STOR KONTRAST: Familien Vinorum Wallace kikker på globusen og minnes hvordan livet I New Zealand var da de bodde der under koronapandemien.
STOR KONTRAST: Familien Vinorum Wallace kikker på globusen og minnes hvordan livet I New Zealand var da de bodde der under koronapandemien. Foto: Frode Sunde/ TV 2

Kristin (46) rammet av knallhard lockdown – følte seg snytt da hun kom hjem til Norge

I Norge har vi til nå 592 koronarelaterte dødsfall. New Zealand har 25. Eksperter mener vi burde ha kopiert deres suksess.

Kristin Vinorum (46) hadde akkurat spist middag torsdag 25. mars i fjor da hun stivnet helt til.

Både hennes og alle andre mobiltelefoner rundt henne vibrerte og pep intenst, samtidig.

Ett raskt blikk ned på skjermen og hun skjønte hva som var på gang.

«Nødvarsel: National Emergency Alert!» lyste mot henne.

NØDVARSEL: Denne meldingen tikket inn på Kristins mobil 25. mars.
NØDVARSEL: Denne meldingen tikket inn på Kristins mobil 25. mars. Foto: Privat

– Jeg fikk en følelse av å stå midt i en krigssituasjon, sier Vinorum til TV 2.

Fullstendig nedstengning

Kristin, som vanligvis er lege på Rikshospitalet i Oslo, befant seg i byen Christchurch i mannens hjemland New Zealand.

Hun hadde permisjon fra jobben og vikarierte i en tilsvarende stilling på sykehuset i Christchurch.

Det hun trodde skulle bli en helt vanlig dag, ble snudd på hodet av meldingen.

Varslingen, som vanligvis blir brukt som tsunamivarsel, informerte om fullstendig nedstengning av landet ved midnatt, i kampen for å nedkjempe koronaviruset.

– Å få en slik melding virket litt skremmende og autoritært, men samtidig visste alle hva de måtte gjøre. Vi fikk en halv dag på å kaste oss rundt og kjøpe inn det vi trengte, før landet gikk i fullstendig lockdown, sier Vinorum.

INNESTENGT: Det ble en del timer med Monopol i løpet av de åtte ukene i lockdown.
INNESTENGT: Det ble en del timer med Monopol i løpet av de åtte ukene i lockdown. Foto: Privat

Hun, mannen og de to barna på 9 og 12 år kjøpte inn det viktigste av mat og drikke, puslespill, maling og tegnesaker. De stålsatte seg for flere uker innendørs.

– Den nedstigningen vi har i Norge er ingenting sammenlignet med New Zealand. Absolutt alt, bortsett fra matbutikker og apotek, ble stengt. Bare én person i husstanden fikk handle mat, og det måtte også være samme person hver gang, sier Vinorum.

Elimineringstaktikk

Myndighetenes taktikk var å eliminere koronaviruset før det fikk skikkelig fotfeste. Derfor ble det satt inn restriksjoner allerede før landet registrerte sitt første smittetilfelle.

Til og med nettbutikker ble stengt ned, slik at ingen skulle ha noen grunn til å bevege seg utendørs. Landets grenser ble også raskt stengt og det ble innført obligatorisk karantenehotell.

Verken Kristin eller mannen fikk jobbe. Begge barna var på hjemmeskole.

KRIGSFØLELSE: Kristin Vinorum (46) fikk følelsen av å stå midt i en krigssituasjon, da hele New Zealand ble fullstendig nedstengt i åtte uker.
KRIGSFØLELSE: Kristin Vinorum (46) fikk følelsen av å stå midt i en krigssituasjon, da hele New Zealand ble fullstendig nedstengt i åtte uker. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Vi hadde virkelig ikke noen form for kontakt med andre, sier Vinorum.

Etter åtte uker med fullstendig nedstengning, ble landet erklært virusfritt og restriksjonene i stor grad opphevet.

– Landet var koronafritt, vi returnerte tilbake til jobb og skole. Vi kunne håndhilse og klemme igjen som normalt, sier 46-åringen.

Stor kontrast

I august hadde familien vært i New Zealand i halvannet år og det var på tide å pakke sakene, og sette kursen mot Norge igjen.

Tilbake i hjemlandet følte Vinorum seg litt snytt.

PÅ REISEFOT: Kristin, mannen Robert og barna Finn (12) og Elli (9) på vei hjem til Norge.
PÅ REISEFOT: Kristin, mannen Robert og barna Finn (12) og Elli (9) på vei hjem til Norge. Foto: Privat

På Oslo lufthavn var det ingen tydelige beskjeder om karantene. Dersom de hadde ønsket kunne de ha kommet rett fra et rødt land og satt seg på flytoget.

