ULIKE TILTAK: – Problemet dukker opp når det er mange ulike tiltak på ulike nivåer som skyves frem og tilbake, mellom kommunalt og nasjonalt nivå, mener Kjell Terje Ringdal.
ULIKE TILTAK: – Problemet dukker opp når det er mange ulike tiltak på ulike nivåer som skyves frem og tilbake, mellom kommunalt og nasjonalt nivå, mener Kjell Terje Ringdal. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ekspert mener koronatiltakene gir «Joker Nord»-følelse: – En heltidsjobb å følge med

Språkeksperter tror at forvirrende tiltak kan føre til at færre følger reglene. Atferdsekspert er ikke bekymret for etterlevelsen, men heller for at folk er for lovlydige.

– Det er litt korona nord — «Joker Nord»-følelse, sier retorikk-ekspert Kjell Terje Ringdal når han skal beskrive kommunikasjonen av koronatiltakene, som det stadig kommer nye av.

Med det hentyder han til humorprogrammet Team Antonsen som parodierte jokerspillet, der selv ikke innringerne forsto de kompliserte reglene for spillet — som tilsynelatende endret seg underveis.

– Det skjer så fort og så mye. Det er så mange ringer og byer. Man har nasjonale tiltak, krav og forordninger. Og så er det lokale tiltak som kan overprøve de nasjonale. Det er snart en heltidsjobb å følge med, sier Ringdal.

KOMMUNIKASJON: Kjell Terje Ringdal Ringdal er førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania. Han tror ikke myndighetene kunne kommunisert annerledes.
KOMMUNIKASJON: Kjell Terje Ringdal Ringdal er førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania. Han tror ikke myndighetene kunne kommunisert annerledes. Foto: Morten Holm / Scanpix

Som melkesyre

Etter at det muterte viruset fra Storbritannia ble oppdaget flere steder i landet, har regjeringen og de rammede kommunene hatt nærmest daglige pressekonferanser.

– Problemet dukker opp når det er mange ulike tiltak på ulike nivåer som skyves frem og tilbake, mellom kommunalt og nasjonalt nivå. Det skaper et uoversiktelig bilde.

Kommunikasjon stammer fra latin og betyr «å gjøre felles». Når myndighetene kommer med informasjon, mener retorikk-lektoren at de må sikre at innbyggerne forstår budskapet.

Etter hvert som tiden går, tror Ringdal at befolkningen vil ha mindre vilje til å gjøre som myndighetene sier. Tålmodigheten kan bli mindre.

– Jeg tror det blir en slitasjeeffekt. Nå har det pågått lenge. Det er som en kommunikasjonsmessig melkesyre som sprer seg i samfunnet, sier han.

– Bare vært dårlig nytt

Førstelektoren viser til at håpet mange hadde i romjulen, da man så for seg lysere tider med vaksinen og lettelser.

– I stedet har det bare vært dårlig nytt: Vaksinen er forsinket, importsmitten har økt — og så det muterte viruset. Det virker som at det bare blir verre og verre, sier han.

– Selv om det muterte viruset har vist seg flere steder, er smittetallene nå lavere enn de har vært på lenge. Er regjeringen for alarmerende?

– Det er det som er det springende punktet her; når man liksom har vunnet europamesterskapet i korona, er skyggesiden at man lett kan tro at det ikke er så farlig. Og hvorfor skal det være så strengt da? sier han.

Ringdal mener at siden problemene er mindre i Norge enn i mange andre land, kan mange tenke at det blir for strengt.

– Vi er på en slags knivsegg nå. Flere og flere vil nok tenke at dette er for drøyt, koster for mye og blir for mye. Det er jo faren man nå står overfor.

– Kunne kommunikasjonen vært annerledes?

– Sannsynligvis ikke. Det er det som er det fortvilte. Det er ingen å bli sint på engang. Det er utrolig vanskelig. Her gjør helsemyndighetene det de kan gjøre. Hele situasjonen er komplisert, sier Ringdal.

Foreslår app

Tiltakene har tidvis blitt forsvart med at myndighetene ønsker å være føre var ettersom smittesituasjonen har vært så usikker.

