KREVENDE ÅR: Statsminister Erna Solberg legger bak seg et omfattende og krevende år.
KREVENDE ÅR: Statsminister Erna Solberg legger bak seg et omfattende og krevende år. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Erna Solberg i stort TV 2-intervjU:

– Håper jeg aldri vil oppleve dette igjen

Statsminister Erna Solberg drømmer om å danse til levende musikk når pandemien er over. For året hun har lagt bak seg har vært krevende.

I sitt syvende år som statsminister i Norge, har Erna Solberg virkelig kjent på hvordan det har vært å lede et land i krise.

Pandemien er inne i sin niende måned, titusenvis av mennesker er fortsatt permitterte og mange kjenner på enorm usikkerhet ved inngangen til 2021.

Det er en byrde Solberg kjenner på.

– Det har vært et arbeidsomt og krevende år, og det har vært mange utfordringer å bryne seg på, sier statsministeren i et lengre intervju med TV 2.

BYRDE: Statsminister Erna Solberg kjenner på et stort ansvar.
BYRDE: Statsminister Erna Solberg kjenner på et stort ansvar.

Norge stenger ned

Den 12. mars gikk Erna Solberg ut på podiet i statsministerboligen og talte til det norske folk. Ordene er brent fast hos de fleste av oss.

– Tiltakene som settes i verk mot koronasmitten er de mest inngripende vi har hatt i Norge i fredstid. Vi har kommet gjennom tøffe tider før, og vi vil komme oss gjennom dette også. Flere personer vil dø av korona i Norge, og planlagte operasjoner vil bli utsatt.

Norge stengte ned, i likhet med store deler av resten av verden. Det voldsomme omfanget av pandemien var et faktum.

– Det opplevdes både som en byrde og veldig nødvendig, men også veldig krevende. Vi gikk ut i ukjent farvann, og visste ikke om det ville virke og hvor lenge det ville vare.

Samtidig innså statsministeren at dette kun var starten på veldig mange andre oppgaver.

– Når du stenger så mye ned, dukker det opp veldig mange andre problemer som du må sette i gang med.

– Viktig å huske

Statsministeren sier at det har vært vanskelige beslutninger knyttet til hvor strenge tiltak som skal iverksettes til en hver tid.

– Det er viktig å huske at dette er en sykdom som innebærer at 1,6 millioner nordmenn kan være i den såkalte sårbare gruppen, og derfor kan bli alvorlig syk. Det gjør at alternativet til å ha strenge regler for oss alle, ville ha vært en veldig sterk form for isolering som ikke hadde vært mulig. Man kan ikke stenge eldre folk inne på sykehjem.

Solberg legger ikke skjul på at det er noen som har betalt enn høyere regning enn andre under pandemien.

– Vi kan alle ta grep og alle kan oppleve litt innskrenkninger, men så er det tøffest for de som er ekstra redd, de som mister jobben og livsverket sitt.

SER FREMOVER: Erna Solberg gleder seg til å kunne danse igjen.
SER FREMOVER: Erna Solberg gleder seg til å kunne danse igjen. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

– Er det noen du har tenkt ekstra mye på?

– Jeg har tenkt mye på de som har blitt permittert og arbeidsledig. Det er personer som opplever usikkerhet over lang tid. Heldigvis kom mange tilbake i jobb i løpet av sommeren, men det er noen som har vært permittert hele veien. Særlig de som jobber i luftfart og hotellnæringen har opplevd den største utfordringen.

Står fast på omstridt beslutning

Statsministeren sier det har vært krevende å ikke kunne gi folket klare svar.

– Det er veldig mange som ønsker seg mer forutsigbarhet, men vi kan ikke planlegge, for dette viruset er ikke enkelt å planlegge for, innrømmer hun.

Etter en vår med høye smittetall og strenge tiltak, bestemte myndighetene seg for å lette på det meste inn mot sommeren. I juli åpnet også grensene, og folk kunne reise fritt i Europa. Solberg står fast på at det var en helt riktig avgjørelse.

– Det var kjempeviktig at vi åpnet i sommer. Det var viktig for arbeidsplasser og det var viktig for folk å kunne trekke pusten og gjøre mer ting. Når man har lav smitte, ville det vært uproporsjonalt med stengte grenser. Men vi har vært raske med å stramme til, når ting har forverret seg.

Og nettopp det ble nødvendig ganske fort etter at grensene åpnet i midten av juli. Grønne land ble raskt røde igjen, og kappløpet for å unngå karantene var i gang.

