MOTSTAND: Oslo har vært sosial nedstengt i nesten tre måneder. Foto: Fanny Bu / TV 2
MOTSTAND: Oslo har vært sosial nedstengt i nesten tre måneder. Foto: Fanny Bu / TV 2

Snart ett år med tiltak: – Folk begynner å bli slitne og utålmodige

Norge er på Europa-toppen i krisehåndtering, mener forsker. Etter snart ett år med restriksjoner begynner imidlertid tilliten til koronahåndteringen å bli tynnslitt.

Oslo-beboerne har levd med sosial nedstengning i snart tre måneder.

– Det er krevende. Det blir stadig vanskeligere å komme seg opp av senga. Heldigvis hjelper det med en skype-date, en telefon og å minne seg selv på at man ikke er alene, sier Frida Fiona Fuglseth.

23-åringen er student og jobber som barista. I tillegg er hun styreleder i et kor. De har nesten ikke fått øvd fysisk sammen siden mars på grunn av restriksjonene.

– Vi synger sammen på Zoom, og jeg oppfatter at folk setter mer og mer pris på det. Dirigenten pleier alltid å holde møtet åpent etter øvelsen slik at man kan bli sittende og prate.

– Det er mange som er ensomme nå, sier hun.

Nylig ble Oslo-tiltakene forlenget igjen, og i helgen innførte regjeringen ytterligere innstramninger etter at det muterte viruset har skapt stor usikkerhet på Østlandet. 10 kommuner lever med det strengeste nivået av tiltak og 15 kommuner med det nest strengeste.

Fuglseth prøver å innstille seg på at hun må leve med tiltak i lang tid fremover. Selv om hun er lei, er hun klar på at det fortsatt er viktig å følge anbefalingene.

– Jeg diskuterer tiltakene med folk og det motiverer meg til å fortsette. Hvis man sitter alene og kjenner at på at man er lei, tror jeg det er lettere å gi litt slipp, sier hun.

ENSOMHET: Frida Fiona Fuglseth opplever at hverdagen er tøff, og hun tenker spesielt mye på menneskene som er veldig ensomme. Foto: Fanny Bu / TV 2
ENSOMHET: Frida Fiona Fuglseth opplever at hverdagen er tøff, og hun tenker spesielt mye på menneskene som er veldig ensomme. Foto: Fanny Bu / TV 2

På toppen i krisehåndtering

Rundt 550 personer har dødd med korona i Norge. Over 60.000 har blitt bekreftet smittet under pandemien.

– Norge har så langt kommet langt bedre ut av koronapandemien enn mange andre land. Vi er på Europa-toppen i krisehåndtering, sier Per Lægreid, som er professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Han mener den foreløpige suksesshistorien kan forklares med at Norge hadde et veldig godt utgangspunkt for å takle en pandemi, og at det norske samfunnet kjennetegnes av tillit.

Men etter snart ett år med restriksjoner, gjør det noe med oss. Folk er lei, og debatten og kritikken mot myndighetenes håndtering er økende.

Godt utgangspunkt

Forskeren mener at Norge var bedre rustet da krisen kom i mars i fjor enn mange andre land. Dette begrunner han blant annet med at vi har en sterk og robust velferdsstat, god økonomi og et godt utbygd helsevesen.

Samtidig peker han på den sterke tilliten som preger det norske samfunnet.

– Vi har en lydighetskultur der vi tror på at myndighetene vil vårt beste og at det gjelder å stå samlet. Vi har også tillit til hverandre og en gjensidig tillit mellom byråkrater, partier og fageksperter, sier han.

TILLIT: UiB-professor Per Lægreid mener den høye tilliten i det norske samfunnet er en av hovedårsakene til at Norge har håndtert krisen så godt. Foto: UiB
TILLIT: UiB-professor Per Lægreid mener den høye tilliten i det norske samfunnet er en av hovedårsakene til at Norge har håndtert krisen så godt. Foto: UiB

Norske myndigheter har appellert til solidaritet, dugnadsånd og felleskap, mener forskeren. Dette står i motsetning til land som har vært preget av konfrontasjoner og polarisering.

Mens det har vært omfattende demonstrasjoner mot myndighetenes koronatiltak i mange land, har dette nesten ikke har skjedd i Norge.

– Norge er i langt mindre grad vært preget av konfrontasjon og mistillit enn i landene der det har gått verst, sier professoren.

En vanskelig balansegang

– Pandemien er en tverrgående krise, preget av stor usikkerhet og at viktige beslutninger må tas under tidspress. Det har rett og slett vært en stresstest for myndighetene, som det ikke rart at alle land ikke har bestått, sier Lægreid.

En annen årsak til at forskeren mener den norske pandemihåndteringen har vært god, er det tette samarbeidet mellom politikere og faglige eksperter.

– Myndighetene må håndtere vanskelige avveininger mellom hensynet til liv og helse, individuell frihet og hensyn til arbeidsledighet og konkurser. Det er en vanskelig balansegang, som politikerne, fagpersoner og berørte parter har samarbeidet om å finne, sier professoren.

