FORKLARER ENDRINGER: Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea og forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.
FORKLARER ENDRINGER: Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea og forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1. Foto: Nordea // Gorm Kallestad / NTB

Sjekk endringene som påvirker din lommebok: – Noen må ut med et par tusen

I 2021 kommer flere endringer som kan ha innvirkning på din økonomi. Her er en oversikt over de viktigste.

Ved nyttår var det flere endringer i lover og regler som trådte i kraft, og noen av disse kan påvirke din økonomi.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea og forbrukerøkønom Magne Gundersen i SpareBank 1 går gjennom de viktigste endringene du bør få med deg.

Pensjonskonto

1. januar 2021 innføres egen pensjonskonto. Det innebærer at rundt 1,4 millioner nordmenn med innskuddspensjon fra private arbeidsgivere får pensjonen sin samlet på ett sted - helt automatisk.

– Her får du samlet all innskuddspensjon du har opparbeidet deg fra nåværende og tidligere arbeidsgivere. Du kan flytte pengene til den pensjonsleverandøren du mener gir deg best avkastning over tid, sier Gundersen.

Incedursun sier dette er en god nyhet for forbrukerne.

– Fordeler med egen pensjonskonto er at du får bedre oversikt, økt innflytelse og bedre forvaltning av pensjonen din, samt reduserte gebyrer, sier Incedursun.

Ny arvelov

1. januar 2021 innføres ny arvelov, som fører med seg noen endringer i hvordan arv skal fordeles.

En endring gjøres blant annet i pliktdelsarven, som er en del av loven som fastslår at to tredeler at arven skal fordeles mellom barna.

«I de større boene har det til nå vært slik at hvert barn likevel ikke kan kreve mer enn 1 million hver i arv før testasjonsfriheten øker. Dette taket heves i ny lov, slik at hvert barn kan kreve 15 G – ca. 1,5 millioner kroner – hver, men aldri mer enn sin andel av to tredeler av det far eller mor etterlater seg», opplyser regjeringen.

– Beløpet vil også bli indeksregulert hvert år, som betyr at testators testasjonsfrihet begrenses ytterligere, mens livsarvingene sikres mer pliktdelsarv, sier Incedursun.

En annen endring i arveloven er at avkortning ikke lenger kan bestemmes lenge etter at den økonomiske gaven er gitt.

– Da blir det et vilkår at avkortning er satt som en betingelse for gaven. Dette betyr at du ikke senere kan bestemme at en allerede gitt gave av økonomisk verdi skal komme til avkortning, sier Incedursun.

Les mer om avkortning her: Denne arve-praten må dere ta før nyttår

– Den nye arveloven som trer i kraft fra årsskiftet gir imidlertid ikke samboere større arverettigheter enn i dag. Det betyr at det fortsatt er behov for testament for at samboer uten felles barn skal arve, sier Gundersen.

Les mer om samboeres arverettigheter: Advarer før ny arvelov

Avgiftskutt

1. desember ble regjeringen og Frp enige om et statsbudsjett for 2021. Etter uker med forhandlinger ble det klart at Frp hadde forhandlet gjennom avgiftskutt på enkelte varer flere drar til Sverige for å kjøpe.

– Mange avgifter øker med forventet inflasjon på 3,4 til 3,5 prosent. Men det blir store avgiftskutt på grensehandelsvarer. Avgiften på sjokolade og sukkervarer forsvinner og avgiften på alkoholfrie drikkevarer blir halvert, sier Gundersen.

Avgiften på snus blir redusert med 25 prosent og avgiften på øl og vin går ned med 10 prosent.

– Mye tyder på at prisen på en snusboks går ned med om lag 10 kroner, mens en halvliter brus blir rundt 5 kroner billigere. Prisen på en halvliter øl går ned med 1,50 kroner, sier Gundersen.

Om det ikke blir like lave priser i norske butikker som i Sverige, betyr det i alle fall at det blir mindre lønnsomt enn før å handle over grensen.

– Det betyr billigere varer også for de som bor langt unna grensen, og kanskje flere arbeidsplasser innen varehandel i Norge på grunn av mindre handelslekkasje, sier Gundersen.

BSU

I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen innført at personer som allerede eier en bolig ikke skal lenger få fradrag i skatten gjennom sparing i BSU.

– Med andre ord blir den gunstige ordningen strammet inn for de under 34 år som har klart å komme seg inn på boligmarkedet. Dermed vil de som ikke har fylt opp BSU-kvoten på 300.000 kroner, tape flere tusen kroner i skattefradrag, sier Incedursun.

