Slaget tapt for Trump, Biden bekreftes som valgets vinner

Donald Trumps og Republikanernes desperate forsøk på å få underkjent valgresultatet er ved veis ende. Mandag blir Joe Biden utropt til USAs neste president.

UTROPES: Mandag blir Joe Biden utropt til USAs neste president. Foto: Susan Walsh
UTROPES: Mandag blir Joe Biden utropt til USAs neste president. Foto: Susan Walsh

Til tross for at Joe Biden fikk over 7 millioner flere stemmer enn Donald Trump i presidentvalget 3. november og sikret seg 306 valgdelegater mot Trumps 232, har Republikanerne nektet å erkjenne nederlaget.

Gjennom hundrevis av søksmål i delstat etter delstat har Trumps støttespillere forsøkt å få domstolene med på at det var omfattende uregelmessigheter under valget, men uten å vinne fram.

Det siste forsøket kom fra Texas, som ba USAs høyesterett erklære valgresultatet i Pennsylvania, Georgia, Wisconsin og Michigan for ugyldig.

Biden vant i alle disse fire delstatene og sikret seg dermed 62 valgdelegater. De burde ikke få være med når USAs neste president skal utpekes, mente saksøkerne.

Avvist

16 andre delstater styrt av Republikanerne, og over 100 republikanere i Kongressen stilte seg bak søksmålet, men fredag ble det avvist. Det skjedde til tross for at seks av de ni dommerne i høyesterett nå er konservative.

Til og med USAs justisminister William Barr, som regnes som en av Trumps trofaste allierte, avviser at det er funnet beviser for valgjuks eller feil som kan ha endret utfallet av valget.

– Til dags dato har vi ikke sett juks i et omfang som kunne ha gitt et annet utfall i av valget, slo han fast tidligere i måneden.

USAs føderale politi FBI har ifølge Barr etterforsket en rekke påstander om uregelmessigheter, men uten å finne beviser for Trumps anklager om massivt juks.

Skammelig

Dersom Texas hadde vunnet fram med sitt søksmålet, og høyesterett mot formodning hadde erklært stemmene til over 20 millioner velgere for ugyldige, ville det ha være uten sidestykke i USAs historie.

– Det står dårlig til med oss som land når 17 delstater kan finne på å støtte dette skammelige, antiamerikanske søksmålet, tvitret jussprofessor Rick Hasen ved University of California i en kommentar.

USAs høyesterett har tidligere også forkastet Republikanernes forsøk på å få omgjort valgresultatet i Pennsylvania, der Biden ble utropt til vinner etter å ha fått drøyt 80.000 flere stemmer enn Trump.

Risikerer bøter

Mandag utroper derfor et klart flertall av de 538 valgdelegatene Joe Biden som vinner av presidentvalget og tvinger Trump til å innse, om ikke erkjenne nederlaget.

Valgdelegatene må i utgangspunktet stemme for den kandidaten som fikk størst oppslutning i delstaten de representerer, og i flere delstater vanker det bøter dersom de ikke gjør dette.

Delstatsmyndighetene kan i teorien overprøve valgutfallet og selv utpeke valgmenn. Flere republikansk-styrte delstater har imidlertid gjort det klart at dette er helt utelukket, selv om presset fra Trump og hans støttespillere har vært høyt.

Dersom en eller flere delstater likevel gjør dette, og sikrer Trump fire nye år ved makten, ender det med stor grad av sannsynlighet på bordet i høyesterett.

Bryter ut

Med jevne mellomrom hender det at valgdelegater bryter ut og nekter å stemme i tråd med valgutfallet, noe som senest skjedde i 2016 da to delegater nektet å gi sin stemme til Donald Trump.

Trump hadde da i utgangspunktet sikret seg 306 valgdelegater, nøyaktig like mange som Biden fikk i årets valg, og de to utbryterne kunne derfor ikke endre utfallet.

32 delstater og Washington D.C. har imidlertid vedtatt lover som pålegger valgdelegatene å stemme på den av kandidatene som fikk flest stemmer. Republikanernes forsøkt på å omgjøre dette, ble også avvist av høyesterett.

Dersom Biden likevel skulle tape mandag, må 37 av valgdelegatene han har sikret seg, bryte ut og gi sin stemme til Trump. Ingenting tyder på at dette vil skje.

Godt kjent

20. januar overtar dermed en 78 år gammel veteran Det ovale kontoret, nesten 50 år etter at han som 29-åring dro til Washington som nyvalgt senator fra Delaware.

Etter åtte år som visepresident under Barack Obama er han godt kjent i Det hvite hus, og det samme er mange av medarbeiderne vil omgi seg med.

Biden har blant annet nominert Obamas tidligere viseutenriksminister Tony Blinken til posten som utenriksminister, og han vil ha CIAs tidligere nestsjef Avril Haines som øverste sjef for USA 17 etterretningsorganisasjoner.

Han ønsker også Vivek Murthy i den viktige posten som leder av USAs føderale folkehelsemyndighet, en post 43-åringen også hadde i flere år under Obama.

Gjengangere

Linda Thomas-Greenfield, som Biden ønsker som FN-ambassadør, var viseutenriksminister under Obama, og Obamas tidligere landbruksminister Tom Vilsack er også en gjenganger og nominert til sin gamle post.

Biden ønsker Janet Yellen, som ble utnevnt til sentralbanksjef under Obama, som finansminister, og han vil ha Alejandro Mayorkas som sikkerhetsminister. Han var viseminister i samme departement under Obama.

Obamas tidligere utenriksminister John Kerry blir Bidens klimautsending, og den pensjonerte generalen Lloyd Austin er nominert til posten som forsvarsminister. Han var viseforsvarssjef under Obama.

Ingen forventer derfor store overraskelser, men stø demokratisk kurs når Biden overtar som president.