Professor Rebecca Cox er en av norges fremste viruseksperter. Nå mener hun det er grunn til optimisme i kampen mot fremtidige pandemier.
Professor Rebecca Cox er en av norges fremste viruseksperter. Nå mener hun det er grunn til optimisme i kampen mot fremtidige pandemier. Foto: Robert Reinlund / TV 2.

Slik kan koronavaksinen beskytte oss mot den neste pandemien

Den nye metoden som brukes for å lage Pfizer- og Moderna-vaksinene kan også fungere mot influensa, ebola og andre sykdommer, sier professor.

Kampen mot koronaviruset har banet vei for en helt ny vaksineteknologi.

Mens de tradisjonelle vaksinene fungerte slik at man sprøytet inn døde eller svekkede biter av virus eller bakterier for å sette i gang kroppens immunforsvar, er korona-vaksinen til Pfizer og Moderna utviklet som såkalte mRNA-vaksiner.

Denne vaksinetypen fungerer slik at man injiserer en del av arvematerialet (RNA) til smittestoffet, slik at kroppen selv kan lage antistoffer som kan avvise spesifikke virus.

Hvilke smittestoffer dette gjelder, bestemmes av hvilken oppskrift man har brukt.

Beskytter mot «piggene»

Covid-vaksinen er det første RNA-preparatet som har godkjent forebyggende effekt for mennesker, og så langt har den vist seg å virke mot korona, eller sars-CoV-2 som viruset egentlig heter.

– Med Covid-viruset tar man gener fra spike-proteiner - som er de piggene man har sett på utsiden av viruset - og bruker det som en oppskrift for vaksinen. Da vil kroppen danne antistoffer som hindrer viruset fra å binde seg til cellene våre gjennom dette spike-proteinet, sier professor Rebecca Cox.

Saken fortsetter under bildet

Slik er koronaviruset illustrert, dekket med de såkalte «piggene» som viruset bruker for å binde seg til kroppen.
Slik er koronaviruset illustrert, dekket med de såkalte «piggene» som viruset bruker for å binde seg til kroppen. Foto: Lizabeth Menzies

Spår vaksine-revolusjon

Hun er en av Norges fremste viruseksperter, og leder for Influensasenteret ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.

Nå mener den erfarne professoren at den banebrytende teknologien i RNA-vaksinene, kan revolusjonere hvordan man kan få bukt med sykdommer og pandemier i fremtiden.

Hvis man kan lage vaksiner som gjør at kroppen kan frastøte de ytre «piggene» viruset bruker for å trenge inn i kroppen, mener Cox man kan beskytte mot sykdom, uansett om viruset inneholder Covid, influensa, ebola eller annen smitte.

Saken fortsetter under bildet

Virusekspert Rebecca Cox har forsket i månedsvis på sars-CoV-2-viruset. Her undersøker hun blod fra korona-pasienter i laboratoriet i Bergen.
Virusekspert Rebecca Cox har forsket i månedsvis på sars-CoV-2-viruset. Her undersøker hun blod fra korona-pasienter i laboratoriet i Bergen. Foto: Robert Reinlund / TV 2.

– Veldig spennende

– Her har man et system som er veldig kjapt og lett å få til. Man kan bruke denne metoden til å produsere hvilken som helst vaksine, så lenge man vet hvilket protein som vil gi beskyttelse. Det er rett og slett en veldig spennende måte å produsere nye vaksiner på, sier Cox.

Professoren tror inntoget av Covid-effektive mRNA-vaksiner vil kunne gjøre oss godt rustet i møte med en ny pandemi.

– Hvis vi hadde fått vaksinen allerede i løpet av de første 3-6 månedene, så kunne alt vært annerledes. I en pandemi trenger man å vaksinere alle for å bli trygge, og hvis man klarer å produsere nok vaksine på et tidlig stadium, kan man forandre hvordan en pandemi utarter seg, sier Cox.

Saken fortsetter under bildet

Tidligere har det tatt årevis å lage en fullgod vaksine, men Covid 19-vaksinen fra Pfizer-BioNTech ble laget på rekordtid med mRNA-metoden.
Tidligere har det tatt årevis å lage en fullgod vaksine, men Covid 19-vaksinen fra Pfizer-BioNTech ble laget på rekordtid med mRNA-metoden. Foto: Lindsey Parnaby / AFP.

Ser influensa-muligheter

Hun ser også muligheter for å bruke RNA-metoden i arbeidet med å lage vanlige influensavaksiner.

I dag er det slik at det tar seks-syv måneder å lage vaksine for vanlig sesonginfluensa, fordi man hvert år innhenter tusenvis av virus-variasjoner og bestemmer hvilket virus som skal brukes til et preparat som forhåpentligvis beskytter mot sykdommen kommende sesong.

Dette gjøres i regi av verdens helseorganisasjon (WHO), som har et verdensomspennende overvåkningsprogram, som monitorerer nye virus og vurderer om preparatet gir god beskyttelse for kommende sesong.

Ved å bruke RNA-metoden til å produsere vanlige influensa-vaksiner, mener Cox man vil kunne fremstille denne på halvparten av tiden - altså to-tre måneder.

Overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket sier mRNA-metoden gir muligheter, men at det trengs mer forskning.
Overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket sier mRNA-metoden gir muligheter, men at det trengs mer forskning. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Behov for mer forskning

Overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket er enig i at mRNA-teknologien åpner for mange muligheter.

– Teknologien gjør det mulig å utvikle nye vaksiner raskt – for eksempel mot nye varianter av viruset og helt nye virus, sier han.

Hortemo er likevel klar på at det må gjøres mye grundig forskning før man kan ta i bruk den nye metoden for å lage vaksiner som er skreddersydd de ulike sykdommene.

– Myndighetene har enda ikke avgjort hvor omfattende utprøving som må gjennomføres når man bruker en etablert «vaksine- plattform» og bare skifter ut mRNA, sier overlegen.

Relatert