– Jeg føler meg på en måte litt snytt over at jeg har ofret åtte uker med fullstendig nedstenging i New Zealand og får ikke noe igjen for det nå. Tiltakene her til lands er ikke i nærheten av det vi hadde i New Zealand, sier Vinorum.

Hun vet hun er privilegert som kan dra på jobben ved Oslo universitetssykehus, og slipper hjemmekontor eller å være permittert. Men Kristin innrømmer at hun er lei av tiltak og sosial nedstengning. Hun undrer seg over om vi hadde hatt det annerledes i Norge nå, dersom vi hadde gjort som New Zealand.

– Fordi man tok kraftige grep raskt, lever familien og vennene våre i New Zealand nesten som normalt. De tenker knapt på korona nå, sier hun.

KORONAFRITT: Etter åtte uker med fullstendig nedstengning, ble landet erklært virusfritt og Kristin kunne returnere til legejobben og barna til skolebenken.
KORONAFRITT: Etter åtte uker med fullstendig nedstengning, ble landet erklært virusfritt og Kristin kunne returnere til legejobben og barna til skolebenken. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Vi burde gjort som dem

Norge og New Zealand kan sammenlignes på flere områder. Vi er små uavhengige stater med nesten like mange innbyggere, landene er omtrent like store og begge land har kvinnelige ledere.

Men når det gjelder kornapandemien er det få likhetstrekk.

Mens Norge har hatt vel 66.000 smittede og 592 dødsfall, har New Zealand hatt 2324 smittetilfeller og 25 dødsfall.

Australias ledende tankesmie, Lowy Institute, har kåret New Zealand til det landet i verden som har håndtert koronakrisen best.

– New Zealand er helt klart ett av landene som har taklet pandemien bedre enn Norge. Jeg mener vi burde ha gjort mer som dem, å tidligere ha beskyttet oss mer mot importsmitte med langt strengere grensekontroll, sier SSB-forsker Erling Holmøy til TV 2.

Sammen med tre andre SSB-forskere laget han den første samlede samfunnsøkonomiske analysen av kampen mot korona i Norge.

KRITISK: SSB-forsker Erling Holmøy mener Norge burde ha hatt strengere grensekontroll tidligere.
KRITISK: SSB-forsker Erling Holmøy mener Norge burde ha hatt strengere grensekontroll tidligere. Foto: NTB

Han mener at Norges pandemihåndtering ble halvveis, i og med at det ble stengt kraftig ned innenlands samtidig som både arbeidsinnvandrere og andre fikk lov å komme inn i landet.

– Nå er det lett å se at dersom vi hadde skjerpet vernet mot importsmitte tidligere, slik vi har nå, ville vi ha fordelt en del av byrden av pandemien på flere næringer og vi kunne ha spart oss for strenge nedstigningstiltak, sier Holmøy.

Berømmer New Zealand

Verdens helseorganisasjon (WHO) berømmer New Zealand i deres raske håndtering av pandemien og bruker det som eksempel til etterfølgelse for andre land.

Også assisterende helsedirektør Espen Nakstad berømmer New Zealand, andre øystater og land i Sørøst-Asia, for å ha lykkes med å slå smitten kraftig ned før den fikk fotfeste.

– Dette er en strategi New Zealand har opprettholdt under hele pandemien. Derfor kan befolkningen der nå leve tilnærmet normalt. Men Norge er ikke en isolert øystat og vi hadde langt mer skjult smitte, enn New Zealand, da tiltakene ble iverksatt i mars i fjor. Vi var dessverre ett av landene i Europa som fikk mest smitte inn etter vinterferien, likevel klarte vi å slå den godt ned inn mot sommeren, sier Nakstad til TV 2.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier at det ikke er like lett å slå ned smitten i Norge som i en øystat.
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier at det ikke er like lett å slå ned smitten i Norge som i en øystat. Foto: NTB

Han mener at dersom vi skulle ha lykkes med å holde smitten på et like lavt nivå som New Zealand, måtte vi i prinsippet hatt helt stengte grenser eller hatt så strenge karanteneordninger som man nesten bare klarer i en øystat.

– Grunnen til at det er vanskeligere å stanse bevegelsene over grensene i Norge, er at vi er avhengig av varetransport og arbeidskraft som passerer hver dag. Dessuten bor det mange i Norge som har sin familie og i andre land og som reiser dit i ferier. I tillegg har vi en del som arbeider i Norge, men bor i Sverige som dagpendler over grensen, sier Nakstad.

– Kan ikke stenge helt

Statssekretær Lars Jacob Hiim i justis- og beredskapsdepartementet sier til TV 2 at det er bra at New Zealand har klart seg godt, men at New Zealand og Norge har forskjellig utgangspunkt.

