KRAFTIG ØKNING: Antall politioppdrag innen psykiatrien har økt kraftig. Samtidig varsler politiet en bekymring for flere tilfeller av grov og hensynsløs vold fra psykisk ustabile personer.
KRAFTIG ØKNING: Antall politioppdrag innen psykiatrien har økt kraftig. Samtidig varsler politiet en bekymring for flere tilfeller av grov og hensynsløs vold fra psykisk ustabile personer. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Politiet langt oftere i konfrontasjon med psykisk ustabile personer

Politi-Norge varsler om grovere og mer hensynsløs vold fra personer med psykiske lidelser. Politidirektoratet mener langt flere personer i fremtiden vil begå grove voldshandlinger og utgjøre en trussel mot seg selv og samfunnet.

– Politiet er bekymret for voldspotente enkeltpersoner med alvorlige psykiske lidelser, sier beredskapsdirektør Tone Elisabeth Vangen i Politidirektoratet (POD).

Ifølge POD kan gjerningspersonens psykiske sykdom, symptomer på eller mistanke om dette, knyttes til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016.

De siste årene har politi-Norge også registrert en kraftig økning i antall oppdrag knyttet til psykiatrien. POD er bekymret for at mange personer i dag er kasteballer i et system som ikke gir nødvendig behandling.

Urovekkende økning

Ifølge POD har politioppdrag knyttet til psykiatrien økt fra 37.000 i 2016 til 53.000 oppdrag i 2020.

– Når man ser på disse oppdragene så har de økt enormt de siste fem årene og dette gir grunn til alvorlig bekymring, sier Vangen.

BEKYMRET: Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet, melder om en økende bekymring i hele politi-Norge.
BEKYMRET: Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet, melder om en økende bekymring i hele politi-Norge. Foto: Torstein Wold / TV 2

POD presiserer at de aller fleste politiet møter, er ufarlige personer.

Samtidig ser politiet en utvikling hvor personer i mental ubalanse, i økende grad, knyttes til trusler og ulike voldshendelser.

Politiet mener det er sannsynlig at flere personer med alvorlige psykiske lidelser enn tidligere i fremtiden vil begå grove voldshandlinger og dermed utgjøre en trussel både mot seg selv og mot samfunnet.

Grovere og mer hensynsløs

– Det er en økning i hendelser som omhandler grov vold og trusler utøvet av personer med alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med tidligere år. Volden rammer både tilfeldige personer i det offentlige rom og personer i gjerningspersonens nære omgangskrets, ifølge Vangen.

TV 2 har bedt om tallmateriale, men POD opplyser at dette baserer seg på rapporter og analyser.

SLÅR ALARM: Politidirektoratet har mottatt meldinger fra hele politi-Norge om en urovekkende økning i alvorlige hendelser knyttet til alvorlig psykisk syke personer.
SLÅR ALARM: Politidirektoratet har mottatt meldinger fra hele politi-Norge om en urovekkende økning i alvorlige hendelser knyttet til alvorlig psykisk syke personer. Foto: Lise Åserud

Til TV 2 sier POD at politidistriktene rapporterer om at volden som utøves av psykisk syke personer er både grovere og mer hensynsløs enn tidligere. Den inkluderer også trusler med våpen på offentlig sted, for eksempel ved bruk av replikavåpen, kniv, sverd eller øks.

I sakene som omhandler drap eller drapsforsøk utført av en alvorlig psykisk syk person, er det ofte benyttet lett tilgjengelige angrepsmidler, som eksempelvis kniv.

Nå er situasjonen så alvorlig at POD velger å slå alarm.

– Det som gir grunnlag til alvorlige bekymringer er vi har innhentet informasjon fra hele politi-Norge og analysert denne. Politidistriktene opplever med alvorlig vold fra personer som oppfattes å være alvorlig psykisk syk og at det er grove saker som gir grunn til bekymring, sier Vangen.

Får ikke hjelp

TRUET MED KNIV: I følge politiet truet psykisk syke Morten Michelsen (39) politiet med kniv. Spesialenheten for politisaker etterforsker nå saken.
TRUET MED KNIV: I følge politiet truet psykisk syke Morten Michelsen (39) politiet med kniv. Spesialenheten for politisaker etterforsker nå saken. Foto: Eivind Senneset

Norsk Psykologforening slår alarm og viser til egen undersøkelse som avdekker at mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser ikke får den hjelpen de trenger.

