BY: Deler av Bjørvika i Oslo, sett fra drone.
BY: Deler av Bjørvika i Oslo, sett fra drone. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Byfolk får billigere boliglån enn folk på landet – slik svarer bankene

Nordmenn i store byer får gjennomsnittlig en bedre boliglånsrente enn de som bor i kommuner med få innbyggere. Ap mener de store renteforskjellene er urimelige. Bankene sier de følger regelverket.

Hva du har i boliglånsrente kan bety mye for de årlige utgiftene.

Renteradar har undersøkt totalt 18.000 boliglånskunder som logget seg inn på deres nettside fra juni 2020 til februar 2021, og ser at forskjellene i rentenivåer er store.

– I kommuner med færre enn 10.000 innbyggere hadde boliglånskundene i snitt en boliglånsrente på 1,98 prosent. Gjennomsnittsrenten i kommuner med mer enn 50.000 innbyggere var 1,77 prosent, sier Sindre Noss i Renteradar.

Sindre Noss i Renteradar.
Sindre Noss i Renteradar. Foto: Renteradar

For et boliglån på tre millioner kroner utgjør denne renteforskjellen 6300 kroner i året.

Renteradar.no er en tjeneste som hjelper boliglånskunder med å få en bedre rente. De har et kommersielt samarbeid med Sbanken, Bulder Bank og Nybygger.no.

– Tar seg så godt betalt de kan

Brukerne Renteradar har sett på er boliglånskunder i DNB, Nordea, Sparebank 1-bankene eller Eika-bankene.

– Vi ser ofte at to kunder som i utgangspunktet er identiske, kan ha en boliglånsrente som er vidt forskjellig. Bankene forsøker å forklare renteforskjellene med at de vurderer risiko, men det som egentlig forklarer de største renteforskjellene er om folk forhandler om renten sin eller ikke, mener Noss.

Han sier individuell prising av boliglån skaper større forskjeller i samfunnet, hvor taperne blir dem som er lojale mot banken sin og ikke forhandler.

– Bankene tar seg så godt betalt de kan og er veldig bevisste på hva de kan ta betalt i ulike områder. I byene er det gjerne større konkurranse om kundene, og kanskje flere folk med høyere utdanning og bevissthet rundt renter. I distrikts-Norge er det gjerne mindre konkurranse, og folk er mer lojale overfor den lokale banken, sier Noss, og fortsetter:

– Vi har hjulpet mange med å få lavere rente bare gjennom å forhandle med banken, og hvorfor får disse kundene bedre rente bare ved å si ifra, hvis det er risiko det handler om?

Fra undersøkelsen:

I kommuner med over 50.000 innbyggere har de med belåningsgrad under 60 prosent gjennomsnittlig en rente på 1,80 prosent. I kommuner med under 10.000 innbyggere er det samme tallet 2,02 prosent.

I kommuner med over 50.000 innbyggere har de med belåningsgrad over 75 prosent gjennomsnittlig en rente på 1,76 prosent. I kommuner med under 10.000 innbyggere er det samme tallet 1,97 prosent.

I kommuner med over 50.000 innbyggere har de med et boliglån på under to millioner kroner gjennomsnittlig en rente på 1,92 prosent. I kommuner med under 10.000 innbyggere er det samme tallet 2,10 prosent.

I kommuner med over 50.000 innbyggere har de med et boliglån på over fire millioner kroner gjennomsnittlig en rente på 1,67 prosent. I kommuner med under 10.000 innbyggere er det samme tallet 1,86 prosent.

I kommuner med over 50.000 innbyggere har de med et boliglån på mellom 2 og 4 millioner kroner gjennomsnittlig en rente på 1,76 prosent. I kommuner med under 10.000 innbyggere er det samme tallet 1,91 prosent.

Etterlyser åpenhet

Renteradar ser også forskjeller i rentenivå mellom de ulike fylkene. Boliglånskunder i Oslo har en gjennomsnittsrente på 1,71 prosent, mens den ligger på 1,94 prosent i Troms og Finnmark, Nordland og Innlandet.

– Noe av årsaken til forskjellene er at lånekundene i distriktene har noe mindre i boliglån, og bankene premierer kunder med store boliglån. Likevel forklarer det bare litt av forskjellen. Kunder i distriktene med samme lånestørrelse eller belåningsgrad har langt høyere rente enn de som bor sentralt, sier Noss.

Han mener det ikke burde vært nødvendig at bankkunder hele tiden må følge opp banken sin for å sørge for at de har lavest mulig rente.

– Istedenfor å drive med individuell prising, burde alle banker heller operert med en helt åpen prisliste for de fleste kundene, slik noen allerede gjør i dag.

Kilde: Renteradar.no

Undersøkelsen til Renteradar baserer seg på 18.000 brukere av tjenesten i perioden 1. juni 2020 tom 1. februar 2021. Brukerne til Renteradar.no er boliglånskunder i DNB, Nordea, Sparebank 1-bankene eller EIKA-sparebankene.

