Stoltenberg ønsker seg et større Nato med mer penger
Nato-sjef Jens Stoltenberg tar til orde for et Nato med mer samarbeid, større budsjett og endret byrdefordeling.
Dette er noen av hovedpunktene i generalsekretærens foreløpige konklusjon om veien videre i prosessen som har fått navnet «Nato 2030».
Den ser på hvordan alliansens politiske dimensjon kan styrkes. Men Stoltenberg tar også opp samarbeid om innovasjon, sikring av viktig infrastruktur og altså en omlegging av hvordan alliansens operasjoner og øvelser skal betales.
Vil dele regningen annerledes
– Å bruke mer penger sammen vil være et uttrykk for styrken i vår forpliktelse i henholds til artikkel 5, løftet om å forsvare hverandre. Det vil også bidra til mer rettferdig byrdefordeling, sier Stoltenberg om planene om et større felles budsjett.
I praksis vil det si at land som i mindre grad deltar i felles operasjoner, likevel må være med og betale regningen. I dag betaler hvert land for sitt eget bidrag, noe om innebærer at blant annet USA betaler mye for alliansens operasjoner.
Byrdefordeling har lenge vært et nøkkelord i Nato-sammenheng, men de nye budsjettambisjonene skal ikke erstatte målet om at alle medlemsland skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
– Unik mulighet
Stoltenberg sier blant annet at han vil ha mer konsultasjon på flere områder, inkludert økonomiske spørsmål som har med sikkerhet å gjøre.
– Vi har prosedyrer på plass for dette i dag, men det trengs en politisk vilje til å bruke dem, sier Stoltenberg.
– Vi har en unik mulighet til å få ny energi og kraft inn i det transatlantiske samarbeidet. Biden-administrasjonen i USA forplikter seg tydelig til samarbeid. Vi står også overfor flere utfordringer som ingen land eller regioner kan takle alene, men som vi kun kan takle om vi står sammen, sier Nato-sjefen.
Denne ukens forsvarsministermøte blir det første siden Joe Biden tok over som amerikansk president.
Afghanistan
På møtet onsdag og torsdag blir det også ny diskusjon om Natos tilstedeværelse i Afghanistan. Stoltenberg sier alliansen ikke vil trekke seg helt ut av landet før «tiden er inne».
– Det er ingen allierte som ønsker å bli i Afghanistan lenger enn nødvendig, og vi vil koordinere videre steg i prosessen.
Kilder har sagt til nyhetsbyrået DPA at det ikke vil bli tatt noen beslutning denne uken om å trekke ut Natos styrker i landet.
Årlige vurderinger
Stoltenberg har flere ganger snakket om å gjøre sivilsamfunnet mer motstandsdyktig og sier nå at han vil ha tydeligere og mer målbare nasjonale mål for å sikre «en minstestandard for (...) motstandsdyktighet blant de alliert». Han vil også ha en årlig gjennomgang av kritisk infrastruktur og teknologi.
– Det inkluderer sårbarhet knyttet til utenlandsk eierskap og påvirkning, sier han.
– Vi må også ha et mer globalt syn på globale utfordringer. Kina og Russland leder an i en autoritær motstand mot en reglebasert verdensorden, sier Nato-sjefen.
Han tar derfor til orde for styrket dialog og samarbeid med «likesinnede partnere for å fremme våre verdier og beskytte våre interesser».
I tillegg vil han ha felles satsing på forsvarsinnovasjon for å sikre Natos teknologiske fortrinn.
Klimaet har også fått plass i Stoltenbergs fremtidsplaner. Han vil at alliansen skal sette standarden for utslippskutt knyttet til forsvar og bidra til målet om karbonnøytralitet. Han vil også ha en årlig vurdering av hvordan klimaendringer kan påvirke Natos operasjoner.
En sak for toppmøtet
Stoltenberg sier programmet han foreslår er ambisiøst, men at han mener alliansen bør være ambisiøs stilt overfor felles utfordringer. Og han er optimistisk.
– Det er jeg fordi vi har vist før at vi klarer å omstille oss, og jeg føler meg trygg på at vi kan klare det igjen.
Nato-sjefens forslag skal diskuteres på ministernivå i alliansen før han til slutt legger det fram på et Nato-toppmøte senere i år.