BANEHEIA: Bilde fra befaring i området der de to jentene ble drept sist saken var oppe i retten. Foto: Lise Åserud / NTB
BANEHEIA: Bilde fra befaring i området der de to jentene ble drept sist saken var oppe i retten. Foto: Lise Åserud / NTB

De diskuterte i tre år. Da avgjørelsen kom, var de helt uenige

De fem medlemmene i Gjenopptakelseskommisjonen var sterkt uenige i hvorvidt Viggo Kristiansen skulle få en ny sjanse eller ikke.

Torsdag var en historisk dag i norsk rettshistorie. Da bestemte Gjenopptakelseskommisjonen at drapsdømte Viggo Kristiansen (41) skal få sin sak gjenopptatt.

I 2001 ble han dømt til lovens strengeste straff, 21 års forvaring, for voldtekt og drap av åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen og ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen.

Kristiansen har helt siden han ble pågrepet høsten 2000 nektet straffskyld, og hevdet at han ikke hadde noe med de grufulle drapene å gjøre.

Hele seks ganger har den nå 41 år gamle mannen forsøkt å få saken sin gjenopptatt. Han har fått nei fem ganger, men på det sjette forsøket lyktes han.

Men veien dit har vært alt annet enn enkel. Det har tatt kommisjonen hele tre år å komme med en avgjørelse. Og uenigheten har vært stor.

Tre mot to

Tre av fem medlemmer mente vilkårene for gjenopptakelse var til stede. De to andre, deriblant kommisjonens leder Siv Hallgren, var uenige.

Hallgren og Tor Ketil Larsen mente Viggo Kristiansen sin søknad måtte avslås.

UENIG: Kommisjonens leder Siv Hallgren var ikke enig i at Kristiansen skulle få saken gjenopptatt.
UENIG: Kommisjonens leder Siv Hallgren var ikke enig i at Kristiansen skulle få saken gjenopptatt. Foto: Frode Sunde / TV 2

Det store spørsmålet i vurderingen til kommisjonen er hvorvidt det har fremkommet nye bevis som stiller saken i nytt lys.

Mindretallet er klare på at det ikke er anført noe avgjørende nytt som gir grunnlag for å gjenåpne saken.

«Selv om det kan reises en viss tvil ved ett eller flere av bevisene, vil ikke det i seg selv bety at saken skal gjenåpnes, så lenge en samlet bedømmelse av bevisene ikke gjør det tvilsomt om dommen er riktig, jf. vilkårene i straffeprosessloven § 392 annet ledd. Etter mindretallets vurdering foreligger det ikke noen «særlige forhold» ved etterforskingen, saksbehandlingen, rettsbehandlingen eller øvrige sider av saken som gjør det «tvilsomt» om dommen er riktig», heter det i kjennelsen.

To avgjørende bevis

Det er særlig to bevis som har blitt trukket frem i saken. Det såkalte mobil-beviset og DNA-beviset.

Under rettssaken var det viktig for påtalemyndigheten å knytte Viggo Kristiansen til åstedet.

  • Viggo Kristiansen mottok en SMS klokken 18.55, og så sendte han en SMS klokken 18.57, viser en utskrift fra Telenor.
  • Politiet mener at drapene skjedde en gang mellom klokken 19.00 og 20.00.
  • Kristiansen mottok en ny SMS klokken 19.24, og så sendte han en SMS klokken 19.37. Han foretok også en oppringning klokken 20.20, viser Telenor-utskriften.
  • All kommunikasjonen gikk via basestasjonen EG A, som var den dominerende ved Kristiansens bolig, der han hevder å ha oppholdt seg.
  • Flere eksperter har undersøkt dekningsforholdene, men ingen har klart å oppnå kontakt med EG A fra åstedet. I rettssakene kunne imidlertid ikke ekspertene utelukke dette.

Kristiansen hevdet han var i bua si utenfor huset til sine foreldre. Påtalemyndigheten mente derimot at telefonen hans ga utslag på en basestasjon som knytter den til Baneheia.

HEVDER USKYLD: Viggo Kristiansen har helt siden han ble pågrepet nektet straffskyld.
HEVDER USKYLD: Viggo Kristiansen har helt siden han ble pågrepet nektet straffskyld.

Ingen eksperter klarte imidlertid å knytte Kristiansen sine meldinger til basestasjonen som hører til området rundt Baneheia, og hans forsvarere mente derfor at dette beviset frikjenner Kristiansen.

DNA-beviset: På åstedet ble det funnet DNA som knytter Jan Helge Andersen til handlingene, men det ble aldri funnet materiale som matcher med Kristiansens DNA.

Det ble derimot funnet en profil som i retten ble knyttet til Kristiansen. Profilen kunne, ifølge eksperter i 2002, stamme fra halvparten av menn i Norge. Altså mente påtalemyndigheten dette beviste at Andersen ikke kan ha vært alene.

