
Snakker for første gang om Trump og Kongress-volden
BRUSSEL (TV 2): Som eneste nordmann noensinne, talte Jens Stoltenberg for Kongressen i 2019. Han forteller at det gjorde vondt å se bildene av det som skjedde i den amerikanske hovedstaden 6. januar.
Rasende Trump-tilhengere som tar seg inn gjennom knuste ruter og oppbrutte dører i Kongressen.
Istykkerslåtte møbler i raserte kontorer. Folkevalgte som evakueres i sikkerhet.
De kaotiske scenene som utspilte seg i den amerikanske hovedstaden 6. januar, sjokkerte verden.
– Å se at de rommene, de stedene hvor jeg har opplevd det amerikanske demokratiet på nært hold, bli skjendet på den måten som det ble 6. januar, og vite at folk ble drept i det bygget, var vondt, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til TV 2.
Han har selv besøkt Kongressen flere ganger, og i 2019 talte han til USAs folkevalgte, som eneste leder av en internasjonal organisasjon, som eneste generalsekretær i Nato og som eneste nordmann.

Siden 90-tallet har han vært i flere møter i nettopp dette bygget, og som generalsekretær i Nato har han jobbet mye med folk i Kongressen.
– Det er et hus jeg har veldig mange gode opplevelser og minner fra, sier han.
.gif
)
Tatt opp i Biden-talen
Onsdag tok Joe Biden opp stormingen av Kongressen, da han talte til det amerikanske folk under innsettelsesseremonien.
Eden avla han og visepresident Kamala Harris fra det samme bygget som ble inntatt av Trump-tilhengere akkurat to uker tidligere.
– Her står vi, bare dager etter at en mobb trodde de kunne bruke vold til å stilne folkets vilje, til å stanse arbeidet til vårt demokrati, til å drive oss fra denne hellige grunnen. Det skjedde ikke. Det kommer aldri til å skje. Ikke i dag. Ikke i morgen. Ikke noen sinne, sa han fra talerstolen i Washington D.C.
– En egen stemning
Heller ikke etter Jens Stoltenberg har en utenlandsk leder talt i Kongressen. Han beskriver det som en stor ære, og legger til at det var en fin opplevelse.
– Jeg har talt mange forskjellige steder, men det var en egen stemning der. Jeg husker for eksempel at da jeg fortalte at moren min var født i New Jersey, så reiste han som var valgt derfra seg opp og danset litt rundt inne i salen, forteller han.
.gif
)
– Direkte truet
Flere av de som var tilstede da Stoltenberg talte for Kongressen 3. april 2019, var også tilstede da de dramatiske scenene utspilte seg 6. januar.
For da opprørerne tok seg inn i bygget var de folkevalgte samlet for å godkjenne Joe Bidens seier i presidentvalget.
Blant dem var visepresident Mike Pence og demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi.
Da Stoltenberg var på besøk i 2019, var det nettopp Pelosi som var hans vert.
Bildene fra den gang, viser hvordan hun satt sammen med Mike Pence rett bak Stoltenberg da han talte for forsamlingen.
– Det gjorde at det hele kom nærmere fordi jeg forbant den salen med noe veldig fint. Det er et av de sterkeste uttrykkene for demokrati, for folkestyre, og et sted jeg har fått lov til å tale og hylle demokrati og frihet som NATO står for, sier Stoltenberg, og fortsetter:
.gif
)
– På den talerstolen, i den salen, med de samme menneskene ble akkurat de verdiene angrepet, og de menneskene som var så snille og varme og tok meg imot, ikke minst Nancy Pelosi, var direkte truet.
– Ord spiller en rolle
Mindre enn to år senere stod Donald Trump rett i nærheten, utenfor Det Hvite Hus, og talte.
«Stop the steal», sa han, og gjorde det klart at det var uaktuelt å erkjenne nederlag i valget:
«Jeg vet at alle her snart kommer til å marsjere til kongressbygningen for å la stemmene deres bli hørt, på fredelig og patriotisk vis.»
Den nå avgåtte presidenten oppfordret aldri direkte til de voldelige opptøyene, men mange mener at han har skylden for det som skjedde senere samme dag.
– Tenker du at det er helt rettmessig?
– Det som nå er viktig er at det gjennomføres en rettsprosess i USA der alle de som har et ansvar for det som skjedde blir holdt ansvarlige, sier Stoltenberg.
NATO-sjefen sier at han har tillit til at det amerikanske rettssystemet vil håndtere saken på en ryddig og grundig måte.
– Det vi også har sett er selvfølgelig at ord spiller en rolle. Ord kan forene. Ord kan skape gode holdninger, men ord kan også skape gale holdninger og egge til vold og maktbruk. Det bør alle tenke på, men spesielt politiske ledere, det har vi blitt minnet om de siste ukene, sier han.

Trump kom også senere med flere uttalelser som vakte stor oppsikt. Åtte dager etter opptøyene, fordømte han volden.
Stormingen skjedde bare to uker før Joe Biden skulle innsettes som president, og Donald Trump skulle gå av.
– Det er klart at dette kommer til å være en viktig del av ettermælet som denne perioden vil bli husket for. Men det viktigste er tross alt at institusjonene viste sin styrke, sier Stoltenberg.
– De ble utsatt for press, for angrep, men demokratiet seiret, og det er det som gir meg håp og tro på fremtiden. Det amerikanske demokratiet greide å håndtere det, og mobiliserte mer støtte enn vi har sett på lang tid, legger han til.
Konsekvenser
For til tross for kaotiske scener i den amerikanske hovedstaden, mener NATO-sjefen at man kan ta noe positivt med seg videre.
– Det som skjedde var veldig alvorlig, men det har også mobilisert en motkraft, sier han, og legger til at dette er en effekt man også har sett tidligere.
– Når noe vi holder kjært blir angrepet, mobiliserer det voldsom støtte til nettopp det. Det var noe av det som skjedde i Norge etter 22. juli. Demokratiet, åpenheten og tilliten i samfunnet ble angrepet, og så slo folk ring om nettopp det. De skjønte hvor verdifullt det var.
Nå mener NATO-sjefen at man ser noe av den samme effekten i USA og resten av verden.
– Man ser hvor viktig det er at en fredelig overføring av makt etter et valg blir gjennomført, at grunnleggende demokratiske prinsipper blir gjennomført, at man respekterer et valgutfall og demokratiske institusjoner – enten det er den demokratiske Kongressen eller det norske Stortinget og at man aksepterer spillereglene og demokratiske beslutninger og føyer seg etter dem, sier han, og fortsetter:
– Ikke minst er det viktig at politikere som har makt og som taper et valg respekterer det. Jeg tror faktisk effekten av dette kan være at det mobiliseres mer støtte til grunnleggende demokratiske ideer, prinsipper og institusjoner, fordi man ser at de er sårbare slik vi så da Kongressen ble stormet.
