Disse åtte spørsmålene krever Stortinget svar på fra Bent Høie

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har sendt åtte spørsmål til statsråd Bent Høie (H) om karanteneunntakene for utenlandske arbeidere.

MÅ SVARE: Stortinget krever svar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie i forbindelse med karantenefritak for arbeidsinnvandrere. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
MÅ SVARE: Stortinget krever svar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie i forbindelse med karantenefritak for arbeidsinnvandrere. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

En enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomite på Stortinget har sendt åtte spørsmål til helseminister Bent Høye for å få klarhet i hvorfor regjeringen ikke fulgte helsemyndighetenes råd om karantene og testing av utenlandske arbeidstakere i sommer.

Spørsmålet er om helseminister Bent Høie overkjørte advarsler fra sin fremste fagekspertise – Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet – om at unntak kunne medføre stor risiko for en andre bølge av korona.

Dersom komiteen ikke er fornøyd med svarene, risikerer Høie å måtte møte til høring i i Stortinget.

Brevet ble omtalt først av VG.

Dette ønsker kontrollkomiteen svar på:

  1. Hvilke helsefaglige begrunnelser lå til grunn for fastsettelse av forskriften den 22. juni 2020? Hvorfor var endringen tjenlig etter en helhetsvurdering og hvem tok beslutningen?

2. Hvilke helsefaglige begrunnelser har ligget til grunn for endringene av denne bestemmelsen etter 22. juni 2020?

3. Hvordan har departementet vurdert betydningen av bestemmelsen som ga unntak, sett i lys av endringer i smittesituasjonen etter 22. juni 2020?

4. Hvordan vurderte departementet negative konsekvenser som følge av nedstenging, utbruddshåndtering og nasjonale tiltak opp mot fordelene ved fritak fra ti dagers karantene for utenlandske arbeidstakere? Hva lå til grunn for at fritaket omfattet alle bransjer?

5. Hvilke risikovurderinger har departementet gjort vedrørende et to-test regime som alternativ til 10 døgns karantene?

6. Hvilke kontrolltiltak har regjeringen innført for oppfølging av arbeidsgivernes plikter for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen i tråd med bestemmelsen?

7. Hvorfor ble de nye reglene om fritak fra ti dagers karantene for utenlandske arbeidstakere publisert før FHI, Helsedirektoratet og departementet hadde behandlet dem?

8. Fikk regjeringen beskjed om økende fare for importsmitte knyttet til fritaket for utenlandsk arbeidskraft før 5. november? Når ble disse i tilfelle mottatt og hvordan ble de håndtert?

Kilde: Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Innsyn i all kontakt

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har bestemt seg for å undersøke saken nærmere i kjølvannet av avsløringer i Aftenposten om hvordan karanteneunntakene ble til.

Lederen av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Dag Terje Andersen (Ap), sier at både opposisjonen og regjeringspartiene i Stortinget i hovedsak har støttet tiltakene regjeringen har innført fordi de baserer seg på råd for FHI og Helsedirektoratet.

– Når vi nå får vite at det er betydelig endringer i strid med helsefaglig råd, er det naturlig å be om svar på det. Vi har derfor bedt om all kommunikasjon i saken og hvem som har tatt beslutningene, sier Andersen til TV 2.

I tillegg til spørsmålene, krever de innsyn i all korrespondanse med NHO og andre interesseorganisasjoner og bransjer, inkludert tekstmeldinger.

Ifølge Aftenposten lettet regjeringen på karantenereglene 22. juni etter sterkt påtrykk fra industrien, som hadde behov for å ta inn arbeidskraft.

Forsvarte ordningen

Nakstad forsvarte ordningen med testing og fritidskarantene for gjestearbeidere i stedet for full karantene overfor TV 2 mandag.

– Det var en ordning som fungerte godt i sommer, og litt utover høsten, men etterlevelsen var antagelig ikke god nok, og vi så at det kom mye smitte inn med de som hadde vært i utlandet, ikke minst etter høstferien, sa Nakstad.

– Har bidratt til andre bølge

Da Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet fikk oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet den 20. juni handlet det ikke lenger om hvorvidt det skulle gis fritak. De skulle tilrettelegge for hvordan testing skulle helt eller delvis erstatte kravet om innreisekarantene, sa folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg til TV 2.

Hun tilbakeviste Høies påstand om at utbruddene som er knyttet til fritaket i liten grad har bidratt til smitte ut i samfunnet.

– Det vet vi ikke nok om. Vi anslår at vi fortsatt ikke oppdager omkring 60 prosent av smitten i samfunnet, og det er nærliggende å tro at arbeidsinnvandrere kan være høyere representert enn andre blant de vi ikke oppdager. Det er klart at fritaket fra karantene har bidratt til andre bølge, men det er vanskelig å finne ut presist hvor stor andel det utgjør, sier hun.