DONOR: På 70- og 80-tallet ble tusenvis av barn født med sæd fra anonyme menn. Sverre Tønseth var blant mennene som valgte å donere. Foto: November film / TV 2
DONOR: På 70- og 80-tallet ble tusenvis av barn født med sæd fra anonyme menn. Sverre Tønseth var blant mennene som valgte å donere. Foto: November film / TV 2

Sverre (71) har holdt sin fortid som donor hemmelig – nå vil han gi barna muligheten til å spore han opp

NORGE BAK FASADEN (TV 2): Tusenvis av barn i Norge ble født med sæd fra anonyme menn. Nå som DNA-tester har blitt allemannseie, åpner det opp for at de kan bli identifisert.

Da Sverre Tønseth (71) gikk på medisinstudiet på slutten av 70-tallet, ble han for første gang introdusert for muligheten om å være anonym sæddonor.

– Det var en veldig flott professor som hadde en god forelesning om infertilitet. Kvinnene ble bedt om å forlate salen også skulle gutta sitte igjen. Da spurte han oss om å være donor som en del av forelesningen, forteller Tønseth.

Han, i likhet med en del andre på studie, valgte å si ja.

– Det virket riktig å hjelpe. Det var folk som trengte assistanse, forteller han.

Alle donorer på den tiden ble lovet anonymitet. Samtidig ble foreldrene sterkt oppfordret til å holde opphavet til barna hemmelig.

Tønseth har ikke tidligere snakket om sin fortid som donor. Nå har han besluttet å ta en DNA-test slik at eventuelle donorbarn får muligheten til å spore han opp.

Lovendring i 2005

Tusenvis av nordmenn tenker at de vet hvem sin far er, men i teorien kan alle som er født før 2005 være et donorbarn.

Inntil høsten 1994 var nemlig anonym sæddonasjon eneste alternativ i Norge – også for donor, skriver overlege Geir Ivar Elgjo i en kronikk på Tidsskriftet. Det var først i 2005 at det ble forbudt med anonym donasjon her til lands.

Ingen kan med sikkerhet si hvor mange barn som har blitt unnfanget med anonym donor ettersom det ikke ble ført et register. Det anslås likevel å være et sted mellom 2000 til 3000 personer som er voksne i dag.

Disse barna har ingen lovfestet rett til å få vite hvem sin biologiske far er.

Nå som DNA-tester har blitt allemannseie, åpner det likevel for muligheten til at donorbarn kan spore opp sin biologiske far.

Se hele historien om Sverre Tønseth i sesongpremieren av «Norge bak fasaden» klokken 21:45 mandag på TV 2 eller på TV 2 Sumo fra mandag klokken 03.

RETRO: Sverre Tønseth driver en vintagebutikk i Moelv full av små skatter. Foto: November film / TV 2
RETRO: Sverre Tønseth driver en vintagebutikk i Moelv full av små skatter. Foto: November film / TV 2

Skjønte viktigheten

– Hun er liksom varemerket for butikken, sier Tønseth.

Han peker mot et svart-hvitt maleri av en kvinne som røyker en sigarett, som pryder store deler av ytterveggen til butikken hans i Moelv.

Tønseth driver en vintagebutikk med en blanding av gamle interiørartikler og kunst.

– Det var partneren min Gerhardt og jeg som startet denne butikken sammen. Vi satset mest på retroting, forteller han.

JAKTEN: Kjærestens jakt på sin egen far er årsaken til at Tønseth nå ønsker å stå frem som sæddonor. Foto: November film / TV 2
JAKTEN: Kjærestens jakt på sin egen far er årsaken til at Tønseth nå ønsker å stå frem som sæddonor. Foto: November film / TV 2

Paret kjente hverandre i 40 år. Da de innledet partnerskap i 1993 var det som første par i Hedemark.

– Han døde for fire år siden. Han fikk kreft i bukspyttkjertelen og det var et tøft siste år. Han var en flott kar og veldig fotogen, forteller Tønseth mens han blar gjennom gamle bilder.

Det var gjennom kjæresten Gerhardt Sommerfeldt at Tønseth fikk lære om hva mangelen på informasjon om eget opphav kan bety.

Fant faren

Gerhardt Sommerfeldt sin far var tysk soldat og han ble derfor holdt hemmelig for Sommerfeldt da han var barn. I voksen alder sporet han opp faren og det gjorde at de fikk flere fine år sammen før Sommerfeldt døde.

– Da skjønte jeg hvor viktig det er. Jeg tenkte på gleden det var for han å endelig finne igjen sin far. Han fant ikke bare en far i graven, men han fant en far i live, sier Tønseth.

Det er årsaken til at han nå har besluttet å sende inn sitt eget DNA, slik at eventuelle donorbarn får muligheten til å spore opp han.

DATABASE: Sverre Tønseth skal registere sitt DNA i MyHeritage sin database. Foto: November film / TV 2
DATABASE: Sverre Tønseth skal registere sitt DNA i MyHeritage sin database. Foto: November film / TV 2

DNA-testen

Tønseth setter seg på terrassen utenfor vintagebutikken. Han pakker ut en prøvepensel, setter den mot ganen og snurrer den rundt.

– Man blir redd for å gjøre noe feil her, sier han.

Deretter tar han prøven forsiktig ut av munnen og legger ned i en liten plastkopp, som skal sendes til analyse.

– Blir du spent?

– Ja. Jeg håper jo at jeg finner noen som matcher, svarer han.