Også Mental Helse er bekymret fordi mange mennesker ikke får god nok behandling. Noen leger har rett og slett sluttet å henvise pasienter til psykisk helsevern, fordi pasientene ikke slipper til.

Rus og gjengangere

– Mange gjerningspersoner bruker rusmidler, noe som kan medføre en særlig uforutsigbar atferd og et betydelig forhøyet voldspotensiale, forklarer Vangen.

Gjerningspersonene er ofte gjengangere både i helsevesenet og hos politiet. Selv om mange tidvis er underlagt kontroll gjennom opphold på psykiatrisk avdeling, vil flere i lange perioder ikke fylle vilkårene for tvangsinnleggelse.

– Dette til tross for at de fortsatt kan ha både intensjon og kapasitet til å utføre vold. I tillegg dette sees i sammenheng med vilkårene for tvangsinnleggelse. Psykisk syke personer som blir «kasteballer» mellom fengsel og akuttinnleggelser, kan ha en særlig utagerende og truende atferd som påvirker den alminnelige tryggheten i samfunnet negativt.

Mener mindre tvang kan spille inn

I Vest Politidistrikt har antall bevæpningsoppdrag med tilknytning til psykiatri, økt fra 45 oppdrag i 2016 til 195 oppdrag i 2020.

En økning i antall oppdrag på mer enn 400 prosent bekymrer Vest Politidistrikt.

TV 2 har etterlyst de sammen tallene for alle politidistriktene samlet, men dette har ikke POD tilgjengelig.

Ledelsen i Vest politidistrikt mener en mulig årsak til økningen er endringene i loven om psykisk helsevern. Endringene som trådte i kraft i 2017 innebar at pasienter med psykiske lidelser fikk større rettsvern mot bruk av tvang. Enkelt sagt, det skal mer til for å holde personer igjen med tvang, enn før lovendringen.

– Hva mener POD?

– Det er et ganske komplisert spørsmål, men det er stilt spørsmål i politidistriktene om det er for få som kommer under behandling, fordi lovendringen som kom i 2017 skulle styrke pasientenes rettigheter også har ført til at terskelen for å bruke tvangsbehandling er blitt høyere, sier Vangen.

Hun mener dette er noe politi og helsevesen nå må se på i fellesskap.

– Hvordan jobbes det nå opp mot helsemyndighetene?

– Som følge av bekymringen vår er det naturlig å fortsette dialogen med både helsevesen og Helsedirektoratet på dette området for å se om det finnes forbedringspotensial.Kraftig økning i bevæpningsoppdrag

Kraftig bevæpningsøkning

Tall TV 2 har fått fra Politidirektoratet viser at det i 2009 ble det registrert 1.978 bevæpningsoppdrag. Ti år senere, i 2019, var antallet oppdrag 9.936. Det innebærer en økning på rundt 500 prosent.

– Hva kan du si om en så stor økning?

– Politiet i Norge bevæpner seg i mye større grad enn tidligere, men samtidig er det sånn at politiet veldig sjeldent bruker skytevåpen i oppdragene. Av om lag 10.000 oppdrag i fjor, ble det løsnes skudd 13 ganger, forklarer Vangen.

SKUTT OG DREPT: Morten Michelsen som slet tung psykisk, ble skutt av politiet den 21. desember 2020
SKUTT OG DREPT: Morten Michelsen som slet tung psykisk, ble skutt av politiet den 21. desember 2020 Foto: Privat

Siden 2000 er syv personer skutt og drept etter konfrontasjoner med politiet. Den siste var Morten Michelsen (39) som ble skrevet ut fra psykiatrisk klinikk 21 desember i fjor. Samme dag ble bergenseren skutt og drept i en politiaksjon, hjemme i leiligheten i Bergen.

– Hva gir grunnlag for bevæpning?

– Når politiet bevæpner seg er det grunn til å tro for at man kan stå overfor en farlig situasjon, og dermed er det grunnlag for å bevæpne seg, svarer Vangen.

Relatert