STENGT: Håndslag er ett av mange utesteder i Oslo som har holdt stengt siden begynnelsen av november. Under den nasjonale skjenkestoppen ble bransjen i hele landet rammet.
STENGT: Håndslag er ett av mange utesteder i Oslo som har holdt stengt siden begynnelsen av november. Under den nasjonale skjenkestoppen ble bransjen i hele landet rammet. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Brukte dansk rapport til å forsvare å holde ølkranene stengt i Norge

Regjeringen forsvarte en forlenget skjenkestopp med en dansk rapport. Virke etterlyser en tilsvarende norsk rapport og mer åpenhet om bakgrunnen for at et tiltak forlenges.

Mandag bestemte regjeringen å forlenge det nasjonale skjenkeforbudet.

Bedrifter fryktet konkurs, folk var permitterte og øl og mat måtte kastes. Dette til tross for at en rekke kommuner hadde lav eller ingen smitte.

Tirsdag satte imidlertid Stortinget foten ned og reverserte forbudet.

Da statsminister Erna Solberg (H) redegjorde for smitteverntiltakene mandag, forsvarte hun skjenkestoppen på bakgrunn av anbefalinger i et naboland.

– En rapport fra en dansk ekspertgruppe, som nylig ble lagt frem, vurderer at barer er blant de stedene som har høyest virkning på smittespredningen, sa hun i Stortinget.

Folkehelseinstituttet sier imidlertid at det er vanskelig å fastslå hvor mye av smitten som kan spores tilbake til bar- og restaurantbransjen. Virke er kritisk til at vi ikke har gjort lignende studier i Norge.

– Vi er like Danmark på mange måter. Samtidig skiller vi oss på noen avgjørende områder, sier leder Rhiannon Hovden Edwards.

Gikk imot FHI

Avgjørelsen om å fortsette å holde kranene stengt, var i tråd med hva Helsedirektoratet anbefalte. De mente at skjenkestoppen burde forlenges i 14 dager for å minske risikoen for smittespredning.

Folkehelseinstituttet derimot, anbefalte regjeringen å heve forbudet og heller innføre tidligere skjenkestopp. Anbefaling ble gjort på bakgrunn av de store konsekvensene forbudet fikk for alle som jobber i bransjen.

– Vi mener det er en stor tiltaksbyrde for de som driver skjenkesteder, og at det er stor variasjon i smitten, at det kan være greit å åpne for noen tilpasninger lokalt, sa direktør Camilla Stoltenberg.

En rekke kommuner med lite eller ingen smitte har reagert kraftig på at barer og restauranter måtte holde stenge.

Virke mener det er regjeringens ansvar å sørge for at smittetrykket og tiltakene står i stil.

– Når smittetrykket er så lavt mange steder, var konsekvensene av dette tiltaket større enn hva som kanskje var forsvarlig, sier leder Rhiannon Hovden Edwards.

Lavest prioritet

I den danske rapporten fikk en ekspertgruppe i oppgave av regjeringen å vurdere i hvilken rekkefølge det er klokest å utfase tiltak.


I vurderingen la de vekt på tiltakenes effekt på smittespredningen, samfunnsøkonomien, innbyggernes opplevelse frihetsfølelse og trivsel med tanke på sosialt liv og mental helse.

Funnene i rapporten er klare: Å åpne barer og vertshus har lavest prioritet.

Dette begrunnes i at lettelser utgjør høy risiko for smittespredning og har begrenset betydning for samfunnsøkonomien.

Restauranter og cafeer derimot, scorer langt høyere. Risikoen for smittespredning og betydningen for samfunnsøkonomien vurderes til middels.

– Restauranter og cafeer er prioritert høyt i den danske rapporten, over både kjøpesentre og idrettsaktiviteter. Dermed er bildet litt mer nyansert enn det regjeringen viser til, sier Edwards.

Etterlyser åpenhet

Virke mener at Norge er like Danmark på mange måter, men at det er vesentlige forskjeller på befolkningstettheten og smittesituasjonen.

Edwards etterlyser en tilsvarende norsk gjenåpningsplan, som tar utgangspunkt i norske forhold.

– Det kan gjerne være basert på kunnskap fra utlandet, men vi vil oppfordre regjeringen til å innhente mer norsk kunnskap i tillegg. I tillegg etterlyser vi større åpenhet rundt hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for tiltakene som innføres, sier hun.

MER ÅPENHET: Virke-leder Rhiannon Hovden Edwards etterlyser mer innsyn i bakgrunnen for innføring tiltak. Foto: Virke
MER ÅPENHET: Virke-leder Rhiannon Hovden Edwards etterlyser mer innsyn i bakgrunnen for innføring tiltak. Foto: Virke

Ikke egne studier

Om barer og restauranter går fra å være helt stengt til å ha en begrenset åpningstid frem til klokken 22, vurderes smitterisikoen som høy.

– Det skyldes at aktiviteten foregår innendørs og omfatter kontakt mellom fremmede over tid og konsumpsjon av alkohol. Dette utgjør også en risiko for «supersprederbegivenheter», står det i rapporten.