Når brukeren logger seg inn på Renteradar.no, innhentes automatisk brukerens rente og boliglånsinformasjon. Renteradar.no henter også inn et estimat på boligverdi fra Virdi.no og de beste tilbudene på boliglån i markedet som er relevante for brukeren. Denne informasjonen brukes til å regne ut hvor mye brukeren kan spare på å flytte boliglånet til den banken med best tilbud. Kunden kan så velge å se nærmere på de beste tilbudene eller prute ned renten med eksisterende bank.

Med utgangspunkt i brukernes adresse, lånebeløp, belåningsgrad og effektive boliglånsrente kan Renteradar.no gi innsikt i regionale forskjeller i bankenes rentesetting. Renteradar.no har brukere over hele landet og utvalget i undersøkelsen er et representativt utvalg av norske boliglånskunder.

Undersøkelsen viser at det er regionale renteforskjeller selv om man tar hensyn til forklaringsvariabler som ulik belåningsgrad, lånestørrelse og alder.

Undersøkelsen skiller ikke mellom boliglånskunder med eller uten medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon.

– Absurd

Boligpolitisk talsperson Siri Gåsemyr Staalesen i Ap mener det er urimelig med så store forskjeller i hva folk får i boliglånsrente. Hun krever at alle banker legger inn sin laveste rente på «vanlige» boliglån i Forbrukerrådets portal, Finansportalen.

Arbeiderpartiets Siri Gåsemyr Staalesen.
Arbeiderpartiets Siri Gåsemyr Staalesen. Foto: Bernt Sønvisen

– Bankene er pålagt å oppgi lavest mulig rente der – men gjør det ikke. Det er egentlig absurd. Når en kunde ber om tilbud på et lån, får hun beskjed om at det er individuell prising, men når det er Finansportalen som ber om det samme, har bankene plutselig en prisliste, sier Staalesen.

Hun erkjenner at bankene gjør en viktig jobb med å vurdere risikoen på hvert boliglån, og at dette kan bety at noen må ha høyere rente enn andre.

– Det er ikke urimelig i seg selv. Men i dag har vi ikke et system som behandler like tilfeller likt. Bankene bruker påskuddet om «individuell prising» til å sette renten så høyt de kan i hvert enkelt tilfelle, mener Staalesen.

«Finansiell kompetanse»

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har tidligere svart på spørsmål fra Staalesen om renteforskjeller i Oslo, etter at Avisa Oslo skrev om bedre rentebetingelser i Oslo vest enn i Oslo øst.

Sanner pekte da på at Oslo er en by med «til dels betydelige forskjeller mellom øst og vest, men også innen bydelene».

– Det gjelder blant annet inntekts- og utdanningsnivå, som igjen kan påvirke hvilken sikkerhet, belåningsgrad og betjeningsevne den enkelte har knyttet til sine boliglån, som på sin side vil spille inn på vilkårene de ulike bankene tilbyr, skrev Sanner.

Finansministeren mente også forskjeller i utdanningsnivå og «finansiell kompetanse» kunne spille inn.

– Det har betydning for i hvilken grad kundene benytter seg av sin forbrukermakt. Jo bedre kunnskap en har om egne finansielle behov og hvilke tjenester som tilbys, jo lettere er det å forhandle seg frem til gode vilkår, svarte Sanner.

– Alle har ulik økonomi

Kommunikasjonsrådgiver Marte Anundsen Vilming i DNB forklarer at banken forholder seg til boliglånsforskriften og gjør individuelle vurderinger.

Kommunikasjonsrådgiver Marte Anundsen Vilming i DNB.
Kommunikasjonsrådgiver Marte Anundsen Vilming i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal

– Vi har alle ulik økonomi og ulik belåningsgrad, og boligen vi stiller som sikkerhet er unik for hver kunde. Hva som avgjør kundens rente og hvor mye man får i lån henger blant annet sammen med betalingsevne, betalingsvilje og sikkerhet. Dette er vurderinger som blant annet er nedfelt i boliglånsforskriften, og ligger til grunn for alle som søker boliglån hos oss, sier Vilming.

Stein Vidar Loftås, som er konserndirektør for kommunikasjon og samfunn i SpareBank 1 Nord-Norge, sier det er vanskelig å si noe om sammenhengen når det er flere banker som inngår i snittberegningen.

– Det er for eksempel slik at ikke alle banker tilbyr lån i alle kommuner. Det vil kunne påvirke tallene. Samtidig er det en rekke forbund som har forhandlet frem rentebetingelser for sine medlemmer, som for eksempel Akademikerne og LO. Dette vil også kunne påvirke en slik «børs», sier Loftås.

– Konkurransen vil variere fra sted til sted

Loftås trekker også frem at bankene tar hensyn til lånets sikkerhet.

