TIDLIGERE LEGE: Bjørn Erik Kristiansen har jobbet som lege hele sitt yrkesaktive liv. Her er han hjemme i sin kommunale bolig i Porsgrunn.
TIDLIGERE LEGE: Bjørn Erik Kristiansen har jobbet som lege hele sitt yrkesaktive liv. Her er han hjemme i sin kommunale bolig i Porsgrunn. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Fikk elleville bivirkninger: – Pakningsvedlegget kan være et problem

Steinar Madsen, leder for Legemiddelverket, mener svært omfattende pakningsvedlegg på medisiner er blitt et problem.

TV 2 har de siste dagene fortalt om Bjørn Erik Kristiansen, Lise Gro Flakstad og Marit Larsen, som alle fikk en impulskontrollforstyrrelse etter bruk av Parkinson-medisiner.

Dette førte til at de gjorde elleville ting, som kostet dem millioner.

Ingen av de tre fikk beskjed om at tap av impulskontroll kunne være en bivirkning av den typen medisiner de tok – dopaminagonister.

Dette sto derimot i pakningsvedlegget, der bivirkningen sto oppført som en bivirkning med ukjent hyppighet.

Nyere, norsk forskning viser at så mange som 30 prosent av de som tar medisinene, får en impulskontrollforstyrrelse i en eller annen grad.

Mange bivirkninger

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Legemiddelverket, mener pakningsvedlegg til medisiner kan være uheldige.

LEGE: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Legemiddelverket.
LEGE: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Legemiddelverket. Foto: Berit Ronald / NTB

– Det har nesten blitt et problem, at det står oppført for mange bivirkninger, sier han til TV 2.

At det står så mange mulige bivirkninger, gjør at pasientene ikke klarer å forholde seg til dem, mener han.

– Selv går jeg på en blodtrykksmedisin som har 50 mulige bivirkninger, uten at jeg har noen av dem, sier han.

PARKINSON: Lise Gro Flakstad på stranden i Tønsberg der hun bodde før hun fikk Parkinson.
PARKINSON: Lise Gro Flakstad på stranden i Tønsberg der hun bodde før hun fikk Parkinson. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Dette er også Lise Gro Flakstad, som spilte bort millioner av kroner mens hun hadde en impulskontrollforstyrrelse, enig i.

– Det står så mange bivirkninger i pakningsvedleggene at de nesten kunne droppet å skrive noe som helst. Det er umulig å ta det seriøst, sier hun.

Også Bjørn Erik Kristiansen, som selv har en lang karriere som overlege og professor bak seg, visste ikke om bivirkningene medisinene hans kunne ha, til tross for at det sto i pakningsvedlegget.

– Når det står oppført så mange ting i pakningsvedlegget, så tar man det ikke innover seg. Jeg tenker det er viktig at leger anmoder sine pasienter og deres pårørende om å si fra dersom atferden skulle endres, sier han.

Slutter å ta medisiner

Madsen forklarer også at forskning viser at mange av de som faktisk leser hele pakningsvedlegget, slutter å ta medisinene.

– Leser man hele pakningsvedlegget er det lett å bli redd, men det å slutte å ta viktige medisiner kan være farlig, sier han.

Han understreker også at leger må opplyse om særlig alvorlige bivirkninger når de skriver ut medisinene, særlig fordi pakninsgvedleggene kan være så vanskelige å forholde seg til.

– Det er heldigvis ikke vanlig å få alvorlige bivirkninger av medisiner, men alvorlige bivirkninger bør absolutt følges opp og opplyses om, sier han.

Madsen forteller at medisinene Parkinson-pasienter får påvirker hjernen.

– Dopaminagonister påvirker det som går på glede i hjernen. Det er klart dette er en svært alvorlig bivirkning for dem som blir rammet, samtidig som det er en veldig god medisin for dem som ikke får det, sier han.

Nevrolog og professor ved Ullevål sykehus, Mathias Toft, sier til TV 2 at det er vikig at leger følger opp de pasientene som får utskrevet dopaminagonister.

– Dette kan utvikle seg over tid, så det er viktig med tett oppfølging, og kanskje kan det også være lurt å involvere pårørende, da pasienten ikke nødvendigvis selv har innsikt i at atferden endrer seg, sier han.

Madsen understreker at de fleste medisiner ikke har alvorlige bivirkninger.

– Men det er viktig å ta kontakt med legen sin dersom man merker noen endringer, sier han.

Relatert