Innførte strenge tiltak på Østlandet – eksperter mener grunnlaget er tynt

– Jeg synes de bygger på det som etter min oppfatning er ganske løse antakelser, sier en ekspert til TV 2.

Utbruddet av den engelske mutasjonen av koronaviruset i Nordre Follo kommune, som ble oppdaget i forrige uke, har ført til en massiv og omfattende nedstenging av samfunnet på Østlandet.

I totalt 25 kommuner er det innført tiltak. De aller strengeste tiltakene rammer utbruddskommunen Nordre Follo og ni nabokommuner, men det er også innført tiltak i 15 «randsonekommuner».

Flere eksperter og forskere TV 2 har snakket med stusser på aspekter ved nedstengingen

– Ganske løse antagelser

Blant dem er Eivind Hovig, som leder Senter for Bioinformatikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han mener den kunnskapen man trenger for å fatte så drastiske beslutninger man har gjort i denne situasjonen, er fraværende.

– Jeg synes det er ganske dramatiske tiltak. Jeg synes de bygger på det som etter min oppfatning er ganske løse antakelser, sier Hovig.

Han mener helsemyndighetene ikke gir tydelig nok uttrykk for hvorfor det er behov for tiltakene, og at én av rutinene han mener er viktigst å ha i slike situasjoner bare nylig har kommet på plass:

– Det finnes ingen god oversikt over hvilke virusstammer som befinner seg i Norge, og det er knapt gjort noe sekvensering så lenge viruset har vært i landet. Det er først helt nylig at dette trappes opp, sier han.

Får støtte

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad, sier til TV 2 at han støtter deler av Hovigs kritikk:

SMITTESPORING: – Tiltakene som er iverksatt nå er del av et smittesporingsopplegg, for å finne ut hvor den finnes, og samtidig hindre at den sprer seg, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.
SMITTESPORING: – Tiltakene som er iverksatt nå er del av et smittesporingsopplegg, for å finne ut hvor den finnes, og samtidig hindre at den sprer seg, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad. Foto: Berit Roald

– Jeg er enig i at det hadde vært en stor fordel å ha bedre sekvenseringsdata, og visst mer om hvilke virusstammer som finnes i Norge, hvor de finnes, og hva det betyr for smittespredning, sier han.

– Problemet er at vi ikke har det, og nå er vi kommet noen uker ut i et utbrudd som muligens startet i romjulen, med et mutert virus, fortsetter han.

Nakstad forteller at kunnskapen de har peker på at den engelske varianten er vesentlig mer smittsomt enn det vanlige viruset.

Stusser på smittsomhetstall

Professor og lege ved UiO og OUS Mette Kalager forteller at hun bet seg merke i ett tall i medieomtalen da den engelske mutasjonen gjorde sitt inntog i Norge: at den skal være 70 prosent mer smittsom enn det «vanlige» viruset.

– Dette 70 prosent-tallet er, slik jeg kan forstå det, hentet fra det øverste sjiktet av hvor smittsom viruset kan være. Dette tallet er nok for høyt, sier hun til TV 2.

Hun legger til at det er vanskelig å fastslå hva som er korrekt, ettersom rapportene og studiene rundt mutasjonen ikke er fagfellesvurdert, og har involvert for få deltakere og tester til å være sikre.

– De siste dataene som myndighetene i Storbritannia har lagt frem, viser at viruset kan være mellom ti prosent og 70 prosent mer smittsomt. Jeg synes det ser ut som det er mellom ti og 30 prosent, kanskje så høyt som 50. Med de tallene som er tilgjengelig, er det vanskelig å vurdere, sier hun.

Jobber med avklaring

Direktør i Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg, sier til TV 2 at de nå er i en prosess der de jobber med å finne ut hvor smittsom den nye virusvarianten er, men at de ikke er i mål.

– Vi stiller også spørsmål ved hvor mye mer smittsom denne varianten egentlig er, og hvor mye smittsom den vil være under de forholdene den lever under i Norge, sier hun.

Stoltenberg legger til at man må ta høyde for at tall fra eksempelvis Danmark, som peker på at den engelske varianten er 50-70 prosent mer smittsom, kan være feil.

– Men det er ingen som har konkludert med at det er mindre smittsomt. De vanlige variantene er også smittsomme, så vi er opptatt av å være på den sikre siden for å ikke få en brå smitteøkning, sier hun.

Frykter mutanten kan bli normalen

Kalager ved UiO sier man må være forberedt på at den engelske virusvarianten erstatter den opprinnelige, slik man nå ser tegn til i Storbritannia. Dette er en av grunnene til at hun stiller spørsmål ved nedstengingen på Østlandet:

– Jeg synes det er viktig å ikke bare fokusere på Covid. Det er alltid slik at om man vil unngå å få infeksjonssykdom, da må man være hjemme. Men vi tar jo en risiko hver gang vi går ut døra, eller beveger oss i trafikken. Dette er vanskelig, men vi må vurdere hvilken risiko vi er villig til å ta, sier hun.

Hun mener det nå er blitt for lett å gjennomføre strenge smittevernstiltak med hensikt å bekjempe viruset, uten at man tenker på hvilke konsekvenser dette får for folks liv.

– Det virker som at alt vi tenker på nå er Covid, uten at vi stiller nok spørsmål ved om disse tiltakene er riktige. Skal vi tåle at dette forårsaker høy arbeidsledighet, og at barn ikke kan gå på skole? spør hun.

– Ikke myntet på smittenivået generelt

Nakstad i Helsedirektoratet sier til TV 2 at tiltakene nå er nødvendige for å få oversikt over den engelske mutasjonen:

– Tiltakene som er iverksatt nå er del av et smittesporingsopplegg, for å finne ut hvor den finnes, og samtidig hindre at den sprer seg, sier han.

HÅPER PÅ LETTELSER: – Hvis det er mulig å slå ned viruset, vil vi lette på tiltak, uttalte Helseminister Bent Høie (H) tirsdag. Her sammen med helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
HÅPER PÅ LETTELSER: – Hvis det er mulig å slå ned viruset, vil vi lette på tiltak, uttalte Helseminister Bent Høie (H) tirsdag. Her sammen med helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Foto: Terje Pedersen

De inngripende tiltakene på Østlandet er i periode der Norge tre uker på rad har hatt en nedgående smittetrend. Hvorfor myndighetene, i en slik smittesituasjon, tyr til så harde midler, svarer Nakstad:

– Disse tiltakene er ikke myntet på smittenivået i Norge generelt, men for å få oversikt over et nytt og mer smittsomt, mutert virus, slik at man etter hvert kan snevre inn tiltakene der spredningen skjer. Så dette er midlertidige tiltak, sier Nakstad.

– Gir oss et overtak

Helseminister Bent Høie (H) erkjenner at det er vanskelig å være den som innfører strenge tiltak når smittetallene i Norge er forholdsvis lave akkurat nå.

– Samtidig tror jeg at befolkningen forstår at når vi står ovenfor et virus som er mer smittsomt, og faktisk har en nedadgående kurve, så gir det oss et overtak som vi bør benytte for å slå ned denne virusvarianten og dermed hindre dens videre spredning, sier han til TV 2.

Helseministeren er samtidig tydelig på at de ønsker å lette på tiltakene så raskt de ser at det hindrer det muterte viruset i ytterligere spredning.

– Tiltakene er ikke noe vi kan gjøre uforholdsmessig over tid, det er jeg helt enig i, sier Høie.

Relatert