Butikksjef Tommy Heggenes på Kiwi i Grålund rydder i hyllene.
Butikksjef Tommy Heggenes på Kiwi i Grålund rydder i hyllene. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Dette betyr budsjett-endringene for folk flest: – Blir fort en tusenlapp eller to i måneden

Økonomiekspertene forklarer hva endringene i statsbudsjettet betyr for din lommebok.

Tirsdag kunngjorde Frp at de hadde blitt enige med regjeringen om et statsbudsjett for 2021.

Regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober, men trengte støtte fra Frp for å få flertall på Stortinget. Frp fikk gjennomslag på enkelte punkter, men partileder Siv Jensen gjorde det klart at koronapandemien hadde spilt inn på deres velvillighet.

– Dette handler om vanlige folk og deres trygghet i hverdagen for økonomi, jobb og hjem i en pandemi. Med dette bakteppet har Frps stortingsgruppe bestemt seg for å gi subsidiær støtte til dette budsjettet. Hadde det vært en normal situasjon, er det imidlertid ikke gitt at vi ville stemt for dette budsjettet, sa Jensen tirsdag.

TV 2 har spurt økonomiekspertene om hva Frps endringer i statsbudsjettet betyr for nordmenns lommebok.

Samme hovedtrekk

Lene Drange, som er programleder i Luksusfellen og driver Instagram-kontoen Snaponomi, sier de store rammene i budsjettet fortsatt er de samme.

– I hovedsak er det ikke de store endringene. For eksempel beholdes endringen i BSU-reglene som gjør at personer som allerede eier en bolig ikke lenger skal få fradrag i skatten gjennom sparing i BSU, sier Drange.

Hun peker også på at økningen i trafikkforsikringsavgiften (årsavgiften) for elbiler fra null til 2062 kroner beholdes slik den var foreslått i regjeringens budsjettforslag 7. oktober.

– Samtidig kom det noen justeringer i går som forbrukerne vil merke, sier Drange.

Avgiftskutt

Frp kunne tirsdag fortelle at avgifter kuttes med over syv milliarder kroner i 2021 sammenlignet med det som var regjeringens forslag.

Avgiften på sjokolade og sukkervarer blir fjernet, mens avgiften på alkoholfrie drikkevarer blir halvert. Avgiften på snus blir redusert med 25 prosent, mens avgiften på øl og vin går ned med 10 prosent.

– Vi forventer at forbrukerne vil merke dette på kassalappen, sa Siv Jensen.

Drange bekrefter at norske forbrukere vil dra nytte av endringene.

– Med såpass store kutt i avgifter, kommer folk til å merke det på kassalappen. For de som snuser og drikker brus kan dette fort utgjøre en tusenlapp eller to spart i måneden, sier Drange.

Hun mener det er bra med billigere varer, samtidig som hun minner om at dette er snakk om usunne varer.

– Når slike varer blir billigere og lettere tilgjengelig, gjør du det mer attraktivt, sier Drange.

– Hyggelig for noen

Butikksjef Tommy Heggenes på Kiwi i Grålund anslo tirsdag overfor TV 2 at en boks med snus vil bli rundt ti kroner billigere, mens en halvliter med brus vil koste rundt fem kroner mindre.

Privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank mener det som kom av endringer i statsbudsjettet tirsdag ikke vil bety så mye for folk flest.

– Det er hyggelig for noen som snuser og drikker brus som kan spare noen kroner, men jeg tror det er få som er der at avgiftsreduksjon på disse varene vil merkes mye. Det vil være snakk om hundrelapper for mange og tusenlapper for noen, men alt i alt vil det ikke slå mye ut, sier Reite.

Privatøkonom i BN Bank, Endre Jo Reite.
Privatøkonom i BN Bank, Endre Jo Reite. Foto: Geir Mogen

Han peker på at det koster penger for regjeringen å prioritere avgiftskutt.

– Alle penger regjeringen bruker som ikke målrettet går til å rette opp konsekvensene av koronakrisen, vil være med på å øke sjansen for rentehopp, sier Reite.

Det vil i så fall føre til dyrere boliglån for nordmenn.

– Det hadde vært bedre med mer målrettet bruk av penger til bransjene og næringene som ligger nede, istedenfor tilleggsinntekter til en dagligvarebransje som har klart seg fint gjennom koronakrisen, mener Reite.

Bilavgift

Frp fikk gjennomslag for å skrote regjeringens planlagte økning i engangsavgiften på personbiler, som er en avgift du betaler når du kjøper ny bil.

– Dette er en hyggelig kostnadsreduksjon for alle som har planer om å kjøpe ny bil, sier Reite, som likevel ikke er altfor imponert.

– Dette er en lettelse for de som er i en situasjon hvor de har råd til å bytte bil, og hjelper lite for de som er rammet av koronakrisen. Det er strømregning og boliglån folk flest går og tenker på, ikke om de kan kjøpe ny bil.

Egenandelstaket

Regjeringen foreslo i utgangspunktet å øke egenandelstaket for helsetjenester fra 2460 i tak 1 og 2176 kroner i tak 2, med innføring av et nytt, felles egenandelstak på 3183 kroner fra nyttår.

Taket for egenandel innebærer hvor mye du må betale for offentlige helsetjenester i løpet av et år før du får frikort.

Frp fikk gjennomslag for at det nye sammenslåtte taket for egenandeler i stedet blir 2460 kroner. Dette betyr en mindre regning for syke.

– Fremskrittspartiets gjennomslag gjør at syke mennesker i Norge sparer over en milliard kroner i egenandeler sammenlignet med hva regjeringen la opp til, uttalte Siv Jensen tirsdag.

Drange mener dette er et godt tiltak.

– Når du ikke har frikortet lenger i januar, kan det bli en tøff måned for de som har store helseutgifter. Spesielt i år har denne gruppen blitt større, så å ikke øke egenandelstaket var fornuftig, sier Drange.

Reite synes det er bra at gruppene som protesterte mot endringen blir hørt.

– Selv om det er relativt små kronebeløp, kan det bety mye for de som har svak økonomi og dårlig helse.

Pensjonister

Frp fikk også gjennomslag for over to milliarder kroner ekstra til pensjonistene.

– Takket være FrPs budsjettavtale med regjeringen sikrer vi nå pensjonister en langt bedre inntektsvekst enn dagens modell gir. I tillegg vil enslige minstepensjonister få økt sin pensjon med 5000 kroner, noe som er svært viktig for hverdagsøkonomien til de som har de laveste pensjonene, sa Siv Jensen.

Drange kaller det gode nyheter, mens Reite beskriver det som en betydelig økning for minstepensjonister.

– Pensjonister generelt har hatt lav regulering av sin pensjon. De har også hatt veldig liten gevinst av rentefallet, ettersom de gjerne har lite eller ingenting i boliglån og mer penger i banken, sier privatøkonomen.

Han påpeker at ordningen med 5000 kroner ikke inntreffer før 1. juli 2021, og at økningen derfor kun er på 2500 kroner neste år.

Relatert