Etter bare noen uker kan Tønseth få svar på det er personer i databasen som har blitt til ved hjelp av hans sæddonasjon.

Løftet om anonymitet

DNA-tester har gjort det lettere for donorbarn som ble født før 2005 å spore opp sin biologiske far. Samtidig står det i en direkte konflikt med anonymiteten som mennene ble lovet da de sa ja til å være donor på den tiden.

Selv om Tønseth har besluttet å identifisere seg som donor, er det nærliggende å tro at mange fortsatt ønsker å forbli anonyme.

Åse Strutz var bioingeniør ved kvinneklinikken på Rikshospitalet og en av de svært få som hadde kontakt med donorene. Hun synes det var en fin handling at mennene ville donere sæd.

ANONYME: Eva Strutz forteller at det som regel var jus- eller medisinstudenter som donerte. Foto: November film / TV 2
ANONYME: Eva Strutz forteller at det som regel var jus- eller medisinstudenter som donerte. Foto: November film / TV 2

– Kvinnen fikk opplevde det å gå gravid og bli mor til et barn. Og mannen fikk også en farsrolle, selv om han hadde ikke sædcellen som skulle til. Det var høyt elskede barn som ble til på denne måten, sier den tidligere bioingeniøren.

Hun sympatiserer med mennene som donerte og ble lovet anonymitet, som nå å risikerer å bli identifisert som følge av ny teknologi.

– Stakkars donorene. De gjorde noe for lenge siden anonymt, også går det 30 eller 40 år også er det ikke anonymt lenger. Plutselig står det noen og ringer på døren. Jeg synes jo at donorbarn burde respektere at de ikke ville stå frem, sier Strutz.

Samtidig forstår hun at løftet til donorene om anonymitet, står i konflikt med barnas behov, ønske og rett til å kjenne sitt eget opphav.

– Det er ikke så lett å vite hva som er rett og riktig, sier Strutz.

ENDRET: Lege Øystein Magnus mente lenge at donorbarnas opphav burde holdes hemmelig. I senere tid har han skiftet mening. Foto: November film / TV 2
ENDRET: Lege Øystein Magnus mente lenge at donorbarnas opphav burde holdes hemmelig. I senere tid har han skiftet mening. Foto: November film / TV 2

– Et rov

Retten til å kjenne sitt biologiske opphav er nedfelt i FNs barnekonvensjon og en viktig årsak til at Sverige gjorde anonym sæddonasjon forbudt allerede i 1985. Likevel skulle det ta nesten 20 år med opphetet debatt før Norge fulgte etter.

Lege Øystein Magnus jobbet også ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet og er tidligere overlege ved Sædbanken.

Han har hjulpet flere hundre norske par med å bli gravide. Han lenge forkjemper for hemmeligholdet hvor donorene kunne være anonyme slik at foreldrene kunne oppdra barna som sine egne. I senere tid har han endret mening.

– Jeg har fått mange brev fra donorbarn, som har fått greie på at de er det gjennom DNA-tester. De vil vite om jeg kan identifisere hvem som er faren. Heldigvis kan jeg ikke det, sier Magnus.

Legen forteller at donorene bare ble registrert med et nummer. Så fort de hadde donert, ble nummeret strøket.

– Det er en menneskerett som har vi har når vi blir født. For å forstå meg selv og hvem jeg er, så må jeg vite hvor jeg kommer ifra. Å bli fratatt den muligheten synes jeg er et rov mot mennesker som blir født, sier han.

RESULTATET: Programleder Janne Amble fikk være med når Sverre Tønseth fikk svarene fra DNA-testen. Foto: November film / TV 2
RESULTATET: Programleder Janne Amble fikk være med når Sverre Tønseth fikk svarene fra DNA-testen. Foto: November film / TV 2

På leting etter match

Noen uker senere er DNA-prøven til Sverre Tønseth analysert, og resultatet gjemmer seg bak en hvit konvolutt.

– Jeg setter meg i sofaen i tilfelle det er sjokkerende, sier Tønseth hjemme i leiligheten i Moelv.

– Hva ville sjokkert deg?

– Hvis det var veldig mange. Eller jeg ville kanskje ikke blitt sjokkert. Jeg ville blitt glad da og. Men det litt leit hvis det ikke er noen, sier han mens han åpner konvolutten.

Mens 71-åringen skummer gjennom radene på papirene, skjønner han at han ikke har fått noen treff.

– Det var litt nedtur. Jeg hadde nok håpet på noe annet siden jeg har tatt skrittet og tatt testen, sier han.

MATCH: Sverre Tønseth fikk ingen match på prøven. Det betyr ikke at han ikke kommer til å få det i fremtiden. Foto: November film / TV 2
MATCH: Sverre Tønseth fikk ingen match på prøven. Det betyr ikke at han ikke kommer til å få det i fremtiden. Foto: November film / TV 2

Han forteller at han ikke ser bort ifra at han kunne tenkt seg en relasjon til de potensielle barna han har vært donor til. Samtidig gjennomførte han ikke testen av hensyn til seg selv.

– Det er ikke enormt viktig for meg å vite hvor mange det er eller hvem det er. Dette er særlig viktig for dem som lurer på hvor de kommer fra eller hvor halvparten av de er fra, sier han.

Selv om Tønseth ikke matchet med noen vil DNAet hans ligge i databasen. Dette gjør det enklere for et donorbarn å kunne finne han i fremtiden.

Relatert