger.

Sett i sammenheng med de øvrige bevisene som ble ført for retten, kan ikke dagens kommisjon se at «de nye vitnene har opplysninger som rokker ved det bevisbildet som er lagt til grunn», skriver de.

– Alle er aktuelle

Forsvarer Arvid Sjødin mener likevel at alle vitnene over er aktuelle i en eventuell ny rettsak.

– Jan Helge Andersens forklaring stemmer ikke, og det er hele poenget, sier han.

Sjødin mener det er vanskelig å forstå hvorfor de ikke ble ført for retten i sin tid.

– Hvis jeg var forsvarer, så ville jeg ha ført dem den gangen. Selv har jeg aldri sett en begrunnelse for hvorfor de ikke ble ført, sier advokaten.

– Teorien står i kontrast med din klients forklaring om at Andersen kom til han ved 19.30-tiden. Rokker ikke dette like mye ved Kristiansens troverdighet?

– Vi vet ikke hvor Viggo har det klokkeslettet fra. Det er grunn til å tro at han husker feil fordi det ikke stemmer med de andre vitnenes observasjoner, sier Sjødin.

– Kommisjonen legger lite vekt på dette. Hvor sentrale er vitnenes observasjoner etter ditt syn?

– Det er ikke det mest avgjørende, men det viser at hendelsesforløpet kan ha skjedd på et senere tidspunkt – som er uforenlig med telefonbruken.

Vil ikke kommentere

Viggo Kristiansens forsvarer fra rettssakene, Tore H. Pettersen, ønsker ikke å kommentere hvorfor disse vitnene ikke ble kalt inn den gang.

TAUSE: Aktor Edward Dahl og daværende forsvarer for Viggo Kristiansen, Tore H. Pettersen, ønsker ikke å uttale seg om vitnene som ikke ble ført.
TAUSE: Aktor Edward Dahl og daværende forsvarer for Viggo Kristiansen, Tore H. Pettersen, ønsker ikke å uttale seg om vitnene som ikke ble ført. Foto: NTB

Han vil heller ikke kommentere hvilken bevisverdi de eventuelt har i dag.

TV 2 har også forsøkt å få en kommentar fra Edward Dahl, mannen som var aktor i Baneheia-saken, men han ønsker ikke å svare på noen spørsmål.

Bistandsadvokaten til de etterlatte familiene, Håkon Brækhus, sier til TV 2 at han har «et avdempet forhold» til vitnene Sjødin vil føre i en eventuell rettssak.

– Tiltalte har rett til å føre vitner, og vi ser ingen dramatikk i dette, sier Brækhus.

Svein Holden, Jan Helge Andersens advokat, sier at han vil sette seg inn i saken før han kan kommentere slike spørsmål.

Relatert