Stortinget krever svar på omstridt NAV-praksis

NAV krever økt barnebidrag fra foreldre som utsettes for samværssabotasje. Flere partier på Stortinget krever avklaring etter at jus-eksperter mener NAV opererer i strid med loven.

– Vi har hatt NAV-skandaler før, og jeg håper jo virkelig at dette ikke ender ut i det samme, sier Silje Hjemdal (Frp), medlem av Familie- og kulturkomiteen.

Stortingsrepresentanter fra flere partier på Stortinget er opprørte etter at de via TV 2 er gjort kjent med en omstridt NAV-praksis.

NAV krever at foreldre som utsettes for samværssabotasje skal betale mer i barnebidrag. Årsaken er at de er mindre med barna enn avtalt.

– I strid med loven

– Den praksisen som NAV står for i dag er klart i strid med det som er forutsatt fra lovgivers side, sier jusprofessor Asbjørn Strandbakken.

RAMMER BARN: Tre uavhengige jus-eksperter mener NAV feiltolker Barnelovens § 71 som regulerer barnebidrag .
RAMMER BARN: Tre uavhengige jus-eksperter mener NAV feiltolker Barnelovens § 71 som regulerer barnebidrag . Foto: ozgurcankaya

Strandbakken og kollega, jusprofessor Camilla Bernt, mener NAV feiltolker loven når etaten urettmessig «belønner» bostedsforelder som bryter samværsavtaler.

Samværsforeldre som derimot har samværsavtale eller rettsforlik, men ikke får samvær med barna, blir på sin side «straffet» økonomisk, mener de to.

– Blir helt feil

– Dette blir helt feil. Jeg kan ikke tenke meg at det noen gang har vært Stortingets intensjon, så her må vi gjøre noe med hvordan NAV tolker det regelverket, sier Åshild Sem-Jacobsen til TV 2.

Sem-Jakobsen (Sp) er medlem av Familie- og kulturkomiteen.

Hun mener både barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og NAV nå må gjør rede for praksisen knyttet til barnebidrag.

Krever grundig orientering

Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) har fått med seg kritikken fra jus-ekspertene og mener én ting nå er viktig:

– Vil vil jo da måtte få en sak eller vil etterspørre en sak fra Regjeringen på hva som er årsaken til at det er tolket så feil. Det må Stortinget få en grundig orientering om, sånn at vi eventuelt kan lage nye regler og sånn at vi slipper å få denne type saker i fremtiden, sier Henriksen.

Flere stortingspolitikere er nå kjent med saken og konklusjonen til jus-ekspertene:

– Det er feil at man kan bruke bidragsreglene til å straffe en forelder i en konflikt. Man kan holde barnet tilbake fra vedkommende og samtidig kreve bidrag. Det er fryktelig skadelig, selvfølgelig, for de barna som er involvert i dette, mener jusprofessor Camilla Bernt.

STILLER NAV TIL VEGGS: Jusprofessorene Asbjørn Strandbakken og Camilla Bernt mener NAV feiltolker loven.
STILLER NAV TIL VEGGS: Jusprofessorene Asbjørn Strandbakken og Camilla Bernt mener NAV feiltolker loven. Foto: Haakon Eliassen / TV 2

Jus-ekspertene mener det bør skje en umiddelbar endring av praksis. de fremholder at bidragsforskriften gir adgang til å gå på tvers av den samværsordningen som er avtalt eller bestemt når samværet «ikkje blir følgd opp».

Det er derfor ikke grunnlag for å øke bidraget i situasjoner der samværsforelderen gjerne vil ha samvær, men utsettes for samværssabotasje.

- Det bør sendes ut et rundskriv der man er tydelig på at det ikke er adgang til å gjøre unntak fra det som er avtalt eller bestemt dersom det er samværssabotasje inne i bildet, sier Bernt til TV 2.

– Særdeles alvorlig

– Hvis dette har vært praktisert over tid så er det klart at det vil ha noen økonomiske konsekvenser, det er det jo ikke noen tvil om. Det mest alvorlige er jo selvfølgelig at barnet ikke har hatt mulighet til å være sammen med den andre av sine foreldre, og det synes jeg er særdeles alvorlig, sier stortingsrepresentant André N. Skjelstad (V).

Alle stortingsrepresentantene peker på barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og mener han må komme på banen. Det er hans departement som står bak loven og har skrevet forarbeidene til denne.

Fremdeles fastholder NAV at etaten tolker loven riktig, men dersom jus-ekspertene har rett, mener flere partier at en rekke viktige spørsmål må avklares.

– Det er viktig å få svar fra statsråden på NAV sin praksis, og så må man da eventuelt gå inn å se hvem NAV har begått feil ovenfor, hvor mange det gjelder, hvor mange barn det har rammet og så få ryddet opp. En granskning kan også være et alternativ dersom dette viser seg å være veldig grovt, sier Silje Hjemdal.

Unntaksregel er stridens kjerne

Hovedregelen i § 71 i Barneloven, som omhandler fastsettelse av barnebidrag, er at samværsavtaler og rettsforlik skal legges til grunn.

Det betyr at NAV skal se på avtalene som er inngått, hvor det er fastslått at barna skal bo, og ut fra det fastsette barnebidrag.

Så finnes det en unntaksregel. Den er stridens kjerne.

I de tilfeller der barna bor mer hos bidragsmottaker enn det som er fastsatt i muntlig eller skriftlig avtale, viser NAV til en unntaksregel som gjør at man kan fravike hovedregelen. Det betyr at NAV ser på antallet dager barnet er hos bidragsmottaker, og beregner bidrag ut fra dette.

STÅR STÅR PÅ SITT: NAV mener etaten ikke feiltolker loven og har gjentatte ganger presisert dette overfor TV 2.
STÅR STÅR PÅ SITT: NAV mener etaten ikke feiltolker loven og har gjentatte ganger presisert dette overfor TV 2. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scampix

Det spiller ingen rolle om dette skyldes at forelderen som får økt barnebidrag, får dette som en konsekvens av å bryte avtaler og hindrer den andre i å ha samvær med barnet.

De juridiske ekspertene mener at forskriften snarere skal tolkes helt motsatt. I forskriften står det at det er når samværet ikke følges opp at det kan gjøres unntak fra å følge avtale eller dom om samvær. Det er i samsvar med det lovgiver har sagt i forarbeidene til loven: Bidragsreglene skal oppmuntre til at samvær gjennomføres. Ved samværssabotasje er det derfor ikke adgang til å øke bidraget fra samværsforelderen.

Enige om én ting:

Det som både NAV og jus-ekspertene er enige om er at en forelder/bidragsyter som ikke stiller opp eller har avtalt samvær, må innstille seg på å betale mer i bidrag til den som barnet bor fast hos.

Uenigheten handler om hvorvidt også de foreldre som blir hindret i å ha samvær med egne barn, skal behandles på samme måte.

– Det jeg ser på som det mest alvorlige med denne saken er at en hindrer barns samvær med foreldre og at det ligger økonomiske incitamenter bak en slik praksis. Det er veldig, veldig, uheldig, påpeker jusprofessor Asbjørn Strandbakken ved UiB.

Den 16. desember ble det på ønske fra Camilla Bernt, gjort noen tilføyelser i sitatene/kommentarene fra jusekspertene.

Relatert