KORONA-OPPGJØRET 2020: Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under fjorårets amputerte hovedlønnsoppgjør.
KORONA-OPPGJØRET 2020: Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under fjorårets amputerte hovedlønnsoppgjør. Foto: Gorm Kallestad /NTB

Ingen lønnsvinnere - permitterte og oppsagte tapte aller mest i fjor

TBU: Gjennomsnittslønnen i industrien økte med 2 prosent i 2020

Koronainnstramninger, permitteringer og tusenvis av nedstengte virksomheter gjorde 2020 til et unntaksår i norsk arbeids- og næringsliv. I snitt steg lønningene med 2 prosent for industriarbeidere og 3,5 prosent i varehandelen, men tallet skjuler voldsomme ulikheter fra virksomhet til virksomhet. Taperne er selvfølgelig alle titusener av arbeidstakere som har mistet jobben eller som fremdeles er permittert.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, la i dag frem sine tall for 2020. Disse beregningen er grunnlaget for vårens lønnsoppgjør, som starter om få uker.

– Dette er det dypeste fallet i norsk økonomi i moderne tid. Bruttonasjonalproduktet falt med 2, 5 prosent sa lederen av TBU, Geir Axelsen, da tallene ble presentert mandag formiddag.

Store forskjeller

Årets beregninger er mer usikre enn tidligere. Blant annet kan enkelte yrkesgrupper tilsynelatende ha fått høyere lønnstillegg i gjennomsnitt, ikke ford lønna økte, men fordi at mange av de med lavest lønn har mistet jobben.

Selv om enkelte grupper her får 3,5 prosent i lønnsøkning i statistikken, trenger ikke dette bety at de har hatt noen lønnsfest eller brutt den avtalte rammen for lønnsoppgjøret, påpeker Axelsen.

I gjennomsnitt fikk norske husholdninger en kjøpekraftforbedring på 0,6 prosent i fjor.

– Lønnsveksten i 2020 var lavere enn årene før, alt sett under ett, men her er det store usikkerheter. Takket være lav inflasjon, ga dette likevel økt reallønn, sier Geir Axelsen.

Lave strømpriser på grunn av mye nedbør hjalp på husholdningsregnskapet for de fleste, påpeker Axelsen.

Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 er foreløpig beregnet til 2 prosent for industriarbeidere og til 2¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet er foreløpig beregnet til 2¼ prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble anslått til 1,7 prosent ved det utsatte hovedoppgjøret i 2020.

Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2020 til 2021. Usikkerheten i prisvekstanslaget er som alltid knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover, men nå også til hvordan pandemien påvirker økonomiens virkemåte.

Unio provosert

Til tross for usikkerheten rundt årets beregninger fra TBU og utvalgslederens beskrivelse, er hovedorganisasjonen UNIO provosert. Unio organiserer blant annet lærere og sykepleiere i offentlig sektor. Leder i Unio, Ragnhild Lied, viser til at talsmenn for industrien i fjor stod knallhardt på at alle måtte følge den såkalte frontfagsrammen på 1,7 prosent. TBU-tallene viser etter Unios mening at noen grupper i privat sektor har stukket ifra og fått over tre prosent økning.

– Når ikke de som setter rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen viser til TBU-direktørens forklaring om at veksttallene for blant andre varehandelen er svært usikre.

– Den relativt høye lønnsveksten i fjor kan ikke forklares med de små justeringene som ble gjort i tariffoppgjøret i fjor høst, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

– De store endringene i arbeidsmarkedet i fjor har påvirket lønnsveksten gjennom sammensetningseffekter som foreløpig ikke er undersøkt. Det er grunn til å tro slike effekter har trukket opp den målte lønnsveksten i varehandelen, ved at de som ble permittert eller mistet jobben hadde lavere lønn enn gjennomsnittet i bransjen, sier Horneland Kristensen.

Lønnsoverhenget til 2021 er foreløpig beregnet til 1 prosent for industriarbeidere, 1½ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra ¼ til 1½ prosent.

De store endringene i arbeidsmarkedet i 2020 har påvirket beregnet årslønn samlet og for grupper. Utvalget vil se nærmere på sammensetningseffekter i årslønnsveksten i den endelige rapporten i mars.

Bonus i varehandelen

Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 i Virke-bedrifter i varehandelen er foreløpig beregnet til 3½ prosent. Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med om lag en prosentenhet. I finanstjenester er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 3¼ prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene er årslønnsveksten anslått til 1¾ prosent og i helseforetakene også til 1¾ prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 1,8 prosent.

Utvalget har foreløpig ikke tall for lønnsutviklingen i kommunal sektor.