Vaksinene utnytter kroppens eget maskineri for å redde verden

De er lyspunktene som gir verden håp for 2021, men hvordan fungerer egentlig koronavaksinene som kommer til å prege verdenssamfunnet i det nye året?

KLARGJØRES: Koronavaksinen fra Pfizer og Biontech klargjøres til vaksinasjon p et sykehjem i Oslo. Foto: Tone Spieler
KLARGJØRES: Koronavaksinen fra Pfizer og Biontech klargjøres til vaksinasjon p et sykehjem i Oslo. Foto: Tone Spieler

Jo, vaksinene som så langt er godkjent i Europa og USA bruker kroppens eget maskineri ved å utnytte en genetisk metode som ikke tidligere er blitt brukt i vaksineproduksjonen.

Nyvinningen – som i rekordfart er blitt utviklet på under ett år etter koronavirusets utbrudd – hylles som en ny milepæl i den medisinske historien.

Vaksiner har vært den moderne medisinens fremste våpen, og går vanligvis ut på å introdusere en ufarlig form for sykdommen for kroppens immunsystem. Virus uskadeliggjøres før det blir sprøytet inn i kroppen for å fremkalle en reaksjon fra immunforsvaret.

Men vaksinene som er utviklet av Pfizer/Biontech, Moderne og Astra Zeneca, bruker en helt annen metode. De inneholder en liten genetisk kode fra koronaviruset, og når den kommer inn i kroppens celler tar kroppens eget maskineri over.

Pigger produsert i kroppen

Dermed er det kroppen selv som produserer et protein som er en liten, ufarlig del av koronaviruset. Det er det som fremstår som pigger i visuelle gjengivelser av koronaviruset.

Nettopp disse proteinene anses for å være en god måte å trene kroppens immunforsvar på, ettersom de er grunnleggende for koronavirusets funksjon.

Siden virusproteinet ikke hører hjemme i kroppen, aktiveres immunforsvaret. Det begynner blant annet å utvikle skreddersydde antistoffer mot viruspiggene. Dermed skapes et minne i kroppens systemer, som gjør at den raskt kan reagere på ekte koronavirus i framtiden.

Genkoden brytes ned i kroppen etter at den er blitt brukt. Det skjer ingen endring av kroppens arvestoff.

Fordelen med vaksiner som disse, er at de er mulig å utvikle langt raskere enn ved å fremstille proteinene utenfor kroppen. Grunnen til at det ikke er blitt gjort tidligere, er at det har vært vanskelig å utvikle de genetiske kodene. Det har de forskjellige produsentene løst på ulikt vis.

Følsomme

Pfizer/Biontech og Moderna bruker en genetisk kode som kalles mRNA. Det kan sammenlignes med en slags kopi av de genene som lagres i form av DNA inne i cellekjernen.

Fordelen med RNA-molekyler er at de ikke trenger å ta seg helt inn i cellekjernen for å ha effekt. Det holder at de kommer seg inn i rommet mellom kjernen og yttermembranen, som kalles cytoplasmaen.

RNA-molekylene er pakket inn i små fettkapsler, som fanges opp av kroppens celler og fraktes inn i cytoplasmaen. RNA er imidlertid svært følsomme molekyler. Derfor må vaksinene oppbevares svært kjølig. Pfizer/Biontech sin vaksine må lagres i 70 minusgrader, mens Moderna sin «bare» trenger 20 kalde.

Utover dette er vaksinene svært like.

Smugles inn av virus

I Astra Zeneca-vaksinen består genkoden derimot av DNA. Den inneholder langt sterkere molekyler, og kan oppbevares i kjøleskapstemperatur. DNA-molekylene må imidlertid fraktes helt inn i cellekjernen for å ha effekt.

Det skjer ved hjelp av et eget forkjølelsesvirus, som er spesialisert på å smugle genetisk materiale inn i cellekjernene våre. Forskerne har brukt et adenovirus fra sjimpanser, som er blitt tømt for sitt eget genetiske materiale. Inne i skallet har forskerne plassert DNA-molekylene.

Vel på plass i cellekjernen blir det hele omgjort til mRNA, som igjen slipper ut i cytoplasmaen og begynner å skape virusproteinet som skal aktivere immunforsvaret.

Også DNA-et som blir igjen i cellekjernen blir etter hvert brutt ned av kroppen, og selve cellen blir angrepet av immunforsvaret.

Et minus ved denne vaksineteknologien er at kroppen kan utvikle immunitet mot viruset som brukes som transportmiddel på ferden inn i cellekjernen

(©NTB)