Det har flere ganger kommet frem at regjeringen og helsefagekspertene ikke har vært enig. Det seneste eksempelet er i forbindelse med skjenkeforbudet, der FHI anbefalte at dette skulle styres lokalt, mens regjeringen forlenget forbudet nasjonalt.

Lægreid tror at åpenheten knyttet til usikkerheten rundt tiltakene og effekten av dem, også har vært med på å holde tilliten folk har til myndighetene høy.

Mistro til andre

Mens tilliten til myndighetene er blitt forsterket gjennom pandemien, har imidlertid den medmenneskelige tilliten falt litt.

– Det er tendenser til at den mellommenneskelige tilliten ikke har vært like god som tilliten til myndighetene. Folk er ikke sikre på om andre mennesker vil følge anbefalinger og pålegg i like stor grad som en selv, sier Lægreid.

Forskeren mener også at vi har hatt flere tydelig konflikter opp gjennom pandemien. Den største av dem er kanskje hvor vidt tiltakene skal bestemmes lokalt eller nasjonalt.

– Det har vært vanskelig å akseptere strenge, nasjonale tiltak på steder med lite smitte. Denne spenning mellom nasjonale tiltak og lokale tilpasninger har vokst seg sterkere over tid, sier han.

HVERDAG: Thea Pedersen (24) prøver å smøre seg med tålmodighet, mens hun venter på at hverdagen skal bli mer normal igjen. Foto: Fanny Bu / TV 2
HVERDAG: Thea Pedersen (24) prøver å smøre seg med tålmodighet, mens hun venter på at hverdagen skal bli mer normal igjen. Foto: Fanny Bu / TV 2

– Jeg er litt lei

Thea Pedersen (24) synes det er kjedelig at tiltakene ble forlenget i hovedstaden, men ble ikke overrasket.

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi kunne begynne å åpne opp igjen fordi jeg er litt lei, sier Thea Pedersen (24).

I likhet med mange andre, synes hun med tiden at det blir stadig vanskeligere å følge alle anbefalinger og tiltak.

– Jeg prøver å holde meg til reglene så mye som mulig, men man har jo behov for et sosial liv. Heldigvis kan jeg gå på jobb og få utløp for det sosiale der, men jeg skjønner at det er vanskeligere for dem som bare har hjemmekontor, sier Pedersen.

Selv om 24-åringen ikke alltid er enig, oppfatter hun myndighetenes koronahåndtering som god.

– Noen ganger har jeg tenkt at det hadde vært bedre å stenge helt ned, i stedet for litt og litt, slik at de kunne få raskere kontroll på smitten. Samtidig stoler jeg på at Norge har gjort det de mener er riktig, sier Pedersen.

Nå ser hun frem imot at alle er vaksinert slik at ting kan komme tilbake til normalen.

HUNDEGLEDE: Thea Pedersen (24) har gjort som mange andre under pandemien og endelig oppfylt drømmen om å skaffe seg valp. Foto: Fanny Bu / TV 2
HUNDEGLEDE: Thea Pedersen (24) har gjort som mange andre under pandemien og endelig oppfylt drømmen om å skaffe seg valp. Foto: Fanny Bu / TV 2

– Slitne og utålmodige

I starten av pandemien, mener Lægreid at myndighetene hadde en veldig vellykket krisekommunikasjonen. Når krisen blir mer langvarig, blir også kommunikasjonen mer utfordrende.

– Smittesituasjonen og tiltakene blir stadig mer komplisert. I tillegg blir smittevernforskriften stadig vanskeligere å forstå, sier han.

Nå som det snart har gått ett år, mener Lægreid at vi kan se en økende debatt og kritikk mot myndighetenes håndtering.

– Vi har sett eksempler på ordførere som går imot regjeringens anbefalinger og en opposisjon som overprøve regjeringens tiltak. Det er en klar tendens i dette om at krisen blir vanskeligere å håndtere over tid, sier han.

Jo lengre tid det går, jo vanskeligere blir det også for folk flest.

– Folk er slitne og utålmodige og tiltakene er vanskelig å stå i. Samfunnene åpner opp og stenger ned, og det gjør folk mer usikre. Det er også viktig at folk føler at tiltakene står i forhold til den risikoen de står overfor, sier han.

Tynnslitt legitimitet

At vaksineringen startet for alvor på nyåret i Norge ga håp om en enklere tid. Samtidig har de fleste helsetoppene uttalt at vi trolig må leve med viruset og tiltakene i lang tid fremover.

Hvordan tilliten til myndighetene og tiltakene vil utarte seg fremover, tror Lægreid avhenger av hva som skjer med vaksinen.

– Får vi fart i vaksineringen og det blir vellykket, tror jeg at spenningene vil løse seg opp mot sommerferien, sier han.

Om det blir forsinkelser eller man får mutasjoner sår tvil om vaksineeffekten, tror han spenningene vil bli større.

– De politiske konflikten vil bli større og folks frustrasjon vil bli større. Det vil bli en økende motstand mot å leve med tiltakene. Spørsmålet er hvor lenge man kan holde et kriseregime uten å miste legitimiteten, sier Lægreid.

Relatert