Casper (16) reddet familien – søndag raste huset deres i Gjerdrum

Kristina Mork og hennes tre sønner Casper (16), Jesper (12) og Jonathan (10) overlevde leirskredet i Gjerdrum – nå forteller de om de dramatiske minuttene etter skredet.

Natt til 30. desember - dagen før nyttårsaften - skjedde det utenkelige i et stille boligområde i Gjerdrum på Romerike. Mens de fleste lå og sov, gikk et stort kvikkleire-skred og tok med seg ni boligbygg med 31 bo-enheter.

Sju personer er funnet omkommet i skredområdet. Tre personer er fortsatt savnet.

16 år gamle Casper satt på rommet sitt og så på film, da den dramatiske hendelsen skjedde.

– Det første jeg merket var at strømmen gikk, også begynte lydene og ristinga med en gang. Det var ikke mange sekundene før jeg, Jesper (12) og mamma var ute av huset, forteller Casper til God morgen Norge.

Yngstebroren Jonathan (10) var ikke hjemme denne natten. Casper beskriver lyden som noe han aldri har hørt før. Som en brøytebil som bare ble høyere og høyere for hvert sekund. Da han tittet ut av soveromsvinduet, forstod han alvoret.

– Jeg så nabohuset kollapset sammen og hagen vår seilet av gårde. Det føltes ut som at jeg stod der lenge, men det var nok ikke mange sekundene før jeg varslet de og vi kom oss ut, sier han.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Løp for livet

Mamma Kristina Mork kommer aldri til å glemme denne natten.

– Casper skrek «jordskjelv», med et volum jeg aldri har hørt fra en ungdom før. Da vi åpnet døra, så jeg at dette spiste seg mot oss med et lydnivå som jeg aldri hadde hørt eller sett før. Deretter var det å løpe for livet. Vi skrek av full hals for å vekke folk på vår vei, men det var ikke tid til å banke på eller stoppe opp. Vi visste at vi løp for livet.

PÅ KANTEN: Siden hendelsen, har huset til familien Mork stått på kanten av skredet. Søndag raste det.
PÅ KANTEN: Siden hendelsen, har huset til familien Mork stått på kanten av skredet. Søndag raste det. Foto: NTB

– Jeg bare tenkte: «Løp for livet og aldri stopp», forteller Jesper.

Uten sko eller jakke, la familien på sprang. På veien tok Casper med seg barnet til en av naboene. Etter hvert stoppet en varebil som tok de med videre. Inne i bilen satt også deres nærmeste naboer.

– De beroliget meg med at vi var samlet flokk igjen. Deretter var det en ganske så vill ferd vil jeg si, hvor denne stakkars sjåføren kanskje ikke hadde det samme adrenalinet. Vi må også finne han en dag og si takk, sier hun og forteller:

– Jeg begynte å planlegge videre flukt fra bilen, for vi følte at hele Ask skulle forsvinne under oss.

En enorm støtte

Etter flere omveier og rundt 20 minutter i varebilen, kom Kristina og barna i trygghet. De ankom huset til broren, som bor på en fjellgrunn. Senere flyttet de inn på hotell ved Gardermoen. Timene og dagene i etterkant av hendelsen har vært spesiell.

– Støtten fra et land som Norge og en bygd som Gjerdrum kan ikke beskrives. Vi føler vi har flere ressurser vi kan bruke, også har vi sagt ifra om at hvis vi ikke trenger hjelp i dag, så kommer vi til å trenge det fremover – både til å le og grine, sier hun og utdyper:

TAKKER FOR STØTTEN: Casper, Jonathan, Jesper og Kristina sier de har fått en enorm støtte den siste tiden.
TAKKER FOR STØTTEN: Casper, Jonathan, Jesper og Kristina sier de har fått en enorm støtte den siste tiden. Foto: Bjarte Ragnhildstveit/ God morgen Norge

– Det er mange som spør om det går bra. Mange er kanskje redd for å møte oss og andre som er direkte berørt, men svaret kommer an på om de spør nå eller om fem minutter, for det er ikke langt mellom tårer og latter.

Søndag kveld kom nyheten om at nok et hus har rast i Gjerdrum. Dette skal være huset til Kristina og sønnene.

– Ifølge medier og den røde ringen, er det dessverre vårt og våre nærmeste naboer sitt hus. Det er selvsagt noe som er tøft. Jeg gruer meg til å se det, selv om jeg har forsonet meg med at jeg aldri skal dit igjen. Gulvet vårt har hengt i løse luften og ting ligger godt nede i raset. Men det er noe annet når man ser det.

– En uvirkelig tid

Ordfører i Gjerdrum, Anders Østensen, var ikke der da skredet skjedde. Han synes det er vanskelig å forestille seg hvor dramatisk og skummelt det må ha vært for Kristina og de andre som ble direkte berørt av hendelsen.

– På noen minutter ble hele min tilværelse og hele Gjerdrum, slik vi kjenner det, snudd på hodet. Det har vært en helt uvirkelig tid. At jeg som ordfører skulle stå oppe i noe så tragisk, skulle jeg aldri kunne forestille meg, sier han til God morgen Norge.

Østensen har vært opptatt av åpenhet hele veien, og flere har beskrevet ordføreren som en bauta for håndteringen av skredet.

– Jeg har ikke følt meg som en bauta hele tiden. Jeg har gjort det på den måten som jeg følte det måtte gjøres på. Og det er å stille opp og fortelle historien på vegne av alle de som er berørt, sånn at alle som vil kan høre historien om hva som har skjedd og være så åpen som mulig. Vi vil vise at vi er en kommune som er ute etter alle svar vi kan få, slik at Kristina og andre som er berørt skal vite at vi gjør alt vi kan for å finne ut hvordan dette kunne skje.

Tilbake til hverdagen

Dette er første gang Kristina og familien forteller sin historie. Det er det flere grunner til.

– Det har vært viktig for meg å holde media unna helt siden dette skjedde. Jeg fikk første telefon fra en journalist klokken seks den morgenen. Jeg har fortalt mange hva jeg synes om det jaget. For oss var det viktig å velge selv. Gutta har vært mer klare for å fortelle enn hva jeg har vært. Jeg synes det er viktig å si at vi er her av fri vilje, sier hun og utdyper:

– Også er det viktig for meg å si at gjennom korona, med hjemmeskole og hjemmekontor, har God morgen Norge stått på hjemme hos oss, både frivillig og ufrivillig, fordi noe annet er for altoppslukende. Dette føles som en trygg arena for oss, hvor ingen er ute etter å jage historien. Det har vært viktig for meg å støtte politiet og de som har trengt opplysningene før media fikk de.

Selv om livet deres har blitt snudd på hodet, kommer hverdagen etter hvert tilbake. På onsdag skal Casper tilbake på skolen, noe han gleder seg til.

– Det blir godt å se alle igjen, og slippe å sitte på hotell og gjøre skole.

Siden skolestart har også flere lærere vært på besøk hos Jesper og andre elever som ikke lenger har et hjem.

– Jeg synes at det har vært veldig fint at lærerne har kommet og hjulpet oss med skolen, sier tolvåringen.

Relatert