SØK: Tallene i skattelistene kan være misvisende.
SØK: Tallene i skattelistene kan være misvisende. Foto: Silje Lunde Krosby / TV 2

skattelistene:

Derfor kan du ikke stole på tallene

I skattelistene finner du folks inntekt, skatt og formue. Men i hvilken grad kan du egentlig stole på tallene som står der?

Tirsdag morgen ble skattelistene for 2019 offentliggjort.

I skattelistene finner du personers inntekt, skatteinnbetaling og formue ved utgangen av fjoråret.

Men før du begynner å snoke i hva naboen din tjente, er det noen ting du bør vite om tallene.

– Misvisende

Skatteetaten opplyser at skattelistene inneholder opplysninger om hele den skattepliktige befolkningen.

– Skattelistene inneholder nøkkelopplysninger som er tilgjengelig om alle. De gir innsyn i hvordan enkeltpersoner, bedrifter og grupper beskattes. Det bidrar også til opplyste diskusjoner og samfunnsdebatt, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark til TV 2.

I listene finner du navn, postnummer, fødselsår, nettoformue, nettoinntekt og beregnet skatt.

Direktør i Skatteetaten, Nina Schanke Funnemark.
Direktør i Skatteetaten, Nina Schanke Funnemark. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Tallene gir ikke nødvendigvis et komplett bilde, fordi nettotallene ikke sier alt om for eksempel gjeld og fradrag, sier Funnemark.

Advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen forklarer nærmere hvorfor tallene i skattelistene ikke er helt til å stole på.

– Skattelistene er til en viss grad misvisende. De viser kun deler av sannheten. Se på deg selv eller ektefellen, så finner du raskt ut at skatteoppgjøret ikke opplyser om hva som er din reelle lønnsinntekt og reelle formue, sier Hegdahl.

Netto

Når du sjekker en persons inntekt og formue i skattelistene, er det altså nettoinntekt og nettoformue du får se.

– Nettoinntekt er det samme som alminnelig inntekt, eller sagt på en annen måte, skattepliktig inntekt minus de fradragene du har krav på, sier Hegdahl.

På bakgrunn av dette kan de som søker i skattelistene finne ut omtrent hva du har i årsinntekt, men ikke nøyaktig.

– De vanligste fradragene er minstefradrag og renteutgifter. Andre fradrag som kan være aktuelle og som også påvirker nettoinntekten din er blant annet reiseutgifter, fagforeningskontingent og eventuelle fradragsberettigede gaver til ideelle organisasjoner, sier Hegdahl.

– Så å si umulig

Skatteadvokaten gir et eksempel på hva som kan skje med inntekten i skattelistene.

– Hvis du har hatt en lønnsinntekt på 600.000 kroner, og du samtidig har tre millioner kroner i boliglån som gir renteutgifter på 60.000 kroner i året, vil nettoinntekten din i skattelistene bli cirka 440.000, sier Hegdahl.

I samme skatteoppgjør vil det fremgå at du skal betale rundt 150.000 kroner i skatt.

– Hvis vi nå legger 150.000 kroner inn i et skatteberegningsprogram eller benytter skattekalkulatoren på Skatteetatens sider, vil 150.000 kroner i skatt tilsi at du tjent cirka 560.000 kroner.

Differansen skyldes at du også har renteutgifter som ikke fremkommer av skatteoppgjøret.

– Vi ser at størrelsen på renteutgiftene vil påvirke nettoinntekt og skatt. Så lenge fradragene ikke fremkommer i skattelisten, vil det derfor være så å si umulig å finne eksakt svar på hva du har i faktisk inntekt, sier Hegdahl.

Bolig til 10 mill, men null i formue

Som om ikke denne usikkerhetsfaktoren var nok, vil skatten også påvirkes av hvorvidt du må betale formuesskatt. Grensen for dette er når den netto formuen overstiger fribeløpet på 1,5 millioner kroner for enslige og tre millioner kroner for ektefeller.

Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.
Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Ikke bare er formuesskatten med på å gjøre det mer utfordrende å beregne hva du har i inntekt, men formuesskatten er også til dels misvisende i seg selv, sier Hegdahl, og utdyper:

– En skattyter kan eie en bolig med markedsverdi på ti millioner kroner og ha tre millioner kroner i lån, og komme ut med null i netto formue.

Dette er fordi formuesverdien av boligen du bor i kun settes til 25 prosent av boligverdien. I dette tilfellet ville boligen formuesverdsettes til 2,5 millioner kroner når nettoformuen skal fastsettes.

– Formuesverdi på bolig på 2,5 millioner kroner minus tre millioner kroner i lån gir negativ netto formue som resultat, sier Hegdahl.

Plutselig syv mill i formue

Hvis naboen har ti millioner kroner i banken og leier istedenfor å kjøpe bolig, og han har en gjeld på tre millioner kroner, blir formue-tallet noe ganske annet i skattelistene.

Da vil hans formue i skatteoppgjøret bli syv millioner kroner, på bakgrunn av regnestykket formue minus gjeld.

– Resultatet er at naboen med leid bolig må betale 46.750 i formuesskatt, mens han som har brukt pengene sine på bolig slipper helt unna formuesskatten, sier Hegdahl.

Dog må eiere av bolig normalt betale eiendomsskatt.

– Vi ser imidlertid at den ulike verdsettelsen av bolig og bankinnskudd gir helt forskjellige netto formuesverdier, sier Hegdahl.

Sjekk deg selv

Noen personer fremstår i skattelistene som nullskatteytere, eller har lave inntekter og betaler nesten ikke noe i skatt.

– Det kan skyldes at vedkommende har fremførbare underskudd, for eksempel fordi de har solgt aksjer med tap i 2018. Da vil tapet – dersom det er stort nok – kunne fremføres fra inntektsåret 2018 til inntektsåret 2019, og på denne måten kan skattyter få vesentlig lavere inntekt og betale minimalt med skatt både i 2018 og 2019, sier Hegdahl.

Han anbefaler alle å sjekke seg selv i skattelistene for å se om opplysningene om inntekt og formue er korrekt. Oppdager du feil, er du pliktig til å informere Skatteetaten om det, uavhengig av hvem sin feil det er.

– Skyldes feilen i skatteoppgjøret at Skatteetaten har gjort en feil, vil du kanskje slippe unna sanksjoner. Men er du skyld i feilen, for eksempel på grunn av manglende eller uriktige opplysninger i forbindelse med innlevering av skattemeldingen, vil du normalt bli ilagt tilleggsskatt, sier Hegdahl, og fortsetter:

– Og tilleggsskatt pluss renter kan bli høye. I verste fall risikerer du å måtte betale mer enn halvparten av den skatten du kunne spart i «bot» for ikke å ha gitt alle og riktige opplysninger til Skatteetaten.

Relatert