– Jeg husker jo kappløpet med flyene fra Spania, og det ble en morsom vits. Det kan kanskje virke ulogisk at hvis du lander etter klokken 12 så havner du i karantene. Men vi må ha noen regler, og på ett tidspunkt må det være et skjæringspunkt.

– Folk er ikke dumme

Etter en sommer med lite smitte og få tiltak, kom smitten tilbake med full kraft i høst. Bølge to var et faktum. Nye tiltak ble iverksatt, i en allerede tiltakstrøtt befolkning.

– Det var ingen tvil om at noen var tiltakstrøtte. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når smitten var lav. Folk er ikke dumme, og når det er lite smitte tenker folk at det er liten fare for at jeg og de rundt meg blir smittet. Da tenker de at det ikke er så farlig, og at vi maser for mye om meteren, sier Solberg og fortsetter:

– At vi ikke tillot breddefotballen å spille for eksempel, fikk vi mye kjeft for. Men det er summen av alle aktiviteter som er med på å sende smitten rundt. Hadde vi hatt normale store turneringer og kamper så ville smitten kommet raskere i Norge.

At 2020 har vært et år preget av store utfordringer er utvilsomt. Og Erna Solberg har virkelig fått kjenne på hvordan det er å lede et land i krise.

– Norge er et fint land å være leder for både i en krise og ellers. Vi har tillitt til hverandre og vi har gode måter å snakke og behandle hverandre på. Du kunne stole på at folk ville følge det som ble anbefalt, uten at vi måtte detaljregulere det så mye.

STOLER PÅ FOLK: Statsminister Erna Solberg sier at nordmenn er til å stole på.
STOLER PÅ FOLK: Statsminister Erna Solberg sier at nordmenn er til å stole på.

– Vi er strengere

Statsministeren mener det er nettopp hvordan vi nordmenn er som folk, som har gjort at vi har klart å holde smitten på et lavt nivå, sammenlignet med store deler av resten av Europa og verden.

– Det er litt fordi vi stiller opp for hverandre, men vi gjør nok også litt andre ting enn andre land. Vi bruker karantene mer, er strengere på innreise og vi smittesporer mer systematisk. Det er krevende for de som har store utbrudd, men vi finner ut hvem som potensielt er smittet.

Solberg er klar på at den norske dugnadsånden har bestått, og vel så det.

– Folk har virkelig stilt opp for hverandre. Så har vi også hatt mange som jobber i førstelinjen, som har gjort en skikkelig innsats i å sørge for at vi får oversikt, at folk går i karantene og at smitten stoppes.

Med kun dager igjen av 2020, ser Erna Solberg tilbake på året som har gått som både krevende og annerledes.

– Det er et år jeg ikke vil ha tilbake, og den frihetsberøvelsen håper jeg ikke at jeg vil oppleve på nytt igjen.

Drømmer om å danse

– Er det et spesielt øyeblikk du husker ekstra godt?

– Jeg har mange små og store øyeblikk. Det er 12. mars og nedstengingen, men også gleden av å være på skolebesøk når vi åpnet opp igjen. Jeg kommer også til å huske da jeg gikk i Østmarka i Oslo og så alle hengekøyene som poppet opp, fordi folk måtte bruke ute i Oslo i stedet for på hytta.

INTERVJU: Statsminister Erna Solberg snakker med TV 2 i Oslo.
INTERVJU: Statsminister Erna Solberg snakker med TV 2 i Oslo.
Juleintervju med statsminister Erna Solberg.
Juleintervju med statsminister Erna Solberg. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Juleintervju med statsminister Erna Solberg.
Juleintervju med statsminister Erna Solberg. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Juleintervju med statsminister Erna Solberg.
Juleintervju med statsminister Erna Solberg. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Statsministeren sier at hennes største ønske og håp for året som kommer, er at vi får nok vaksiner, slik at vi kan heve på restriksjonene.

– Jeg håper vi får en sommer hvor vi kan høre på levende musikk, være mange sammen og at vi kan leve noen lunde normalt. Vi må krysse fingrene for at alt går bra, men ingen kan være sikker på det.

Og Solberg er ikke i tvil om hva hun selv vil gjøre når tiltakene lettes.

– Å invitere mange folk i et selskap, er det jeg ønsker meg nå. Stå tett eller å være på en uterestaurant og kanskje danse. Helst til levende musikk.