Forsker mener vi må slutte å spørre om noe gjør oss lykkelig: – Still heller dette spørsmålet

Forsker Ole Jacob Madsen beskriver tiden vi er inne i nå, som «de brutte løfters høytid».

Før nyttår satte mange seg nye mål for ett nytt år. Noen ønsket kanskje å være mer aktiv, gå ned i vekt eller spise sunnere. Andre ville lære seg et instrument eller være mer sosial.

Madsen viser til at treningsappen Strava har døpt 19. januar til «Quitter’s day». Det er nemlig dagen flest av appens brukere svikter sine nyttårsforsetter.

Ifølge forskning, har 80 prosent av oss gitt opp løftene vi ga oss selv i midten av februar.

– Media er også fullt av saker som skal gi oss oppskriften på hvordan vi skal nå målene våre. Det er en forventing om at mange av oss allerede har mislykkes, sier Madsen til TV 2.

Heldigvis finnes det råd. Madsen mener at vi ved hjelp av ett enkelt spørsmål, kan gjøre mer av det vi egentlig har godt av.

Voksen-smokk

Madsen er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo, og skrev først et innlegg i Aftenposten.

Han mener at hverdagen ser slik ut for mange:

– Etter man er ferdig på jobb har man som ambisjon å bli flinkere til å trene eller å lese bøker. Men akkurat i dag var jobben så slitsom at man ikke orker den mentale eller fysiske anstrengelsen som trengs for å gå i gang med flere aktiviteter, sier han.

I stedet finner vi oss i et mønster hvor vi velger sofaen for å surfe på mobilen eller se en ny episode av en Netflix-serie.

Madsen mener at det ikke er bra at internett, sosiale medier og alle verdens TV-serier er så lett tilgjengelig for oss.

– Det har blitt som en smokk for voksne mennesker, som vi tyr til for trøst, lindring eller å slappe av. Vi søker en umiddelbar tilfredsstillelse, men sannheten er at vi ofte blir lurt. Passive aktiviteter vil sjeldent gjør oss lykkeligere i det lange løpet, sier han.

«Paradox of happiness»

Madsen viser til studien «The paradox of happiness». Der kommer det frem at folk faktisk har ganske god innsikt i hvilke aktiviteter som gjør dem tilfredse i hverdagen. Likevel velger flesteparten bort disse til fordel for passive aktiviteter i løpet av en uke.

Det er dette studien kaller for det «Paradox of happiness».

– Når deltakerne i studien skulle sette ord på hvorfor det blir sånn, har de forklart at de lykkebringende aktivitetene har en avskrekkende effekt. Man er for sliten, man orker ikke og det er en for høy terskel å komme i gang, sier Madsen.

Forskerne i studien understreker at det ikke er noe galt i å legge seg på sofaen for å hente seg inn en gang i blant.

– Problemet oppstår når vi har en illusjon av at om vi legger oss på sofaen, så slapper vi av og da vil lykkefølelsen komme. Samtidig vokser terskel for å gjøre det vi egentlig vet gjør oss lykkeligere, seg stadig høyere, sier Madsen.

For mange vil det å være passiv i det lange løpet også kunne gi en følelse av nederlag.

– Vi kan sitte igjen med en følelse av at vi har feilet og sviktet, sier Madsen.

Å blomstre som menneske

Madsen forklarer at med lykke, så mener han å leve godt eller å blomstre som menneske. Den følelsen er gjerne forbundet med aktiviteter som krever en mental eller fysisk investering av oss.

– Her snakker man gjerne om en tilstand av flyt. Det vil si aktiviteter man kan bli så oppslukt av, at man glemmer tid og rom. Det er som at hodet tar en pause og at kroppen tar over mens man gjør aktiviteten, sier han.

Hvilke aktiviteter det er, varier fra person til person. Det kan være å skape noe, trene eller møte en venn.

Han mener at det er et godt råd er å lære seg til at disse aktivitetene ofte kan være ubehagelige i begynnelsen eller først gir den gode følelsen etter man er ferdig.

– Prøver du noe nytt, vil du ofte føle seg dum i starten. Tar du en løpetur, er ofte de første minuttene tyngst. Samtidig er det en kjent sak at man sjeldent angrer en løpetur når man er ferdig, sier han.

Spørsmålet du bør stille

At vi tyr til passive aktiviteter eller bekvemme løsninger, var et fenomen lenge før korona. Det er likevel grunn til å tro at flere har havnet i mønsteret nå, ettersom restriksjoner har satt en stopper for sosialt samvær og en rekke aktiviteter.

Mange har også en passiv holdning til lykke, som noe som en dag kan skje med deg mens du ligger på sofaen. Madsen oppfordrer i stedet alle til å ta aktive valg, gjennom en enkel spørsmålsformulering.

– Når man står overfor et livsvalg, ikke spør: Vil dette gjøre meg lykkelig? Spør isteden: Vil dette valget gjøre at jeg vokser som person? Eller at jeg stagnerer?

Hvis du bestemmer deg for å prøve å realisere noen av målene du har satt, som å begynne å trene igjen eller be noen ut på en date, mener Madsen vi må huske på det ubehaget som gjerne kommer i begynnelsen.

– Vi må lære oss å gjenkjenne det ubehaget, og så bruke den menneskelige superkraften vi har til å gå gjennom følelsen. Hvis du er så heldig å oppdage den, vil det bli din foretrukne måte å leve på, sier han.