fire partier bak historisk flertall:

Stortinget stanser nedbygging av psykiatrien

Stortinget krever nå umiddelbar stans i nedbygging av døgnplasser i psykiatrien. Regjeringen får også krav om å kartlegge kapasiteten og se nærmere på utskrivingspraksis.

Det er overbelegg på akuttpsykiatriske sengeposter. Psykisk syke blir skrevet ut før de er friske, og returnerer ofte senere – enda sykere.

Pasienter og pårørende er fullstendig utkjørte. Familie, venner, kolleger og barn rammes.

Rapporter melder om opphopning av svært syke mennesker i akuttavdelingene. Det er mer vold og skader på ansatte og medpasienter. Og BUP klarer ikke å ta i mot alle de unge som sliter med spiseforstyrrelser eller andre alvorlige utfordringer.

Klare krav

Det er krise i psykiatrien. Det mener Ap, Frp, Senterpartiet og SV som nå har snakket sammen og sikret et stortingsflertall. De har klare instrukser til Regjeringen og helseminister Bent Høie (H).

* Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.

* Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevern, med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet.

* Stortinget ber regjeringen gjennomgå utskrivingspraksis innen rus- og psykisk helsevern.

GÅR I TAKT: Frp, Senterpartiet, Ap og SV med flere krav til helseminister Bent Høie (H).
GÅR I TAKT: Frp, Senterpartiet, Ap og SV med flere krav til helseminister Bent Høie (H). Foto: Ditlev Eidsmo

Krever umiddelbar stans

– Nå krever vi at man får en umiddelbar stans i nedbygging av døgnplasser i psykiatrien, vi ser at for mange får ikke den hjelpen de trenger fordi det nå er for få plasser tilgjengelig, sier Tellef Inge Mørland, talsperson for psykisk helsevern i Arbeiderpartiet, til TV 2.

Sammen med tre kolleger i Stortingets helse- og omsorgskomité sikrer han det nødvendige flertallet for de tre forslagene i Stortinget.

HISTORSK VEDTAK: Tellef Inge Mørland, Ap, krever umiddelbar stans i nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien.
HISTORSK VEDTAK: Tellef Inge Mørland, Ap, krever umiddelbar stans i nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien. Foto: Ditlev Eidsmo

– Det er et historisk vedtak og en kursendring etter tiår med reduksjon i døgnplassene innen psykisk helsevern, understreker Mørland.

– Dere har valgt å gi regjeringen en klar ordre?

– Jeg mener at dette er en så stor og viktig prinsipiell sak, at det er helt riktig å gjøre når vi ser at alt for mange faller mellom to stoler og ikke får hjelp for den psykiske helsen sin så godt som de burde fått.

I flere år er antall døgnbehandlingsplasser bygget ned, og samtidig har det vært en økt satsing på poliklinisk behandling i kommunene og på DPS.

Slo alarm

I januar slo Norsk psykologforening alarm og uttalte til TV 2 at svært mange som sliter med alvorlige psykiske lidelser. De får ikke god nok behandling og den avsluttes ofte for tidlig.

Det er også overbelegg på institusjoner med døgnplasser. Kommunene kan eller vil ikke, ta i mot denne pasientgruppen med tunge lidelser. Og DPS'ene har begrensede muligheter til å følge opp disse pasientene over tid.

Fastleger sitter med et stort ansvar, men lite midler. Og konsekvensen er at det ikke blir noen kontinuitet i oppfølgingen av pasientene.

I slutten av januar gikk både Frp og Ap ut i TV 2 med krav om stopp i nedbygging av døgnplasser og kartlegging av psykiatrien. I ettertid har fire partier samlet seg og dermed sikret det de kaller et «historisk» flertall.

Vil gjennomgå utskrivningspraksis

– Vi krever nå at en ser nøye på utskrivningspraksisen, sier Frp-politiker Kari Kjønaas Kjos.

Hun mener for mange pasienter ender opp som såkalte svingdørspasienter.

– Pårørende og pasienter forteller om uverdige forhold, de er utrygge, de er redde fordi de blir skrevet uten å være klare og uten at kommunen følger opp og gir pasientene den tryggheten de trenger, forklarer Kjos.

Kjos sier det er for mange ulykker, selvmord og gjentatte reinnleggelser som hun mener helt klart tyder på at for mange blir skrevet ut for tidlig.

Økt antall utskrivninger

Over 150 000 personer mottok behandling i psykisk helsevern for voksne (PHV) i 2017, ifølge Norsk pasientregister.

