UENIGE: Helseminister Bent Høie (H) og folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg er ikke enige i hvor mye karantenefritaket har påvirket smitten. Her fra en pressekonferanse tidligere i år.
UENIGE: Helseminister Bent Høie (H) og folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg er ikke enige i hvor mye karantenefritaket har påvirket smitten. Her fra en pressekonferanse tidligere i år. Foto: Terje Pedersen

Stoltenberg slår tilbake mot Høie: – Det er klart at fritaket har bidratt til andre bølge

Helseministeren mener karantenefritaket han innførte i sommer har lite skyld i dagens smittesituasjon. Det er ikke folkehelsedirektøren enig i.

Mandag 15. juni havnet en faglig vurdering på helseministerens bord, som var full av advarsler, ifølge Aftenpostens SMS-avsløring.

Å gi fritak fra karantene for utenlandske arbeidere er et tiltak av «særlig stor grad av risiko».

«Importsmitte er en av de største risikofaktorene som har potensial til å skape en ny bølge i Norge», mente helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-sjef Camilla Stoltenberg, ifølge avisen.

Til tross for gjentatte advarsler bestemte regjeringen at arbeidsinnvandrere skulle få karantenefritak etter press fra Norsk Industri. Kort tid etter begynte smitten å øke.

– Fritaket har bidratt til andre bølge

Til TV 2 tilbakeviser folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg Høies påstand om at at utbruddene som er knyttet til fritaket i liten grad har bidratt til smitte ut i samfunnet. og avslører at hun er uenig med helseministeren på flere punkter.

– Det vet vi ikke nok om. Vi anslår at vi fortsatt ikke oppdager omkring 60 prosent av smitten i samfunnet, og det er nærliggende å tro at arbeidsinnvandrere kan være høyere representert enn andre blant de vi ikke oppdager. Det er klart at fritaket fra karantene har bidratt til andre bølge, men det er vanskelig å finne ut presist hvor stor andel det utgjør, sier hun.

Alvorlige konsekvenser

Blant de 60 prosent smittede som ikke tester seg, er det grunn til å tenke seg at en høyere andel kan være arbeidsinnvandrere enn blant de som er testet, mener Stoltenberg.

– Det er grunn til å tro at dette er en gruppe som kan være overrepresentert. Mange er helt avhengige av arbeidet de har i Norge, en del har arbeidsforhold hvor de ikke har en ansvarlig arbeidsgiver og de har ofte ikke rett til sykepenger, sier hun.

Ifølge Aftenposten har det vært 300 utbrudd fra 18. juni frem til 29. november. FHI kobler 40 av dem til importsmitte hvorav 38 prosent knyttes til gjestearbeidere.

– Hvor alvorlig mener du smittespredningen i forbindelse med karantenefritaket har vært?

– Det kan ha vært alvorlig. Vi burde undersøke det nærmere, men det er et komplisert arbeid, så jeg vet ikke om vi kan prioritere det, sier Stoltenberg.

Understreket risikoen

Da Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet fikk oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet den 20. juni handlet det ikke lenger om hvorvidt det skulle gis fritak. De skulle tilrettelegge for hvordan testing skulle helt eller delvis erstatte kravet om innreisekarantene, skriver Aftenposten.

– Bent Høie sier at FHI advarte mot karantenefritak på fritiden. Stemmer det at FHI ikke advarte mot å la arbeidsinnvandrere jobbe under karantenetiden?

– Vi påpekte at det var en risiko ved å arbeide under karantenetiden og at arbeidsgiver måtte legge til rette for at arbeidstakeren skulle kunne overholde smittevernregler både i karantene på fritiden og i arbeidstiden. Da vi fikk oppdraget hadde imidlertid regjeringen allerede bestemt at det skulle gjøres fritak. Vår oppgave ble derfor å finne ut hvordan fritaket kunne gjennomføres på best mulig måte ut ifra det premisset og utarbeide en veileder som reduserte risikoen, sier Stoltenberg.

– I hvor stor grad opplever du at anbefalingene deres ga ble fulgt?

– Vi påpekte at det var smittevern-utfordringer ved å gi et fritak. Det var regjeringen som tok beslutningen etter å ha vurdert både økonomiske hensyn og hensynet til smittevernet, sier hun.

En annen smittesituasjon

Stoltenberg påpeker samtidig at smittesituasjonen i sommer var en helt annen enn den er i dag.

– Fritaket ble gitt på et tidspunkt hvor det var lite smitte i Norge og heller ikke rapportert om mye smitte i Polen og Litauen. Vi var likevel opptatt av å påpeke risikoen fordi vi ikke var trygg på smittesituasjonen i landene som mange av arbeiderne kom fra, sier hun.

Allerede i juni ble helseministeren advart om at pandemien var i rask endring i mange land og at smitten kan øke i store deler av Europa, skriver Aftenposten.

I oktober rapporterte FHI om at de hadde sett en svak økning i antall smittede siden september. En betydelig del av smitten kom fra reise til «røde» land, hovedsakelig Polen.

– Utover høsten dominerte Polen med antall arbeidere som kom til Norge. I en periode i høst har folk fra Polen vært den største enkeltgruppen som har kommet til Norge med smitte, sier Stoltenberg.

Vanskelig å kvalitetssikre

Da Norsk Industri la press på Helse- og omsorgsdepartementet om å få på plass et karantenefritak for utenlandske arbeidere, fikk helsemyndighetene to dager på seg til å tilrettelegge.

– Hvilke konsekvenser får det når dere får så korte frister på å gjøre en vurdering?

– Vi har forståelse for at det blir korte frister for spørsmål knyttet til liv og helse, og det er vi vant til. Samtidig er det forskjell på om de korte fristene er nødvendige eller ikke. Når fristene er så korte kan det være vanskelig å kvalitetssikre besvarelsen, sier Stoltenberg.

HELSEDIREKTØR: Bjørn Guldvog bedyrer at samarbeidet med helsedepartementet er ukomplisert.
HELSEDIREKTØR: Bjørn Guldvog bedyrer at samarbeidet med helsedepartementet er ukomplisert. Foto: Stian Lysberg Solum

– Ville hatt bølge to uansett

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier til TV 2 at også han er enig i at importsmitte utvilsomt har bidratt til at Norge i dag er i bølge to med Covid-19.

– Grunnen til at vi har bølge to er nok litt mer sammensatt, men det er riktig at importsmitte har hatt en betydning for smitteutbredelsen, sier Guldvog.

– Hvor stor risiko mente dere det var for å få inn smitte ved karantenefritak?

– Det er risiko for å få inn smitte ved karantenefritak, gitt at det er svært ulik forekomst av smitte i de landene man kommer fra eller til, svarer Guldvog, men påpeker at smitten var på vei ned i Europa når fritaket ble innført.

Selv om han ser at karantenefritaket Helsedirektoratet til slutt gikk god for er en betydelig grunn til dagens smittebilde, er han ikke kritisk til regjeringens håndtering.

– Det er naturlig at regjeringen gjør ytterligere vurderinger basert på de rådene de for fra oss og FHI, og gjør prioriteringer også på hvilke andre samfunnsfunksjoner de vil ivareta, sier helsedirektøren.

Han sier han tror vi ville hatt en bølge nummer to, selv om regjeringen fulgte direktoratets opprinnelige råd, som inneholdt obligatorisk karantene og krav om en negativ test for å kunne jobbe.

– Vi har ikke hatt et krevende arbeidsforhold med departementet i denne saken. For oss har dette vært ukomplisert, bedyrer han.

Relatert