Pekte ut kameraten

En rapport fra Danmark konkluderte derimot i 2020 med at DNA-beviset aldri skulle blitt presentert for retten, fordi den er altfor mangelfull.

Denne rapporten fikk derimot krass kritikk fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), organet som kontrollerer rettsmedisinske uttalelser før de eventuelt brukes i retten. DRK mener at uttalelsen har vesentlige mangler og at den bryter med viktige retningslinjer i rettsgenetikk.

FUNNET HER: De to jentene ble funnet drept i dette skogholtet i Baneheia i Kristiansand.
FUNNET HER: De to jentene ble funnet drept i dette skogholtet i Baneheia i Kristiansand. Foto: Lise serud

Siv Hallgren og Tor Ketil Larsen har i sin begrunnelse lagt til grunn av verken DNA-beviset eller mobiltelefonbeviset er vesentlig endret etter at saken ble behandlet i lagmannsretten i 2002.

«Selv om det foreligger nye rapporter etter 2002, som er å anse som nye bevis eller omstendigheter etter straffeprosessloven § 391 nr. 3, er det ikke fremkommet noe nytt som, sammenholdt med det samlede bevismateriale som forelå for retten, er egnet til å føre til frifinnelse av Viggo Kristiansen», heter det i kjennelsen.

– Stor risiko

I sin forklaring i retten sa Jan Helge Andersen at det var Viggo Kristiansen som var hovedmannen, og at han følte seg presset til å gjøre de grusomme handlingene.

Mindretallet i kommisjonen sier det er vanskelig å forstå hvorfor Andersen skulle hevde at han ble tvunget til å begå et drap dersom han først hadde bestemt seg for å lyve Viggo Kristiansen inn i saken.

RISIKO: Mindretallet i kommisjonen mener Andersen løp stor risiko ved å uriktig bringe Kristiansen inn i saken.
RISIKO: Mindretallet i kommisjonen mener Andersen løp stor risiko ved å uriktig bringe Kristiansen inn i saken.

«Det fremstår som mer nærliggende at han ville ha hevdet at Viggo Kristiansen begikk begge drapene, dersom han først skulle trekke ham feilaktig inn i saken. Mindretallet er også av den oppfatning at Andersen ville løpe en stor risiko ved å bringe Viggo Kristiansen uriktig inn i saken.»

Flertallet i kommisjonen representert ved Dag Jodaa, Elin Ramleth Østli og Arne Gunnar Aas mener på sin side at med hensyn til biologiske spor, så står saken i en vesentlig annen bevismessig stilling i dag, enn da saken var oppe for lagmannsretten.

Svekket bevis

«Flertallet har i dag kommet til at det hersker reell usikkerhet ved hvorvidt de biologiske spor i saken viser DNA fra flere gjerningsmenn.»

De mener altså at DNA-beviset er svekket som bevis i saken.

«Flertallet legger således kort oppsummert til grunn at DNA-beviset i 2002 ble forstått som en sikker bekreftelse på at de straffbare forholdet ble begått av flere gjerningsmenn. Slik situasjonen er i dag vurderer flertallet det slik at DNA-beviset samlet sett må anses tilnærmet nøytralt for så vidt gjelder spørsmålet om ugjerningene ble begått av flere gjerningsmenn. DNA-bevisets stilling som bevis er således vesentlig endret», står det i kjennelsen.

Sår tvil rundt forklaring

Flertallet sår også tvil rundt Jan Helge Andersen sin forklaring. Blant annet at han aldri har nevnt at Viggo Kristiansen hadde telefonen sin fremme, selv om det anses som sikkert at han har skrev tekstmeldinger i den aktuelle perioden drapene skjedde.

MINNETOG: Etter at jentene ble drept, samlet tusenvis seg i Kristiansands gater for å minne de drepte.
MINNETOG: Etter at jentene ble drept, samlet tusenvis seg i Kristiansands gater for å minne de drepte. Foto: Lise Åserud / NTB

De reagerer også på at Andersen forklarte til politiet at han hadde skrevet en dagbok på PC hvor ugjerningene ble beskrevet. Men det ble aldri funnet spor av dette på Andersen sin PC.

Flertallet kommer derfor samlet sett til vurdering at vilkårene for å gjenoppta Viggo Kristiansen sin sak er til stede.

Den tre år lange diskusjonen endte derfor med en historisk avgjørelse, hvor Viggo Kristiansen vil få en ny sjanse i retten. Det skjer etter at han har sittet fengslet i 21 år.

Nå er det opp til riksadvokaten hva som skjer med Kristiansen. Enten blir saken henlagt, eller så blir det gjennomført en ny rettssak.

Relatert