Atferdsspesialist Jørgen Dalen mener det har vært en styrke at myndighetene har vært åpne om at de er usikre på hvor smittsomt det nye viruset er og hvor mye smitte det er.

ATFERD: Jørgen Dalen er atferdsspesialist i firmaet Mindshift. Foto: Privat
ATFERD: Jørgen Dalen er atferdsspesialist i firmaet Mindshift. Foto: Privat

– Jeg tror folk aksepterer «føre var»-argumentet. Tidligere i pandemien har de fremstått som litt bastante, selv om usikkerheten har vært høy, sier Dalen og viser til at FHI innledningsvis var negativ til allmenn bruk av munnbind.

Det at tiltakene endres ofte trenger ikke være et problem i seg selv, mener atferdsspesialisten.

– Det kan til og med kan være en fordel at endringene gjøres i små steg. Det som skaper problemer er at det er vanskelig for folk å få oversikt over gjeldende tiltak. Nå må vi søke i arkivet i nettavisene for å finne frem, sier han.

Dalen mener det heller burde vært en App som til enhver tid viser hvilke regler som er gjeldende i din kommune.

– Kan være for lovlydige

– Hvordan oppfatter du at myndighetene kommuniserer rundt de nye tiltakene?

– Jeg oppfatter at de kommuniserer ganske åpent og faktabasert. Det som har vært mindre bra, er at kommunikasjonen blander smittevernshensyn og politiske hensyn, og at det av og til virker som om anbefalingene drar i ulike retninger. Det har også vært en overflod av informasjon, som har virket utmattende, sier Dalen.

Atferdsspesialisten deler ikke bekymringen til retorikk-ekspertene over at hyppige utskiftninger av tiltak vil føre til at færre følger reglene.

– Nordmenn er veldig lovlydige. De følger lover og regler og har tillit til det norske systemet. Sånn vil det fortsatt være, så jeg er ikke bekymret for etterlevelsen, sier han.

– Det som bekymrer, er at vi på grunn at vi er så lydige, at vi følger reglene i så stor grad, at mange har blitt syke, sier Dalen.

Forvirrende situasjon

INFORMASJON: Ragnhild Mølster, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.
INFORMASJON: Ragnhild Mølster, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB. Foto: UiB

Også Ragnhild Mølster trekker frem at at hyppige endringer gjør det vanskelig for folk å oppfatte alt myndighetene formidler.

– Det skjer nye endringer og det kommer nye elementer, som virusmutasjoner, og da skjer det ting mange steder, sier Mølster, og fortsetter:

– Derfor er det veldig utfordrende for myndighetene å kommunisere rundt dette.

Hun er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB og har forsket på politisk kommunikasjon og retorikk.

Vanskeligere å overbevise

Tidligere i pandemien var det ifølge Mølster, lettere å kommunisere overbevisende, fordi man da hadde mer eller mindre samme strategi for alle i Norge samtidig. Myndighetene trodde da at det skulle gå an å slå viruset ned i en dugnad.

– Men så strekker det seg ut, og da kan man ikke i samme grad be folk om å bidra i dugnaden, sier Mølster.

I stedet kaller myndighetene det for en maraton nå, der målstreken er foran oss — ved hjelp av en vaksine og nedstengning.

Forvirrende begrepsbruk

Hun tror også forvirringen skyldes at de ulike begrepene regjeringen bruker. Noe er råd, noe anbefalinger og noe er et forbudt.

– I hvilken grad er myndighetene flinke nok til å begrunne de strenge tiltakene når smitten er lav?

– Stort sett synes jeg de klarer å begrunne det godt. Det blir vanskelig når det er så mange ulike tiltak, og det blir så detaljert. Det i seg selv kan gjøre at folk blir lei, og kanskje ikke orker å følge alle rådene — fordi det er vanskelig å orientere seg til enhver tid, sier Mølster.

Postdoktoren mener imidlertid man kunne vært enda tydeligere.

– Kanskje hvis man hadde hatt mer like regler og beholdt de over litt lenger tid. Men jeg tror ikke de ville fått mindre kritikk. Da ville nok kommuner med mindre smitte i større grad kritisere og stille spørsmålstegn ved hvorfor det er så strengt, sier hun.

Relatert