Direktør kommunikasjon og samfunn i SpareBank 1 Nord-Norge, Stein Vidar Loftås.
Direktør kommunikasjon og samfunn i SpareBank 1 Nord-Norge, Stein Vidar Loftås. Foto: Marius Fiskum

– Boliger i bynære strøk har normalt høyere verdi, noe som gir høyere sikkerhet for bankene. Om dette i sum er forklaringen, skal jeg ikke hevde, men det er i alle fall ikke slik at vi i SpareBank 1 Nord-Norge behandler våre kunder forskjellig fordi ikke alle bor i en by, sier Loftås, og fortsetter:

– Det er alltid økonomiske og markedsmessige betraktninger som ligger til grunn for vurderingene som gjøres. Og disse kan i noen tilfeller føre til forskjeller i rentenivået.

Nordeas kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen peker på flere forhold som avgjør boliglånsrenten, som sikkerhet, betjeningsevne og lånets størrelse.

– I Nordea har vi også et uttalt mål om å være konkurransedyktige, og da konkurransen kan variere noe mellom byer, kan man få ulike utslag, sier Steffensen.

Kommunikasjonsdirektør i Nordea i Norge, Christian Steffensen.
Kommunikasjonsdirektør i Nordea i Norge, Christian Steffensen. Foto: Klaudia Lech

– Hva vil dere si til boliglånskunder som tenker det er urettferdig at noen kunder har bedre rente enn andre?

– Vi er opptatt av at den enkelte låntaker skal få en rente som er i samsvar med kundens forventning samt profilen på den enkeltes kundes lån, sier Steffensen.

– En spiral vi må snu

Senterpartiets finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik synes det er problematisk at de som bor i byene får bedre renter enn de som bor andre steder.

– De som har store lån og boliger med høy verdi, ender også opp med de beste vilkårene. Det er et sosialt problem, og vil også forsterke konsekvensene av regjeringens sentraliseringspolitikk, mener Gjelsvik, og utdyper:

– De som fra før bor i et område hvor de ikke kan forvente særlig vekst i verdien på boligen, får på toppen av det hele en dårligere rente. Dette er en spiral vi må snu, sier Gjelsvik, som også etterlyser større åpenhet fra bankene om hvilke renter de faktisk tilbyr.

Senterpartiets finanspolitiske talsmann Sigbjørn Gjelsvik på Stortinget.
Senterpartiets finanspolitiske talsmann Sigbjørn Gjelsvik på Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB

Sindre Noss i Renteradar reagerer på at bankene skyver boliglånsforskriften foran seg.

– Boliglånsforskriften legger ingen føringer for hvordan bankene setter renten. Fra bankene får man inntrykk av at det er myndighetene som har bestemt at det skal være individuell prising. Det stemmer ikke, sier Noss.

Han sier boliglånsforskriften er til for at banken skal ha en forsvarlig kredittvurdering av kunden ved å sette et tak på beløpet banken kan gi i boliglån.

– Mantraet om at boliglån er et individuelt produkt og må prises deretter er kun konstruert av bankene for at de skal tjene mer på boliglån, sier Noss.

– Følger regelverket lojalt

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge, som er bankenes hovedorganisasjon, sier bankene har plikt til å vurdere kunder individuelt.

– Kriteriene bankene vurderer rentesettingen etter, er blant annet inntekt, pantesikkerhet, lånestørrelse, verdiutvikling og en rekke andre forhold som er nedfelt i boliglånsforskriften. Det er et regelverk bankene lojalt følger opp, sier Staavi.

Med forbehold om at undersøkelsen stemmer med virkeligheten, peker Staavi på at mulige årsaker til renteforskjellene kan være at prisutviklingen i boligmarkedet avviker sterkt fra by til land og mellom regioner i Norge, at styrken i arbeidsmarkedet og risikoen for arbeidsløshet avviker mellom regioner og at banksammensetningen kan være ulik.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg

– Men kanskje kan man snu på det. Det kan tenkes at den skarpe konkurransen i det norske boliglånsmarkedet faktisk fører til at forskjellen er mindre enn den ellers ville vært, gitt de forhold som jeg har omtalt over, sier Staavi.

Hard konkurranse

Med om lag 140 banker i landet, understreker Staavi at det er beinhard konkurranse i det norske markedet for boliglån.

– Alle disse bankene er private aktører som har litt ulike strategier og prioriteringer. Dette er et marked der prisene varierer, som det gjør i alle andre markeder. Men forbrukerne må utnytte den konkurransen til sin fordel. Det betyr at man jevnlig bør sjekke hvilke vilkår man kan få i markedet, oppfordrer Staavi.

Han råder til å benytte Finansportalen og be om konkurrerende tilbud.

– Norge er det landet i verden der det er enklest å søke om et lån. Ved å gi banken en engangsfullmakt, vil banken hente all informasjonen den trenger for kunne vurdere et tilbud til deg.

Relatert