TØFFE RESTRIKSJONER: Nasjonale og lokale smitteverntiltak og restriksjoner rammer noen grupper hardere. Fra venstre: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), helseminister Bent Høie (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V).
TØFFE RESTRIKSJONER: Nasjonale og lokale smitteverntiltak og restriksjoner rammer noen grupper hardere. Fra venstre: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), helseminister Bent Høie (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V). Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

NY UNDERSØKELSE:

Pandemien reduserer viktig helsehjelp

Mange mennesker som er avhengig av ulike hjelpetiltak får i dag redusert eller ingen oppfølging. Smitteverntiltakene og koronapandemien har nå fått alvorlige konsekvenser for utsatte grupper.

I snart et helt år har nordmenn levd i en vedvarende korona-tilstand. Og de negative konsekvensene av pandemien blir stadig mer synlige. En gruppe er blitt ekstra utsatt.

– Mange funksjonshemmede og kronisk syke har fått forverret sin psykiske og fysiske helsetilstand. Stopp i trenings- og behandlingstilbud har ført til dårligere funksjonalitet og mer smerter og ubehag, forklarer generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmede fellesorganisasjon (FFO).

En fersk spørreundersøkelse fra FFO viser at stengte eller reduserte trenings- og behandlingstilbud har gitt mange dårligere funksjonalitet, mer smerter og ubehag og en dårligere psykisk helse.

Økte smerter

Oppunder 1000 personer har svart på undersøkelsen.

  • 34 prosent har opplevd forverring i fysisk helsetilstand, og økte smerter og ubehag.
  • 24 prosent har opplevd forverring i psykisk helsetilstand
  • 18 prosent har opplevd forverring i funksjonsgrad

– Dette er høye tall og bekymringsverdig. Behandlingstilbud og tjenester burde ha kommet på plass i større grad da samfunnet ble åpnet opp igjen etter nedstengningen i vår. Det gjelder spesielt kommunenes oppfølging og tilbud, sier Berit Therese Larsen, interessepolitisk leder i FFO.

Isolerer seg

– Flere forteller at de har fått livet snudd opp-ned. Mange har valgt å isolere seg i frykt for smitte, da de ikke vet hvordan eventuell korona-sykdom vil slå ut for dem, sier Elvestad til TV 2.

VIL HA FOKUS: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener det er viktig at de som er rammet raskest mulig får tilbake de tjenestene de er avhengig av og har krav på.
VIL HA FOKUS: Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener det er viktig at de som er rammet raskest mulig får tilbake de tjenestene de er avhengig av og har krav på. Foto: Gorm K. Gaare

Flere oppgir at de har mistet undervisningstilbud. Og seks prosent sier de har mistet så mange tilbud «at livet er snudd opp-ned».

I mange tilfeller er behandlingstilbud og tjenester ennå ikk på plass, og det er ikke gitt informasjon om når det vil skje.

FFO mener regjeringen må komme med en tiltaksplan for hvordan funksjonshemmede og kronisk syke kan ta igjen tap av fysisk og psykisk helse, funksjon, tjenester og tilbud.

– Må vaksinere unge i risikogruppen

– Hva haster det mest med?

– Det haster å få vaksinert risikogruppene, fra 16 år og oppover. Risikoutsatte unge mellom 16 og 18 år står ikke på prioriteringslista i det hele tatt. De må inn, mener Elvestad.

FFO mener man må fange opp de selvisolerte unge slik at de ikke fortsetter å isolere seg, utvikler mistillit til samfunnet og myndighetene og ikke kommer tilbake.

– Tilby samtalegrupper, nettverk, terapi og psykolog. Skolehelsetjeneste, lærings- og mestringstilbudene, helsestasjoner må trå til, sier Elvestad.

Kommunene må gjøre et oppsøkende arbeid for å få oversikt og høre hvordan det går med de som er mest utsatt og deres pårørende. Deres behov må tas på alvor og følges opp.

Elever som ikke fungerer i digital undervisning ved nedstengning og rødt nivå, må følges opp slik at de ikke havner enda lenger bakpå og risikerer å droppe ut av skolen.

Ingen jakt på syndebukker

– Ingen kan klandres for pandemien, men både stat og kommuner har ansvar for oppfølging av sine innbyggere under pandemien, og for å dempe konsekvensene av tiltakene for dem som rammes hardest, forklarer Elvestad.

Elvestad presiserer at de som har mistet terapi, behandling og fått svekkede tilbud, må følges opp så fort det lar seg gjøre, og i det minste få informasjon om når de kan forvente å få dette.

Relatert