KRITISK: Haukeland-professor Elling Ulvestad setter spørsmålstegn ved myndighetenes stadige nedstenginger. Foto: Robert Reinlund / TV 2
KRITISK: Haukeland-professor Elling Ulvestad setter spørsmålstegn ved myndighetenes stadige nedstenginger. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Professor mener koronatiltakene er for strenge

Professoren mener nedstengningen man ser flere steder ikke er nødvendig, og får støtte fra fagmiljøer flere stedet i landet.

På universitetssykehus over hele landet analyseres det hver dag titusenvis av prøver for å overvåke utbredelsen av koronaviruset.

– Det er en gedigen operasjon. Fra vi startet opp i mars har vi her i Bergen analysert nærmere en halv million prøver. Nå tar vi opp mot 4000 prøver daglig, sier professor Elling Ulvestad.

Han er avdelingsleder for Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus og opplever at de har god kontroll på smitten.

– Vi kan analysere prøver fra fem prosent av befolkningen som sogner til oss på en dag. Det betyr at vi kan overvåke smitten fra dag til dag. Derfor mener jeg at vi nå som smitten er lav ikke trenger å delvis stenge ned samfunnet slik man har gjort i Bergen, sier Ulvestad.

Positive koronatester gensekvenseres for å finne mutasjoner. Foto: Robert Reinlund / TV 2
Positive koronatester gensekvenseres for å finne mutasjoner. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Tid til å reagere

Han mener man har god tid til å reagere med tiltak hvis smitte skulle blusse opp i større skala.

– Jeg synes tiltakene er for strenge. Ingenting tyder å at smitten eksploderer over natten. Helsemyndighetene har valgt en «føre var»-strategi. Jeg tenker at vi også har muligheten til en «vent og se»-strategi, sier Ulvestad.

Han forteller at kapasiteten man i dag har til å teste og analysere prøver her i landet er helt unik.

– Jeg har aldri sett noe lignende. Under svineinfluensaen i 2009 analyserte vi tre tusen prøver over et halv år. Nå tar vi mer en det på en dag, sier Elling Ulvestad.

Laboratoriet ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus undersøker opp mot 4000 koronaprøver daglig. Foto: Robert Reinlund / TV 2
Laboratoriet ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus undersøker opp mot 4000 koronaprøver daglig. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Ikke bekymret for mutasjoner

Avdelingen hans har funnet flere tilfeller av både den britiske og den sørafrikanske varianten etter at de fra februar begynte å analysere de positive prøvene for mutasjoner. Det bekymrer ikke professoren.

– Jeg er ikke bekymret av to grunner. Det er riktig at disse variantene er mer smittsomme i de landene de er påvist. Det kan ha med bosetningsmønster og alderssammensetning å gjøre. Vi vet ikke med sikkerhet om det er noe med viruset eller om det er menneskenes samhandling som gjør at det smitter mer. Jeg er altså ikke overbevist om at det er mer smittsomme virus. Det vi vet er at de ikke er farligere eller gir mer alvorlig sykdom, sier Elling Ulvestad.

Han minner likevel om at de ar avhengige av at folk fortsetter å teste seg slik at de kan beholde oversikten over om det er mye eller lite smitte i befolkningen. Når vaksineringen kommer i stor skala, forventer han mindre trykk.

– På sikt vil også dette viruset behandles på lignende måte som influensa, men heldigvis forandrer det seg ikke like mye om influensaviruset. På den måten blir det enklere å hanskes med, sier Ulvestad.

Støtte fra Tromsø

Avdelingssjef Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø vil ikke kommentere hvorvidt myndighetene har for harde tiltak.

Han gir derimot støtte til Ulvestad sine utspill om at det ikke er belegg for å si at de muterte koronavirusene verken er farligere eller mer smittsomme enn de opprinnelige variantene i en norsk sammenheng.

– Det finnes tusenvis av mutasjoner, og dette er hverdagen i virusbransjen. Jeg syns ikke vi har gode nok data til å mene om dette har ført til flere problemer for oss her i Norge, sier Simonsen.

Han har full forståelse for at norske myndigheter ropte varsko og reagerte da de muterte virusene spredde seg rundt årsskiftet.

Nå mener Simonsen derimot at man har nok erfaring med hvordan virusmutasjonene opptrer i Norge, og at man kan legge opp strategien deretter.

- Mutasjoner endrer lite

– Vi skal selvfølgelig være oppmerksomme på mutasjoner, men de representerer ikke en vesentlig endring av pandemiproblemet vi sitter med. Det opprinnelige viruset og alle de andre mutasjonene er også meget smittsomme, og vi hadde utbrudd gjennom hele fjoråret. At alt ble endret med mutasjonene er jeg ikke enig i, sier han.

Ulvestad argumenterer med at viruset er mindre smittefarlig her til lands fordi vi har en annen alderssammensetning og mindre befolkningstetthet. Hva tenker du om det?

– Det er vanskelig å slå fast årsaksforhold, men ta Troms og Finnmark som er vårt område. Dette er et av de få områdene i Europa som er i grønn sone, og det har utvilsomt noe med befolkningstetthet å gjøre. Det er lettere å gjennomføre karantenetiltak i tynt befolkede områder, og det er ikke tvil om at situasjonen var mye mer uoversiktlig i Sør-England der befolkningstettheten er mye større og man ikke har like god kontroll, sier Simonsen.

Støtte fra Trondheim

I en e-post til TV 2 skriver også Avdelingen for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital i Trondheim at de støtter Ulvestad.

– Det er påvist flere tilfeller av disse koronavirus-mutasjonene i Trøndelag, men dette har så langt ikke ført til økt smitte, og smittetallene er fortsatt lave. Å følge med på utbredelsen av mutert virus i regionen er viktig. Men omfattende testing og raske svar ser ut til å være de viktigste tiltakene for å bekjempe koronapandemien. Dette gjelder om det er mutert virus eller «vanlig» koronavirus. Fagmiljøet ved St. Olavs hospital støtter Ulvestad sine utspill i denne saken, skriver avdelingssjef Inger Johanne Haugen.

Helsedirektoratet er uenig

Assisterende direktør i helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, sier til TV 2 at smittetallene kan doble seg for hver uke som går hvis man har få tiltak og mener fortsatt at de nye virusvariantene er farligere enn det opprinnelige.

– Det er godt dokumentert at de nye virusvariantene er mer smittsomme. Det ser man epidemiologisk fordi virusvariantene dominerer veldig i de landene de har blitt påvist først.

Professor Elling Ulvestad er ikke overrasket over svaret.

– Responsen er ikke uventet. Det finnes ingen dokumentasjon på at mutasjonene smitter raskere i Norge. At det skjer i andre land kan like gjerne henge sammen med levemåte, kjønnsfordeling og hvor tett man bor, sier Ulvestad.

Positive tilbakemeldinger

Han forteller om utelukkende positive reaksjoner etter at han gikk ut med budskapet om at tiltakene er for strenge og at det egentlig ikke er noen stor forskjell på virusvariantene når det gjelder smittsomhet og hvor farlige de er.

– Omkvedet i meldingene jeg har fått er at det endelig kommer inn litt faglig ballast til dette tidvise hysteriet, sier professor Elling Ulvestad.

Relatert