– New Zealand er en øy med flere hundre mils avstand til andre land. Tradisjonelt dekker de sitt behov for arbeidsinnvandring gjennom særskilte program, oftest med 6-måneders tillatelser. Norge som har en lang grense mot Sverige og har daglig pendling over grensen og arbeidskraft fra ulike land som pendler med kortere tidsrom, sier Hiim.

Statssekretær Lars Jacob Hiim sier at Norge ikke kan stenge grensene helt.
Statssekretær Lars Jacob Hiim sier at Norge ikke kan stenge grensene helt. Foto: Torbjørn Tandberg

Han påpeker at Norge også er bundet av EØS- og Schengen-forpliktelser, noe som gjøre at arbeidstakere fra Sverige og EØS er en stor del av norsk arbeidskraft innen viktige næringer og helsevesenet. Mens New Zealand også har hatt unntak for enkelt type arbeidsinnvandrere som essensielle helsearbeidere.

Når det gjelder SSB-forsker Erling Holmøys kritikk om Norges strategi, er Hiim uenig i at Norges pandemihåndtering har vært halvveis.

– Vi har hatt en utrolig dugnadsånd som vi skal være stolte av, sier statssekretæren.

For å forsinke spredningen av de nye og mer smittsomme virusvariantene ble reglene for innreise her til lands strammet inn 29. januar.

Norge vs. New Zealand

Norge
Antall innbyggere: 5.367.580
Antall smittede: 66.236
Antall døde: 592

New Zealand
Antall innbyggere: 5.084.300
Antall smittede: 2264
Antall døde: 25

- Etter 29. januar er det utgangspunktet kun utlendinger som er bosatt i Norge som får komme. Allerede før det var Norge er blant de landene i Europa med strengest regler for innreise, som må ses i sammenheng med omfattende gjeldende regler for testing, registering, karantene og isolering, sier Hiim.

– Vurderte Norge noen gang å gå for samme strategi som New Zealand?

- Det er helt nødvendig med svært strenge innreiseregler, men vi kan ikke stenge helt. Vi må ha mat, vi må ha medisiner og vi må ha utstyr og teknisk ekspertise. Samtidig skal vi kontrollere og bortvise de som ikke tilfredsstiller kriteriene, sier statssekretæren.

Stengte grenser ut året

Søndag ble New Zealands største by, Auckland, stengt ned i tre dager etter at tre personer er bekreftet smittet av den britiske mutasjonen av koronaviruset – uten at smittekilden er kjent.

Dette er første gang siden august at myndighetene stenger ned en rekke virksomheter.

I mars i fjor stengte New Zealand grensene sine. Og trolig vil landet holde grensen mot resten av verden stengt for mesteparten av 2021, sier statsminister Jacinda Ardern, ifølge Bloomberg.

Hun mener innreise utgjør en for stor risiko for folkehelsen og økonomien.

ULIK HÅNDTERING: New Zealands statsminister, Jacinda Ardern, i samtale med statsminister Erna Solberg under et internasjonalt møte i Paris.
ULIK HÅNDTERING: New Zealands statsminister, Jacinda Ardern, i samtale med statsminister Erna Solberg under et internasjonalt møte i Paris. Foto: Johan Falnes/ NTB

Det er i hovedsak reiselivsindustrien som lider til grensen åpner igjen.

For at reising skal gjenopptas, må en av to ting oppnås. Enten at det blir påvist at vaksinering gjør at man selv ikke blir smittebærer, eller at en stor nok andel av befolkningen blir vaksinert.

– Begge muligheter vil ta en del tid, sier Ardern.

Både New Zealand og Australia er karantenereglene nå i ferd med å bli revidert, som følge av spredningen av koronamutasjonene fra Storbritannia, Sør-Afrika og Brasil.

Myndighetene ser på om reglene om 14 dagers karantene må skjerpes.

Sterk økonomisk vekst

Denne uken starter New Zealand vaksineringen av befolkningen, men de kommer trolig ikke til å starte massevaksinering før godt ut på våren.

Landet har rundt 12.000 arbeidere som fast krysser landegrensen. Statsministeren har uttalt at disse arbeiderne, og deres nærkontakter, er de første som vil bli vaksinert. Deretter vil helsearbeidere og risikogruppene bli prioritert.

FØRSTE DOSER: Mandag landet de flyet med de første vaksinedosene på Auckland flyplass i New Zealand.
FØRSTE DOSER: Mandag landet de flyet med de første vaksinedosene på Auckland flyplass i New Zealand. Foto: REUTERS

Selv med stengte grenser har New Zealands økonomi gått som det suser.

I tredje kvartal i fjor hadde landet den sterkeste veksten i brutto nasjonalprodukt noensinne.

– Den økonomiske innhentingen er et resultat av vår avgjørelse om å gå hardt og tidlig til verks under covid-19-pandemien, sier finansminister Grant Robertson.

Relatert