Varsler bedre støtte til pårørende:

Margrethe hadde konstant dårlig samvittighet

Da Margrethe (40) måtte ta seg av sin syke far i flere år, fikk hun oppleve hvor stor belasting det kan være å bli pårørende for en forelder. Nå kommer regjeringen med en ny strategi for å ta vare på pårørende.

Da Margrethe Ellingseter gikk gravid med sitt første barn, ble faren hennes diagnostisert med demens. Margrethe, som er enebarn ble eneste pårørende, og fikk ikke bare ansvaret for sitt kommende barn, men også sin syke far.

I Norge er omtrent 800 000 personer pårørende, og beregninger tilsier at arbeidsmengden deres tilsvarer 136 000 årsverk. Det er nesten like mange som alle ansatte i de kommunale omsorgstjenestene i landet.

Omfattende ansvar

Som pårørende for en forelder fikk Ellingseter plutselig mange ekstra ting å tenke på. Regninger skulle betales, uførepensjon, pensjon og skattemelding måtte håndteres. I tillegg skulle hun følge opp med fastlege, tannlege, fotpleie, hjemmesykepleie og saksbehandler i kommunen og etter hvert også med institusjon.

- Du går på med friskt mot og prøver å strekke deg så langt du klarer, helt til du innser og må akseptere at man ikke strekker til. Da må du begynne å senke ambisjonene på jobb, forenkle hverdag med barn og gjøre det du klarer i forhold til foreldre, men med en konstant dårlig samvittighet for at det ikke er bra nok, sier Ellingseter.

Som pårørende får man ansvar for tjenester og oppgaver den syke normalt ville tatt seg av.
Som pårørende får man ansvar for tjenester og oppgaver den syke normalt ville tatt seg av. Foto: Anine Hallgren/ TV 2

Hun etterlyser flere ting for å legge bedre til rette for de pårørende.

– Det viktigste er et godt og forsvarlig tilbud til de som er syke, slik at pårørende slipper å bekymre seg og bruke masse tid på å følge opp. Også savner jeg veldig en fast kontaktperson som både har hovedansvar for brukeren og for kontakt med pårørende, som tar ansvar for å koordinere de ulike instansene, sier hun.

Ellingseter, som jobber i staten, har hatt muligheten til å benytte seg av 12 dager betalt velferdspermisjon i året. Dette mener hun burde blitt utvidet til å gjelde alle i arbeidslivet, slik at man får frigjort tid til å ta seg av den syke.

– Vi er for dårlig

Statsminister Erna Solberg, som selv har vært pårørende, innrømmer at de ikke har anerkjent jobben som gjøres av pårørende.

– Der er vi for dårlig. Det tror jeg vi alle må si. Vi burde vært tidligere inne med hjelpetiltak og avlastning til de pårørende, og da hadde kanskje de pårørende orket å være med lengre, sier statsministeren.

– Vi har ikke anerkjent jobben de gjør godt nok. Dette er den første handlingsplanen som kommer på dette området, og med den vokser anerkjennelsen, men vi kan bli mye flinkere.

Statsministeren og helseministeren møtte Margrethe Ellingseter for å høre hennes erfaringer med å være pårørende.
Statsministeren og helseministeren møtte Margrethe Ellingseter for å høre hennes erfaringer med å være pårørende. Foto: Anine Hallgren/ TV 2

Selv om det å hjelpe et sykt familiemedlem er noe de aller fleste ønsker og gjør med glede, må det tilrettelegges for det, sier statsministeren.

– Kanskje mange bare har forventet at familien skal stille opp på denne måten, og det vil vi jo og, men den hjelpen må man også få hjelp fra det offentlige til å gi.

Tre år på overtid

Helseminister Bent Høie erkjenner at det har tatt sin tid å utarbeide strategien, som egentlig skulle kommet for tre år siden, men er glad for at den nå har kommet.

– Det viktigste er at vi sier vi skal ha mer kunnskap om de pårørenes situasjon framover, men ikke minst handler det om å få mer sammenheng og koordinerte tjenester, for de fleste tilbakemeldingene går på at det er vanskelig å få alle tilbudene til å henge sammen. I tillegg skal ikke barn ha en belastende pårørende-rolle, sier helseministeren.

Relatert