Selv om flere pasienter fikk helsehjelp, var det en nedgang i både oppholdsdøgn og polikliniske kontakter. Hovedtrekk fra psykiske helsevern i 2017 sammenlignet med tidligere år:

• Antall pasienter fortsatte å øke

• Antall utskrivinger økte

• Antall oppholdsdøgn ble redusert

NOK ER NOK: Nå har Kari Kjønaas Kjos og Frp. sikret flertall i Stortinget for en grundig gjennomgang av utskrivningspraksisen.
NOK ER NOK: Nå har Kari Kjønaas Kjos og Frp. sikret flertall i Stortinget for en grundig gjennomgang av utskrivningspraksisen. Foto: Ditlev Eidsmo

Vil finne årsaken

– Vi må nå finne ut om det handler om kapasitet, eller rett og slett mangel på kunnskap om hvor pasientene står og i hvilken situasjon de er i.

– Hvor raskt krever dere tilbakemelding?

– Dette må skje kjapt fordi det skjer uheldige hendelser hele tiden, så jeg mener det haster.

- Noen kan mistenke at dette er et populistisk utspill?

– Jeg oppfatter at dette er en problemstilling som er godt kjent for både politikere og pårørende og pasienter og jeg er helt overbevist om at det er et stor ønske. Så jeg er veldig glad for at vi får flertall for det, jeg tror dette er veldig nødvendig og veldig riktig.

– Historisk vedtak

Siden 1980-tallet har det vært en systematisk nedbygging av sengeplasser i psykiatrien. Psykiatrireformen har flyttet flere pasienter ut fra tunge institusjoner med det mål at de skal få hjelp på distriktspsykiatriske sentre og i kommunene. Ambulante team som skal følge opp pasienter er ikke bygget ut i stor nok grad.

– Vi krever at regjeringen går igjennom kapasitetsbehovet i psykisk helsevern. Mens vi venter på en slik gjennomgang må det i hvert fall ikke aksepteres nedbygging, vi mener det er behov for en økning i psykisk helsevern, både for voksne og barn, sier Kjersti Toppe (Sp).

STÅR PÅ: Senterpartiets har fremmet forslag om en stopp i reduksjon av psykiatrisenger helt tilbake i 2014, sier helsepolitiker Kjersti Toppe, Sp.
STÅR PÅ: Senterpartiets har fremmet forslag om en stopp i reduksjon av psykiatrisenger helt tilbake i 2014, sier helsepolitiker Kjersti Toppe, Sp. Foto: Ditlev Eidsmo

Toppe sitter i Helse- og omsorgskomiteen sammen med de tre andre stortingspolitikerne. Nå mener de alle at pendelen har svingt for mye i feil retning.

– Det er et historisk vedtak at et flertall på Stortinget og pålegger regjeringen å ikke redusere døgnbehandlingskapasiteten i psykisk helsevern, det har vel aldri skjedd før, mener Kjersti Toppe (Sp) som sitter i Helse- og omsorgskomiteen.

– Hvilken politisk kraft ligger det egentlig bak disse vedtakene?

– Det er en stor kraft bak dette slik at helseforetakene ikke lenger kan la denne utviklingen fortsette. Nå er regjeringen nødt til å gi helseforetakene beskjed om å stoppe nedbygging av psykisk helsevern fordi det har et stortingsflertall bestemt.

– Tilbudet er blitt verre

Personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern legger beslag på mye av døgnplassene. Noen mener endringer i psykisk helsevernloven har fått uheldige utslag og fører til sykere pasienter, mens noen hevder et stadig mer flere sliter med tunge konsekvenser etter rusmisbruk og nye rustrender.

– Noen vil mene at samfunnsutviklingen må ta mye skylden for krisen innen psykisk helsevern...

– Det er utvilsomt en kombinasjon. Tilbudet til de med lettere psykiske lidelser er styrket, der er flere helsesykepleiere i kommunene, men for de med mer alvorlige psykiske lidelser mener jeg at tilbudet er blitt verre, sier Toppe.

– Mitt poeng er at det uansett er regjeringens ansvar å sørge for at dersom behovet øker, så må også tilbudet økes deretter.

– Vi bruker makten

– Vi har en psykisk helsekrise i landet. Regjeringen har lagt ned mange sengeplasser. Nå må de slutte, så derfor bruker vi makten på Stortinget for at de ikke skal legge ned flere av disse viktige plassene, sier helsepolitiker Nicholas Wilkinson (SV).

SIKRET FLERTALL: SV-politiker Nicholas Wilkinson sier at partiet nå vil bruke Stortingsmakt for å bremse nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern.
SIKRET FLERTALL: SV-politiker Nicholas Wilkinson sier at partiet nå vil bruke Stortingsmakt for å bremse nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern. Foto: Ditlev Eidsmo

– Når Frp og SV går hånd i hånd, da er ikke det uten en god grunn..?

– Vi går ikke hånd i hånd, vi går sammen nå fordi vi vet at vi har en psykisk helsekrise i landet og når regningen ikke gjør jobben sin må vi overstyre regjeringen, forklarer Wilkinson.

Relatert