Dette til tross for at ekspertene legger til grunn at stedene innfører omfattende tiltak, som munnbind, skilting og avstand mellom bordene. I Norge må i tillegg alle gjester sitte ved et bord gjennom hele besøket.

Ifølge FHI er det den samlede kunnskapen og erfaringsgrunnlaget fra Norge og andre land, som ble lagt til grunn når de vurderte skjenkestoppen.

Det har imidlertid ikke blitt gjort konkrete studier på hvor mye av smitten som kan spores tilbake til norske serveringsbransjen.

– Dette er dessverre et vanskelig område. Ett og ett er det vanskelig å vurdere effekten av tiltakene. Det har heller ikke blitt gjort kontrollerte studier av enkelte tiltak, så det er forbundet med usikkerhet. Det er de samlede pakkene vi kan vurdere ut fra, sier avdelingsdirektør Line Vold ved FHI.

– Burde vi lage en tilsvarende norsk gjenåpningsplan?

– Vi vil se nærmere på dette fremover for å vurdere hvilke tiltak det er hensiktsmessig å løfte på. Dette er et pågående arbeid, sier hun.

TILTAK: Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, sier at det er vanskelig å måle effekten av enkelttiltak.
TILTAK: Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, sier at det er vanskelig å måle effekten av enkelttiltak. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Et effektivt tiltak

FHI mener at tiltakene som er innført i bransjen reduserer smitterisikoen.

– Det har vært lagt ned mye jobb på smitteverntiltak i serveringsbransjen i Norge. Tiltakene har en risikoreduserende effekt, og det har vi tro på, sier Vold.

Samtidig mener hun, i likhet med rapporten og regjeringen, at skjenkestopp er et effektivt tiltak mot å redusere smitte.

– Det har vært flere utbrudd knyttet til utelivet. Mange personer tett sammen over tid forhøyer risikoen. Alkohol er også en tilleggsfaktor som gjør at folk glemmer å holde avstand og overholde de andre smittevernreglene, sier hun.

Ansatte i serveringsbransjen blir også oftere smittet enn andre yrkesgrupper, selv om man ikke med sikkerhet kan si hvor disse ble smittet, viser en rapport fra FHI.

Forsvarer nasjonale tiltak

Selv om statsministeren forsvarte skjenkestoppen på Stortinget med den dansk rapport, mener Helse- og omsorgsdepartementet at avgjørelsen er basert på det faglige grunnlaget til Helsedirektoratet.

– Den danske rapporten er ikke i seg selv lagt til grunn, men bekrefter konklusjonen som er tatt. Det er relevant å se hen til internasjonale erfaringer, men vi vurderer det etter nasjonale forhold, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H).

– Hvorfor har ikke FHI og Helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle en lignende rapport i Norge som er basert på norske forhold?

– Det faglige grunnlaget vi har i Norge for endring av smitteverntiltakene blir løpende vurdert når det kommer ny kunnskap. Når det gjelder prosessen knyttet til nedtrapping av tiltak, vil det bli aktuelt når vi nå vet mer om når vi får vaksiner, og hvilke effekt disse vil ha, sier Bjerke.

Hun begrunner ønsket om en forlenget nasjonal skjenkestopp med at det fortsatt er ganske høyt smittenivå i Norge.

– Jo høyere smittepresset generelt er, jo strengere nasjonale tiltak trenger vi, fordi risikoen vil bli større selv i kommuner med liten eller ingen smitte, sier statsekretæren.

STENGT: Stolene har stått opp ned hos majoriteten av Norges barer og restauranter den siste tiden.
STENGT: Stolene har stått opp ned hos majoriteten av Norges barer og restauranter den siste tiden. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Store konsekvenser

I den danske rapporten vurderes det at stenging av barer har minst samfunnsøkonomisk konsekvens blant tiltakene. Dette begrunnes spesielt med bransjens størrelse.

For restauranter er konsekvensene vurdert til middels.

Skjenkestoppen rammer enkeltpersonene som driver og jobber i bransjen, men også familiene til disse. Alle som vanligvis leverer til restauranter og barer, opplever tap av omsetning. For samfunnet blir langt flere avhengig av offentlig støtte.

– Tiltaket har store samfunnsøkonomiske konsekvenser, men Holdenutvalget har vist til at det å holde smitten nede er samfunnsøkonomisk lønnsomt, selv om det også medfører betydelig tiltaksbyrde, sier Bjerke.

– Regjeringen har sviktet

Stortinget trumfet igjennom å oppheve skjenkeforbudet tirsdag. Trondheim var først med å åpne kranene allerede onsdag morgen.

– Det er en gledelig nyhet. Det betyr mye for lokalsamfunnene og selvfølgelig for skjenkestedene. Det gir dem mulighet til å ha de ansatte på jobb, til å få inntekter og til å drive lokal verdiskapning, sier hun.

Om det i fremtiden kommer et nytt nasjonalt skjenkeforbud, er hun klar på at kompensasjonsordningene må være på plass først.

– Der har regjeringen sviktet, mener hun.

Relatert