Samtidig øker det årlige sparebeløpet i BSU fra 25.000 kroner til 27.500 kroner, slik at de som er utenfor boligmarkedet kan spare mer.

– Dermed øker også det maksimale skattefradraget fra 5.000 til 5.500 per år. Totalt sparebeløp står fast på 300.000 kroner, slik at det nå vil ta cirka 11 år å fylle opp BSU-kontoen ved maksimal sparing, mot 12 år før, sier Gundersen.

Familie

I statsbudsjettet er det klart at barnetrygden for barn opp til fylte seks år øker med 300 kroner i måneden fra 1. september 2021.

– Det vil gi en årlig økning på 3600 kroner per barn. Denne økningen kan bety mye for småbarnsfamilier med lav inntekt, sier Incedursun.

Gundersen sier mødre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger i 2021 skal få en engangsstønad på 90.300 kroner - en økning fra 84.720 kroner.

– Maksimalprisen i barnehagene øker fra 3.135 kroner til 3.230 kroner per måned, sier Gundersen.

Etter at Frp forhandlet med regjeringen, skal enslige minstepensjonister få økt sin pensjon med 5000 kroner.

– Det er viktig at de som har dårlig råd løftes. Uførepensjonister som bor alene har lavere inntekter og ofte mindre formue enn de som er gift eller samboere. Så dette er et steg i riktig retning, sier Incedursun.

Endringen gjelder fra 1. juli, og derfor vil pensjonistene kun få 2500 kroner mer i 2021.

Elbil-utgift

I 2021 blir det dyrere å ha elbil, når regjeringen innfører en trafikkforsikringsavgift (årsavgift) for elbiler på 2062 kroner. Elbileiere har tidligere sluppet hele årsavgiften.

- Elbil-bilistene skal endelig begynne å betale bilavgifter. Ikke like mye som for bensin- eller dieselbiler, men nå må de ut med et par tusen kroner i året. Det tror jeg oppleves rettferdig av de fleste, og på høy tid av mange, sier Gundersen.

Noe annet som blir dyrere er kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, når det i 2021 ilegges en merverdiavgift på 25 prosent.

– Dette har tidligere hatt unntak for merverdiavgift. Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige, skal fortsatt være unntatt fra merverdiavgift, sier Incedursun.

Skatt

Alle som har inntekt mellom 0 og 1 million kroner, får i gjennomsnitt et skattekutt på mellom 200 og 800 kroner, forteller Incedursun.

– Har du for eksempel en inntekt på 500.000 kroner, får du skattekutt på cirka 500 kroner. Har du inntekt på over 1 million, vil du i gjennomsnitt få 3400 kroner i skattelette. Med andre ord får alle redusert skatt, men de med høyest inntekt får mest i skattekutt, sier Incedursun.

I 2021 gjøres det noen endringer i hvor mye som må skattes av fritidsboliger og dyre boliger.

– Eier du en primærbolig - altså boligen du selv bor i - med verdi over 15 millioner kroner, vil verdsettelsesrabatten reduseres fra 75 til 50 prosent for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, sier Incedursun.

Dette kan gi en økning i formuesskatten til de som eier dyre boliger.

De som sparer i aksjer og aksjefond får derimot større formuesrabatt enn før, sier Gundersen.

– Rabatten øker fra 35 til 45 prosent av markedsverdien, slik at formueskatten går ned.

Ingen lønnsfest

Frikortgrensen økes fra 55.000 kroner til 60.000 kroner, som betyr at alle inntekter opp til 60.000 kroner blir skattefrie.

I 2020 har styringsrenten blitt satt ned til null, og dermed er også boliglånsrentene lave. Det er ventet at renta vil forbli lav en god stund framover, og kanskje gjennom hele 2021.

– Det betyr lavere renteutgifter for deg, men også lavere rentefradrag. Derfor er det viktig å sjekke skattekortet og påse at det ikke er ført opp for høye renteutgifter. Gjør du ikke det, risikerer du baksmell på skatten i 2022, sier Gundersen.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 anslår regjeringen en årslønnsvekst på 2,2 prosent.

– Men, det er ingen grunn til å juble, ettersom konsumprisveksten (KPI) er anslått til 3,5 prosent. Tar du lønnsvekst minus prisvekst, får du en reallønnsvekst som ender på minus, sier Incedursun, og utdyper:

– Legger vi regjeringens anslag til grunn, får du en negativ reallønnsvekst på 1,3 prosent neste år. Dette betyr at prisene på varer og tjenester stiger mer enn lønningene. Med andre ord får du redusert din kjøpekraft.

Relatert