KORONAOPPVASKEN NÆR: Statsminister Erna Solberg (H) har stått i front av regjeringens håndtering av koronapandemien. I slutten av neste måned forventer koronakommisjonen å ferdigstille sine konklusjoner om hva som fungerte og hva som ikke fungerte, da virusutbruddet rammet Norge.
KORONAOPPVASKEN NÆR: Statsminister Erna Solberg (H) har stått i front av regjeringens håndtering av koronapandemien. I slutten av neste måned forventer koronakommisjonen å ferdigstille sine konklusjoner om hva som fungerte og hva som ikke fungerte, da virusutbruddet rammet Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Knusende dom over regjeringens koronahåndtering: – Dette var en varslet katastrofe

Både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund mener pandemien har avslørt alvorlige mangler i Norges beredskap.

Som TV 2 skrev i går mener lederen av koronakommisjonen at de er nær med å konkludere.

Det siste året har en rekke organisasjoner gitt sine innspill til den regjeringsoppnevnte kommisjonen om hva ved myndighetenes koronahåndtering som har fungert og hva som ikke har fungert.

Innspillene fra Norsk Sykepleierforbund er knusende.

Forbundet til yrkesgruppen som har stått i frontlinja, mener pandemien har avslørt alvorlige mangler i Norges beredskap, og har blant annet gitt følgende tilbakemelding til kommisjonen:

  • «Helsesektoren var ikke godt nok forberedt og rustet til å møte en langvarig krise som en pandemi. Nødvendig bemanning og utstyr, herunder intensivkapasitet, var ikke på plass.»
  • «Beredskapsplanene var ikke godt nok tilpasset risikobildet ved en pandemi. Første fase av pandemien var preget av ad-hoc løsninger.»
  • «Mangel på smittevernutstyr har påført ansatte og pasienter store tilleggsbelastninger, og kan ha bidratt til økt smittespredning til sårbare grupper.»

– Hva er grunnlaget for å hevde at helsesektoren ikke var godt nok forberedt?

– Det så vi på mangelen på smittevernutstyr, mangelen på personell, mangel på digitale verktøy, utdatert bygningsmasse og mangel på nasjonale og lokale beredskapsplaner tilknyttet en pandemi, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til TV 2.

HAR GITT SIN DOM: Leder i Sykepleierforbundet; Lill Sverresdatter Larsen.
HAR GITT SIN DOM: Leder i Sykepleierforbundet; Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/NTB

Hun representerer 120.000 medlemmer.

– Hvem har ansvaret?

– Helseministeren og regjeringen har hovedansvaret, konstaterer Larsen.

– Brukt teip og plast

Hun viser til at WHO har pekt på at en pandemi er et av scenarioene det er størst risiko for siden 2009.

– Likevel var vi ikke forberedt. Vi har vært mer forberedt på terror eller satt på spissen «at russerne kommer», men ikke en pandemi som er langt mer sannsynlig, sier Larsen.

Forbundet mener også bygningsmassen til verken sykehus, sykehjem eller legevaktene har vært tilpasset en situasjon med mange smitta.

– Noen steder måtte de bruke alt fra teip og plast for å lage skille mellom avdelingene.

– Varslet katastrofe

Legeforeningen er heller ikke nådig i sin kritikk.

– Dette var en varslet katastrofe, sier president i Legeforeningen Marit Hermansen til TV 2.

Hun representerer over 37.000 medlemmer.

I sitt innspill til kommisjonen skriver de til at nedbygging av intensivkapasitet og mangelen på beredskapslagre satt «et ekstremt press» på ansatte i helsetjenesten i møtet med en pandemi.

De mener Norges beredskap har vært svak, og at det har skortet på:

  • Intensivplasser.
  • Beredskapslagre med smittevernutstyr.
  • Beredskapsregister over kritisk utstyr.
  • Planer for drift av teststasjoner og smitteoppsporing.
IKKE GODE NOK PLANER: President i Legeforeningen Marit Hermansen mener beredskapsplanene ikke har vært god nok i møte med en pandemi.
IKKE GODE NOK PLANER: President i Legeforeningen Marit Hermansen mener beredskapsplanene ikke har vært god nok i møte med en pandemi. Foto: Fredrik Varfjell/NTB

Mener vi ikke har lært


Foreningen mener læringspunktene fra svineinfluensaen for elleve år siden er totalt fraværende.

– Vi hadde ikke lager med smittevernutstyr, vi hadde ikke lager med nødvendige legemidler, til tross for at dette var noen av læringspunktene etter svineinfluensaen i flere evalueringsrapporter, sier Hermansen.

– Vi finner heller ikke igjen ord som intensivkapasitet og pandemitrussel i sentrale styringsdokumenter, som for eksempel oppdragsbrevet til helseforetakene, legger hun til.

Oppdragsdokumentene til helseforetakene er helse- og omsorgsminister Bent Høies (H) krav til helseforetakene på årlig basis.

Høie: – Bør avvente

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier til TV 2 at det er viktig med en grundig og helhetlig evaluering av myndighetenes håndtering.

– Jeg er glad for at mange får gitt sine innspill til kommisjonen. Det er viktig at vi får belyst alle sider pandemien, slik at vi kan være enda bedre forberedt neste gang, sier helseministeren.

Han er sikker på at kommisjonen finner flere forbedringspunkter.

– Jeg mener vi bør avvente kommisjonens rapport før vi konkluderer. Så er det min jobb å følge opp så vi kan være bedre forberedt til en eventuell ny pandemi. Det blir feil hvis jeg fortløpende kommenterer andres innspill til kommisjonen. Jeg avventer nå deres evaluering, sier Høie.

Relatert